Nye funn kan gi bedre behandling mot blodkreft
Forskningen gir håp for dem som er rammet av blodkreftvarianten KML. De kan få rett medisin raskere.
Forskningen gir håp for dem som er rammet av blodkreftvarianten KML. De kan få rett medisin raskere.
For tidlig fødte er mer utsatt for å dø av trafikkulykker, selvmord og rus som unge voksne, viser en ny nordisk studie. Et overraskende funn er at særlig premature kvinner har en tydelig økt risiko for å dø i selvmord.
Brannkonstabler driver hardt fysisk arbeid samtidig som de utsettes for stor varmepåkjenning. Nå vet vi mer om hva som skjer med temperaturen i kroppen under en røykdykkerinnsats.
Noen kommuner velger å legge tjenestene sine ut på anbud. Men hovedgrunnen er ikke nødvendigvis å spare penger.
I dag blir prøvene du tar hos legen analysert i et laboratorium. Og det kan drøye før svaret er klart. Nå kommer laboratorier som ikke er større enn et betalingskort og gir svar på flekken.
Pasienter med multippel sklerose (MS) og Parkinson kan bli bedre om de trener med høy intensitet, fordi det aktiverer nervesystemet og gir økt styrke. Nå utvikler forskere en app som skal gjøre treningen mer effektiv på hjemmebane – med telefonen som personlig trener.
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
Frivillige yter stadig oftere omsorg når familie og det offentlige ikke kan gi nok. Men hvor nær hverandre bør hjelperen og den som blir hjulpet komme?
Fedme og hormonforstyrrelsen PCOS kan gi helseproblemer i neste generasjon.
Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.
Nå er SINTEF-forskere i gang med å måle helseeffektene av å gå, sykle og kjøre elsparkesykkel til jobb. Oppdragsgiver er Statens vegvesen.
Kvinner med bekkenbunnplager avstår oftere fra sex enn andre. Én gruppe avstår fire ganger så ofte som gruppen med minst plager.
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.
Er du bitt av løpebasillen? Da har du kanskje lurt på akkurat dette spørsmålet. Her får du svar.
Vi må ha veldig gode grunner for å drepe med dødshjelp. At de har bestemt det selv, er ikke en god moralsk grunn.
Nanomedisin med gassbobler har vist seg å være en unik måte å transportere cellegift inn i lungene til kreftpasienter. Metoden gjør presis og konsentrert behandling mulig – og hindrer samtidig en rekke bivirkninger fordi den bare virker lokalt.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA, budbringermolekylet som på rekordtid har blitt et våpen mot svært mange sykdommer. Høy kvalitet i dette leddet er helt avgjørende for denne typen medisiner.
Nevroforsker Nancy Kanwisher fant et område i hjernen som er viktig for å identifisere ansikter. Nå er hun vinner av Kavliprisen i nevrovitenskap.
Afghanistanveteraner flest greier seg fint. Men noen sliter. Sinne er hovedproblemet, ikke PTSD.
Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.
Nobelpris var ikke målet. Ikke bare å løse Alzheimergåten heller. Moser og Moser sikter høyere enn det.
En ny studie viser tydelige kjønnsforskjeller: Nær familie er viktig for jenter med selvmordstanker. For gutter gir aktiviteter som sport, fritidsaktiviteter eller andre hobbyer spesielt god beskyttelse.