Smarte grep for å redusere strømregningen
Ville du velge å justere strømforbruket ditt, om du fikk et varsel på mobilen din om de dyreste timene neste dag? Forskning viser at god informasjon kan påvirke strømforbruket vårt.
Ville du velge å justere strømforbruket ditt, om du fikk et varsel på mobilen din om de dyreste timene neste dag? Forskning viser at god informasjon kan påvirke strømforbruket vårt.
Strømforsyningen i Norge er i dag svært pålitelig, men står overfor nye utfordringer. For å sikre at vi har kontroll på forsyningssikkerheten har vi tre råd til norske politikere.
En smart løsning kan ta vare på spillvarme som i dag bare sløses bort, og samtidig gi oss rent drikkevann.
Om magnoner, Bose-Einstein-kondensater og skikkelig flinke folk.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre strategier for å løse problemet.
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
Har strømeksporten virkelig skylda for høye strømpriser? Sannheten er nok mer komplisert enn det.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
NTNU har testet et system for å forutse oppvarmingsbehovet på campus Gløshaugen. Testen viser at vi kan spare mer der vi allerede bruker overskuddsvarme.
Det forskes på å få til mer energieffektive varmepumper. En ny type mer energieffektiv varmepumpe er klar til testing ved NTNU. Målet er at den kan anvendes til å gjenvinne overskuddsvarme fra industrien.
Ved å forutsi det faktiske oppvarmingsbehovet i et bygg kan man spare mye energi.
Ny norsk teknologi fjerner et helt trinn i produksjonen av bildeler. Det gjør bilene våre grønnere, billigere og kjappere å produsere.
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Solenergi er bra for kloden – men solcellene er ikke så klimavennlige som de burde være. Martin Bellmann tar restene fra produksjonen og lager nye solceller av dem. – Det er svart gull, sier han selv.
Det er fullt mulig å drifte ventilasjonsanlegg slik at de både gir godt inneklima og god energiøkonomi i skoler.