I kjølvannet av NRK-serien «Team Pølsa» er det samlet inn over 19 millioner kroner til forskning på barnedemens. Hvordan skal pengene brukes? Hvordan foregår forskningen og hvor lang tid kan det ta å finne en kur?
Ennå har vi ingen godkjent generell kur for enterovirus. Men forsøk i Norge virker lovende.
Til tross for flittige målinger vet man fremdeles for lite om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mener forsker.
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Nedsatte evner til å gå raskt, løpe eller hoppe kan forklare noe av sammenhengen mellom å være født for tidlig og være i mindre fysisk aktivitet.
Mikrotrening er blitt vinterens store snakkis: Effektiv fysisk aktivitet i små doser gir store helsegevinster både for den som trener og for samfunnet som helhet, understreker forskerne.
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
Unge voksne med ulike utfordringer gjøre ekstreme ting de aldri hadde trodd de var i stand til. Hva er det som skjer med dem under oppholdet?
For tidlig fødte er mer utsatt for å dø av trafikkulykker, selvmord og rus som unge voksne, viser en ny nordisk studie. Et overraskende funn er at særlig premature kvinner har en tydelig økt risiko for å dø i selvmord.
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
Fedme og hormonforstyrrelsen PCOS kan gi helseproblemer i neste generasjon.
Kvinner med bekkenbunnplager avstår oftere fra sex enn andre. Én gruppe avstår fire ganger så ofte som gruppen med minst plager.
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.
Vi må ha veldig gode grunner for å drepe med dødshjelp. At de har bestemt det selv, er ikke en god moralsk grunn.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.
Nobelpris var ikke målet. Ikke bare å løse Alzheimergåten heller. Moser og Moser sikter høyere enn det.
En ny studie viser tydelige kjønnsforskjeller: Nær familie er viktig for jenter med selvmordstanker. For gutter gir aktiviteter som sport, fritidsaktiviteter eller andre hobbyer spesielt god beskyttelse.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Nær alle er einige om at det er gunstig å ha den same fastlegen over tid. Men er det farleg for deg, om fastlegen din flytter eller pensjonerer seg?
Forskere søker etter markører som kan avsløre risiko for hjerteinfarkt før pasienten blir syk. Bittesmå mikro-RNA og undergrupper av kolesterol kan være løsningen.
Når bakterien oppdager skader på arvestoffet, sender den ut et SOS-signal som gjør at forsvaret prioriteres.
