Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Fysikere har funnet et materiale som kan bli svært så nyttig innenfor kvanteteknologi. Leire.
Kosmisk stråling inneholder av og til enorme mengder energi. Men vi aner ikke hvorfor eller hvor denne strålingen kommer fra. Eller kanskje gjør vi det nå?
Fysiker Sol Jacobsen fra QuSpin er tildelt en høythengende pris.
Om bare elkjøretøy var lettere, ville de vært mer energieffektive også. Det vil selvsagt forskere få til. Med aluminium.
Du trenger ingen fakir for å ligge på en spikermatte. Men det er veldig praktisk å ha en fysiker tilgjengelig.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
Om magnoner, Bose-Einstein-kondensater og skikkelig flinke folk.
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Forskere har funnet frem til en metode som identifiserer bakterier enkelt, billig og mer presist enn før. Da kan vi også bruke mindre antibiotika.
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
Økt samarbeid mellom norsk industri og universiteter innenfor kvantefysiske sensorer er en vinn-vinn situasjon for samfunnet. Slike sensorer kan gi nye muligheter innen for eksempel mineralutvinning og landbruk.
Nanoteknologi kan gi mer effektiv behandling av pasienter med bukhinnekreft.
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.
Nøytronstjerner er de sorte hullenes småsøsken, og noe av det mest ekstreme i universet. Det europeiske forskningsrådet gir professor Manuel Linares 20 millioner for å jakte på dem.
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
