Mindre og spesialisert – KI blir noe helt annet enn ChatGPT
I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.
I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.
Når katastrofen har rammet, kommer en liten, robot for å redde liv. Forskerne kaller den «smurf». Den bruker øyne, ører og nese til å finne overlevende i sammenraste bygninger.
Billigere understell skal gjøre bunnfast havvind billigere. – Det lureste for Norge er å starte med det vi kan, sier SINTEF-forsker.
Med immunterapi kan kreftpasienter bli helt friske. Nå jakter forskere på den perfekte immuncellen ved hjelp av en helt spesiell robot. Det har ingen gjort før.
Denne asfalten ble laget helt uten nye, fossile råvarer. Men er den brukbar? Det skal Lillian Uthus Mathisen finne ut. Foreløpig ser det bra ut.
39 mennesker mistet livet på sjøen i fjor – dobbelt så mange som i 2020. Forskerne har utviklet en digital plattform som skal kutte ulykkestallene. Nå er den ute av drift fordi det mangler penger.
Gamle rør, tettere mellom husene og mer styrtregn. Det gjør at du må være forberedt på at badevannet blir dårligere – særlig i byer og tettsteder.
I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.
De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.
Den norskutviklede kula finner mer plass i kraftlinja. Det gjør også at nettselskapene kan slippe å bygge nye, dyre og omstridte kraftlinjer.
Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Flere kan klare seg uten å kjøre så mye bil, men da må boligområdene planlegges slik at det blir enklere. Astrid Bjørgen har forsket på hvordan.
To sekunder med oppmerksomheten rettet mot noe annet enn trafikken, dobler faren for ulykker. Navigasjon på skjerm utfordrer oss mest.
Løsningen har vist seg å kutte over 95 prosent av klimagassutslippet – og nå har forskere funnet ut at betongen holder.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Brillene forteller deg hva du skal gjøre, sjekker at det blir riktig og passer på at du ikke blir for sliten. Framtidas fly er blant produktene som skal lages ved hjelp av ny teknologi fra Norge.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
Solenergi er bra for kloden – men solcellene er ikke så klimavennlige som de burde være. Martin Bellmann tar restene fra produksjonen og lager nye solceller av dem. – Det er svart gull, sier han selv.
Batterier skal gjøre verden grønnere, men de begynner livet som energikrevende miljøsvin. Forskere i SINTEF har klart å lage batterier både billigere, enklere og med mye lavere energiforbruk.
Supervarme varmepumper er ikke bare for idealistene lenger. Nå står bedriftene i kø for å lære mer. Det hjelper på mer enn klimaregnskapet.
Synes du argumentene mot å ta Covid-vaksine høres gode ut? Her går forskerne gjennom 20 påstander om vaksine og koronavirus og forteller hva vitenskapen sier.
Supertynne metallmembraner separerer hydrogen raskere enn alle andre metoder. 20 år etter at SINTEF fikk det første patentet, står selskapene i kø for å bruke løsningen.
Du slipper å bli liggende på sykehus i flere uker bare fordi du trenger intravenøs medisin.
– Hovedmålet er bedre livskvalitet for pasientene, sier SINTEF-forsker Silje Bøthun.
I dag kan det ta mange måneder å finne ut hvor mye medisin du trenger. Men med nye metoder for persontilpasset medisinering kan legene treffe blink på første forsøk.
Når du er ferdig med å lese dette, har du gjort et datasenter litt varmere. Men du har også lært hvordan den varmen kan brukes til noe fornuftig i stedet for å bli dumpet rett i fjorden.
Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF. Nå kan næringslivet skrive under på en tipunktsliste for å forplikte seg til mer sirkulær forretningsdrift.
De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.
Det er faktisk mulig å gjøre den norske prosessindustrien utslippsfri innen 2050. Men det blir hverken enkelt eller billig. Dessuten trengs det mye grønn energi og store mengder trær og andre planter.
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.