Kongen åpnet nytt demensforskningssenter i Trondheim

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og er en av vår tids største folkehelseutfordringer. De som får demenssykdom, og pårørende, opplever store lidelser.

Nå er krefter fra flere hold samlet i ett senter i Trondheim, for å finne ut hvorfor folk får disse sykdommene, og forhåpentligvis, i det lange løp, finne måter å behandle dem på.

Dette er partene som går inn i det nye senteret, Nasjonalforeningens demensforskningssenter:

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kavli-instituttet ved NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU og St. Olavs Hospital.

 Sammen blir de et kraftsenter for demensforskning, opplysning og samfunnspåvirkning.

Fra nobelprisvinnere til banebrytende Alzheimer-forskning

Initiativet gjør det mulig å bygge bro fra nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Mosers grunnleggende hjerneforskning – til banebrytende forskning på Alzheimers sykdom og andre demenslidelser her i Norge.

Målet til det nye senteret er altså å forstå mekanismene som gir opphav til demenssykdom, og å utvikle effektive diagnoser, behandlingsformer og medisiner mot sykdommen. 

Demens er i dag den sykdommen som koster samfunnet mest.

– Vi ser at vår grunnforskning på tidssans, stedsans og hukommelse er relevant for å forstå Alzheimer, og dermed komme nærmere å finne måter både å kurere og forhindre sykdommen på. Med Nasjonalforeningen for folkehelsen med oss på laget, er forbindelsen til pårørende og pasienter trygt ivaretatt, sier professor Edvard Moser, ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap, NTNU.

Fra åpningen av det nye senteret. Fra venstre: styreleder Bjarne Foss, professor May-Britt Moser, profesor Edvard Moser, rektor Tor Grande, HM Kong Harald, Nasjonalforeningens generalsekretær Bo Gleditsch, senterleder Asgeir Kobro-Flatmoen, senterleder Gøril Rolfseng Grøntvedt og statsråd Sigrun Aasland. Foto: Einar Mæland Jensen VIS MER

Tett lokalisering en stor fordel

Professor May-Britt Moser ved samme institutt understreker hvor viktig det er med samlokalisering av de forskjellige forskningskreftene. 

– Forskning er ikke bare å sitte for seg selv som en Einstein og løse formler. Det krever en stor grad av kreativitet, og trene mangfold i tilnærminger, diskusjon og kommunikasjon. Det har vi nå med dette laget, som befinner seg i umiddelbar nærhet av hverandre her i Trondheim, sier hun. 

– De aller fleste av oss kommer på en eller annen måte i nærkontakt med Alzheimers sykdom. Jeg kjenner derfor på en stolthet når fremragende grunnforskning ved NTNU når helt ut til klinikk i form av bedre diagnosemetoder, sier Bjarne Foss, som er styreleder for Nasjonalforeningens demensforskningssenter. 

Presse var til stede da det nye senteret ble åpnet. Bildet viser professorene Edvard og May-Britt Moser. Foto: Einar Mæland Jensen VIS MER

Gir store lidelser og koster mye

Demens er i dag den sykdommen som koster samfunnet mest. Den rammer mange, påfører syke og pårørende store lidelser, og koster samfunnet store summer. Likevel finnes det ennå ingen kur. Norge – og spesielt forskningsmiljøet i Trondheim – står i front internasjonalt, og vi har store forhåpninger til det videre arbeidet. 

– Tidligere ble demenssykdom i stor grad oppfattet som en naturlig del av aldringsprosessen.

 Forsker Asgeir Kobro-Flatmoen er senterleder ved Nasjonalforeningens demensforskningssenter. Han er opptatt av at dette er et senter til beste for fellesskapet.  

– Dette er jo et samfunnsoppdrag – det er noe vi må stå sammen om. Vi er helt avhengige av at samfunnet ønsker at vi gjør det. At noe skal skje avhenger av at grasrota er med, både for å hjelpe de som er syke nå, og for å støtte den forskningen som kreves for at nye generasjoner skal slippe å få det samme, sier Kobro-Flatmoen som er ansatt ved NTNUs Kavliinstitutt for nevrovitenskap.

Demenssykdommer tidligere sett på som aldring

Gøril Rolfseng Grøntvedt er også senterleder og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Hun jobber med klinisk forskning, og har tett kontakt med demens-pasienter.

– Tidligere ble demenssykdom i stor grad oppfattet som en naturlig del av aldringsprosessen. Det medførte at forskningen på området utviklet seg langsommere enn for mange andre sykdommer.

– I dag er det heldigvis mer oppmerksomhet rundt demenssykdommer og det gis mer penger til denne type forskning. Dermed har vi mulighet til å komme mye lenger på kortere tid enn før, og det gir oss håp! 

Håp er også Nasjonalforeningens generalsekretær Bo Gleditsch opptatt av.  

– Dette samarbeidet, med så mange av de beste forskerne, gir håp til alle som er berørt av demens i dag og i framtiden, sier Gleditsch.  

• Les også: Moserekspedisjonen 
• Les også: Nytt radioaktivt legemiddel kan avdekke Alzheimers