Det gåtefulle X og cellene dine
Når cellene dine skal dele seg, legger arvestoffet seg i en slags X-form. Hvorfor og hvordan?
Når cellene dine skal dele seg, legger arvestoffet seg i en slags X-form. Hvorfor og hvordan?
Til tross for flittige målinger vet man fremdeles for lite om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mener forsker.
I Afrika sør for Sahara koker de aller fleste fremdeles maten ved hjelp av ved. Det finnes gode, enkle og billige komfyrer, men ved forblir viktigst. Hvorfor?
Hvor sikre kan vi være på at USA vil gjøre en ny innsats for verden hvis en fugleinfluensa-pandemi treffer oss i morgen?
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Unge voksne med nedsatt arbeidsevne hadde god nytte av fire uker med tverrfaglig og døgnbasert rehabilitering. Stikkord: individuell tilpasning og et støttende fellesskap.
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Nedsatte evner til å gå raskt, løpe eller hoppe kan forklare noe av sammenhengen mellom å være født for tidlig og være i mindre fysisk aktivitet.
Norske kommuner vil trenge mange flere omsorgsplasser for personer med demens i årene som kommer. Hvordan bør disse utformes?
Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.
Mikrotrening er blitt vinterens store snakkis: Effektiv fysisk aktivitet i små doser gir store helsegevinster både for den som trener og for samfunnet som helhet, understreker forskerne.
Norske forskere jobber med å utvikle utstyr som skal oppdage biomarkører i pusten. Dette kan bidra til å oppdage symptomer som KOLS raskere, og endre livet til millioner av mennesker som lider av sykdommen.
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.
Forskningen gir håp for dem som er rammet av blodkreftvarianten KML. De kan få rett medisin raskere.
For tidlig fødte er mer utsatt for å dø av trafikkulykker, selvmord og rus som unge voksne, viser en ny nordisk studie. Et overraskende funn er at særlig premature kvinner har en tydelig økt risiko for å dø i selvmord.
Brannkonstabler driver hardt fysisk arbeid samtidig som de utsettes for stor varmepåkjenning. Nå vet vi mer om hva som skjer med temperaturen i kroppen under en røykdykkerinnsats.
Noen kommuner velger å legge tjenestene sine ut på anbud. Men hovedgrunnen er ikke nødvendigvis å spare penger.
I dag blir prøvene du tar hos legen analysert i et laboratorium. Og det kan drøye før svaret er klart. Nå kommer laboratorier som ikke er større enn et betalingskort og gir svar på flekken.
Pasienter med multippel sklerose (MS) og Parkinson kan bli bedre om de trener med høy intensitet, fordi det aktiverer nervesystemet og gir økt styrke. Nå utvikler forskere en app som skal gjøre treningen mer effektiv på hjemmebane – med telefonen som personlig trener.
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
Frivillige yter stadig oftere omsorg når familie og det offentlige ikke kan gi nok. Men hvor nær hverandre bør hjelperen og den som blir hjulpet komme?
Fedme og hormonforstyrrelsen PCOS kan gi helseproblemer i neste generasjon.