3D-printer sparer miljø og lommebok
En student 3D-printet nye håndtak til brannskapene. Da slipper NTNU å skifte hele skapet.
Brannskap med brannslanger finner du overalt på NTNU. En del av disse begynner å bli gamle.
Det høres litt rart ut, men når et lite plasthåndtak ryker på et sånt gammelt brannskap, som de ofte gjør, kan du ikke lenger bare kjøpe og bytte ut håndtaket. Da må du skifte ut hele skapet.
Det tok Hilmar Nypan Claes bare en halvtime å modellere håndtaket sånn at en kopi kunne printes ut. Foto: Steinar Brandslet, NTNU
Snakk om bortkastet for både miljø og lommebok.
Men nå har studenter og ansatte i samarbeid funnet en løsning. Universitetet sparer både penger og miljø ved å 3D-printe ut håndtak selv til brannskapene. Da slipper du nemlig å skifte hele skapet.
– Vi har cirka 200 brannskap av den gamle sorten rundt omkring på våre bygg. Et nytt skap ligger på cirka 10.000 kroner. I tillegg kommer demontering og nymontering på 5000 til 10.000 kroner. Hvis vi kan få printet ut nye håndtak til 450 kroner, blir det en bra besparelse, sier avdelingsingeniør Annar Brun ved Seksjon for teknisk drift ved NTNU.
Lys idé
Brun fikk ideen til løsningen da han hørte at det ikke lenger gikk an å kjøpe håndtakene løst. Dette måtte de da kunne finne en løsning på selv? En slektning hadde en 3D-printer som han hadde sett fungerte fint, og det har jo NTNU også flere av. Kunne de ikke printe ut håndtakene selv?
Universitetet har ansatt flere vitenskapelige assistenter ved verkstedet. Den som fikk oppgaven var Hilmar Nypan Claes.
– Teknisk drift tok kontakt. De hadde et håndtak med seg, sier Nypan Claes.
Han synes det var en morsom oppgave. Men direkte vanskelig kan det ikke ha vært. Det tok Nypan Claes bare en halvtime å modellere håndtaket sånn at en kopi kunne printes ut.
- Les også: Gründere kommer ofte fra NTNU
Annar Brun og Hilmar Nypan Claes fikset nye håndtak ved å samarbeide. Foto: Steinar Brandslet, NTNU
Testet i praksis
En testversjon av håndtaket ble installert i et brannskap i Gamle fysikk som de teknisk ansatte passerer ofte.
– Vi dro litt i håndtaket hver gang vi passerte det, flirer Brun. Det ble gjerne til å åpne og lukke skapet fem-seks ganger for hver passering.
Den første testversjonen greide ikke påkjenningene. Men Nypan Claes satte inn en stålforsterkning, og skiftet plasttype fra PLA til PETG. Det nye håndtaket fungerte akkurat som det skulle.
– Nå har vi bestilt og fått 20 håndtak, sier en fornøyd Brun.
Om NTNU slipper å bytte ut skapene når håndtakene ryker, har det så klart flere fordeler enn de rent økonomiske. Det viser at det er mulig å finne løsninger når folk fra ulike fagfelt samarbeider.
– Miljøet spares, vi sparer ressurser fra å gjøre jobben med å bytte skap, vi får brukt egenutviklet teknologi og studentene får en oppgave, sier fagleder VVS Trond Haugen ved Seksjon for teknisk drift.
