Slik kan vi unngå kø i strømnettet
Norge trenger mer strøm, og nettet må bygges kraftig ut. Men hvor mye og hvor raskt? Stian Backe og kollegene hans viser hvordan monstermaster og dyr nettutbygging kan utsettes.
Norge trenger mer strøm, og nettet må bygges kraftig ut. Men hvor mye og hvor raskt? Stian Backe og kollegene hans viser hvordan monstermaster og dyr nettutbygging kan utsettes.
Forskerne lærer pakkemaskinen hva som er opp og ned på en snacksgulrot. Programmet kjøres på en liten, lokal pc – ikke på enorme servere i en sky langt unna. Målet: Å pakke kjapt, billig og pent – så vi som forbrukere fristes av kortreist, sunn snacks.
Forsvaret vil ha lokal mat. Bøndene vil levere. Men regelverk, rammeavtaler og manglende logistikk stopper maten på vei til soldatene.
Vanligvis er laksen stille. Men når den blir stresset, lager den en rar klikkelyd. Forskerne vet ikke hvordan. Så spesiell er lakseklikkingen at forskerne ikke engang vet om de lager lyden med hodet eller – ja, den andre enden.
Kunstig intelligens gir gode svar om mental helse. Unge opplever at ChatGPT til og med svarer bedre enn fagfolk i helsevesenet.
Forskere har bygd en drone som går på hydrogen. Det gir oss mulighet til å fikse strømbrudd raskere og erstatte farlige helikopteroppdrag.
En ny og KI-basert lydmåler kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik. Slikt er det vanskelig å få kunstig intelligens til å forstå.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
De vil ikke, kan ikke, eller får ikke. En av fem står utenfor arbeidslivet eller skole. Maleren Krystyna Donchenko og forskeren Solveig Osborg Ose er blant dem som viser at det er mulig å snu utviklingen.
Etter fem år går garantien for nybygg ut – og da dukker skadene opp. Og da sitter du som kjøper med problemet. Nå mener SINTEF-forsker at garantitiden bør dobles.
Hvor ren må egentlig klimagassen CO₂ være for at den ikke skal skape trøbbel under transport og lagring?
Bier gjør mer enn bare å bestøve planter. De er også naturens egen varsellampe. Med sensorer i kubene ser forskerne når biene trenger hjelp med å gjøre jobben sin.
I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.
Når katastrofen har rammet, kommer en liten, robot for å redde liv. Forskerne kaller den «smurf». Den bruker øyne, ører og nese til å finne overlevende i sammenraste bygninger.
Billigere understell skal gjøre bunnfast havvind billigere. – Det lureste for Norge er å starte med det vi kan, sier SINTEF-forsker.
Med immunterapi kan kreftpasienter bli helt friske. Nå jakter forskere på den perfekte immuncellen ved hjelp av en helt spesiell robot. Det har ingen gjort før.
Denne asfalten ble laget helt uten nye, fossile råvarer. Men er den brukbar? Det skal Lillian Uthus Mathisen finne ut. Foreløpig ser det bra ut.
39 mennesker mistet livet på sjøen i fjor – dobbelt så mange som i 2020. Forskerne har utviklet en digital plattform som skal kutte ulykkestallene. Nå er den ute av drift fordi det mangler penger.
Gamle rør, tettere mellom husene og mer styrtregn. Det gjør at du må være forberedt på at badevannet blir dårligere – særlig i byer og tettsteder.
I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.
De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.
Den norskutviklede kula finner mer plass i kraftlinja. Det gjør også at nettselskapene kan slippe å bygge nye, dyre og omstridte kraftlinjer.
Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Flere kan klare seg uten å kjøre så mye bil, men da må boligområdene planlegges slik at det blir enklere. Astrid Bjørgen har forsket på hvordan.
To sekunder med oppmerksomheten rettet mot noe annet enn trafikken, dobler faren for ulykker. Navigasjon på skjerm utfordrer oss mest.
Løsningen har vist seg å kutte over 95 prosent av klimagassutslippet – og nå har forskere funnet ut at betongen holder.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Brillene forteller deg hva du skal gjøre, sjekker at det blir riktig og passer på at du ikke blir for sliten. Framtidas fly er blant produktene som skal lages ved hjelp av ny teknologi fra Norge.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.