Universets største bølger ga to nobelpriser
Gigantiske gravitasjonsbølger beveger seg gjennom verdensrommet. Kanskje kan de en dag gi oss svaret på et av de store, uløste mysteriene innenfor fysikk og kjemi.
Gigantiske gravitasjonsbølger beveger seg gjennom verdensrommet. Kanskje kan de en dag gi oss svaret på et av de store, uløste mysteriene innenfor fysikk og kjemi.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Professor Ivar Ståle Ertesvåg svarar på spørsmålet du ikkje visste du trengte svar på. Det lengste svaret overraskar kanskje.
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Alle vet hva friksjon er, men den er vanskelig å beskrive. Forskere har gjort en eldgammel, men vanlig modell lettere å bruke på nanoskala — ved å gjøre den mer komplisert.
Du har sikkert erfart at kjelen med pasta koker over i det øyeblikket du ser en annen vei. Men kan kjerringrådet om at en tresleiv over kjelen hindre at det koker over? Vi har spurt forsker og bobleekspert Kristian Etienne Einarsrud.
Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Han løste et 127 år gammelt problem. I teorien. Fem år etterpå viser praktiske forsøk at han hadde rett.
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Forskning i Norge bidrar til at aluminium kan brukes i alt fra biler til glidelåser.
Forskningen kan gi oss bedre medisinsk utstyr, bedre overvåking av miljøet, flere mediekanaler. Og kanskje bedre solcellepaneler.
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
Bruker du el-sykkel på vinteren? Her er noen råd for å unngå at batteriet lader seg ut for fort.
Tilsynelatende burde alt ha blitt til lys. Isteden finnes du og jeg og alt annet. Men fysikerne vet ikke hvorfor.
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.