Når ulykken er ute, kan materialene i bilen, båten eller bygget du befinner deg i bety forskjellen på liv og død. Skal vi oppnå best mulig beskyttelse, må vi vite mest mulig om hvordan for eksempel aluminium oppfører seg.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Både kapasiteten og punktligheten i tog-Norge vil øke, om matematiske modeller tas i bruk.
Snart er det vår, men fortsatt kan vi få snø på veiene. Et omstridt hjelpemiddel er salting. Salt er dårlig for miljøet og kan føre til rust på kjøretøy. Men vi kan bruke mindre salt uten at veiene blir mindre trygge.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Snart skal prototypen for verdens første førerløse ferge være ferdig utviklet i Trondheim. Forskerne melder om stor interesse og øyner et teknologieventyr.
Krav om detaljert dokumentasjon kan ødelegge for godt utført arbeid og gå ut over sikkerheten, mener forsker som har studert internasjonal sikkerhetsstyring i sjøfarten.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
Når rullebanen til flyplassen ligger på 72 grader sørlig bredde og mer enn 4000 kilometer fra nærmeste storby, er det best å holde den i topp stand. Men i Antarktis, hvor de fleste rullebanene er laget av is, kan hull være et stort problem.
Forskerne har sett i “krystallkula”. Her er teknologitrendene som vi påvirke framtidas transportsystemer.
Det er fullt mulig å basere hurtigbåtsambandet mellom Trondheim og Brekstad/Kristiansund på nullutslipps-drivstoffet hydrogen, konkluderer fersk rapport.
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Modelltestene av verdens første selvkjørende og elektriske containerskip foregår akkurat nå i Skipsmodelltanken. Om halvannet år skal skipet være klart til sjøsetting.
Små satellitter brukes i dag først og fremst til å overvåke norske havområder. Men bruksområdet vil øke og Norge har kunnskap til å utnytte forretningsmulighetene dette gir, mener forsker.
Norge satser på å være først ute med å ta i bruk ubemannede skip. Det vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.
Nå blir det vanskeligere å lure seg forbi passkontrollen. Forskere fant en måte å gjenkjenne folk på blodårene i fingrene. Det gir sikrere identifisering.