En etikett kan fortelle deg at den spiselige maten du kaster hver dag tilsvarer en brødskive, en halv boks makrell og en teskje smør. Det utgjør nesten ti prosent av det daglig anbefalt inntak av karbohydrater, proteiner og fett.
Hvert år kaster vi rundt 216 000 tonn spiselig mat i Norge. Det er mat nok til å brødfø nesten en halv million mennesker. Plukk-analyser viser at 31 prosent av matsvinnet er rester fra måltider. Mens 22 prosent er frukt og grønnsaker. Å vite hva vi kaster mest av er nøkkelen til å kartlegge matsvinnets potensial som ernæring. Dataen kan hjelpe oss til å drive frem endring.
Hva skjer med matsvinn fra deg og meg?
Matsvinn fra husholdninger finns hovedsakelig i to søppelkontainere: kildesortert matavfall og restavfall.
Hvert år kildesorterer vi rundt 210 000 tonn matavfall og rundt 730 000 tonn restavfall. En tredjedel av matavfallet og en femtedel av restavfallet er spiselig mat. Spiselige deler av matavfallet kalles matsvinn.
Hva om maten din var merket slik?
Kildesortert matavfall sendes til biogassanlegg og omdannes til biogass, en blanding av karbondioksid og metan. Biproduktet, kjent som biorest, brukes ofte som jordforbedringsmiddel, og resirkulerer næringsstoffene fra matavfallet. Restavfallet sendes til forbrenningsanlegg for energigjenvinning.
Ifølge norsk avfallspolitikk er forbrenning den minst gunstige metoden for ressursutnyttelse etter deponering, som er forbudt i Norge for organisk avfallsfraksjoner siden 2009.
Ideelt sett bør alt matsvinn minimeres. Hvis det ikke er mulig må vi utnytte næringsstoffene fra ressursen på best mulig måte, for eksempel ved å bruke det som dyrefôr eller et substrat for insektoppdrett. Gjeldende regelverk forhindrer imidlertid denne praksisen.
Forbrukere, inkludert husholdninger, restauranter og offentlig sektor, står for 45 prosent av Norges årlige matsvinn som tilsvarer 500 000 tonn. Landbruk, inkludert både avlinger og husdyr, og matindustrien (basert på landbaserte matvarer) står hver for 20 prosent, mens detaljhandel, inkludert dagligvarebutikker og grossister, bidrar med 15 prosent.
Det holder ikke å bare kartlegge matsvinn i verdikjedens ulike ledd. Det er like viktig å forstå hvor og hvorfor det oppstår. Bare da kan vi redusere matsvinnet og utnytte ressursene bedre. Derfor er det viktig å finne ut om matsvinn består av for eksempel fisk, melk eller plantebaserte produkter og om det har blitt behandlet eller vært i kontakt med animalske produkter.
God informasjonsflyt er viktig
Det er lettere å spore matsvinn når det kommer fra matindustrien og detaljhandelen. God datakvalitet og sporbarhet fra industrien gjør det lettere å identifisere hvor og hvorfor matsvinn oppstår. Det legger til rette for utvikling og implementering av forebyggende tiltak.
Renere og bedre definerte matsvinnstrømmer gjør at det blir lettere å utnytte ressursene til for eksempel dyrefôr, i stedet for å bruke ressursen til energi.
Å øke matsvinnets verdi på forbrukernivå er spesielt utfordrende fordi spiselig mat kastes sammen med uspiselige deler som bein, fruktkjerner med mer. Vi har vektdata fra matavfall fordi det veies ved oppsamling og levering til biogass- eller forbrenningsanlegg.
I tillegg har vi sammensetnings-data per matkategori, som fisk og brød, fra plukkanalyser av avfallet. Analysene utføres manuelt, noe som kan føre til usikre data. Det er også en dyr prosess som vanligvis ikke kjøres hyppig nok. Derfor er det vanskelig å fange opp sesongbaserte trender. I Norge er det kun utført to landsdekkende matsvinnanalyser. De ble gjennomført i 2016 og 2020.
For å redusere matsvinn fra husholdningene og sikre at det brukes effektivt, bør vi prioritere å generere og analysere data bedre, sammen med utvikling av innovative teknologiske løsninger. Som forbrukere kan vi bidra direkte til å forhindre matsvinn som ellers kunne mettet 480 000 mennesker årlig.
Et lite skritt, som å fullføre den brødskiven med makrell, kan utgjøre en forskjell!
Referanser:
Statistics Norway. Quantities of food and beverages sold per person per year, by food groups (kg) 2018 [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://www.ssb.no/en/statbank/table/13692.
The International Platform of Insects for Food and Feed (IPIFF). IPIFF Guide on Good Hygiene Practices for European Union Producers of Insects as Food and Feed. 2024.
Stensgård A, et al. Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet. 2021.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).
Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics.
Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.
Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.
En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre.
Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.
Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.
Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.
Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker.
Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
Hvert år kaster vi rundt 216 000 tonn spiselig mat i Norge. Det er mat nok til å brødfø nesten en halv million mennesker. Plukk-analyser viser at 31 prosent av matsvinnet er rester fra måltider. Mens 22 prosent er frukt og grønnsaker. Å vite hva vi kaster mest av er nøkkelen til å kartlegge matsvinnets potensial som ernæring. Dataen kan hjelpe oss til å drive frem endring.
Hva skjer med matsvinn fra deg og meg?
Matsvinn fra husholdninger finns hovedsakelig i to søppelkontainere: kildesortert matavfall og restavfall.
Hvert år kildesorterer vi rundt 210 000 tonn matavfall og rundt 730 000 tonn restavfall. En tredjedel av matavfallet og en femtedel av restavfallet er spiselig mat. Spiselige deler av matavfallet kalles matsvinn.
Hva om maten din var merket slik?
Kildesortert matavfall sendes til biogassanlegg og omdannes til biogass, en blanding av karbondioksid og metan. Biproduktet, kjent som biorest, brukes ofte som jordforbedringsmiddel, og resirkulerer næringsstoffene fra matavfallet. Restavfallet sendes til forbrenningsanlegg for energigjenvinning.
Ifølge norsk avfallspolitikk er forbrenning den minst gunstige metoden for ressursutnyttelse etter deponering, som er forbudt i Norge for organisk avfallsfraksjoner siden 2009.
Ideelt sett bør alt matsvinn minimeres. Hvis det ikke er mulig må vi utnytte næringsstoffene fra ressursen på best mulig måte, for eksempel ved å bruke det som dyrefôr eller et substrat for insektoppdrett. Gjeldende regelverk forhindrer imidlertid denne praksisen.
Forbrukere, inkludert husholdninger, restauranter og offentlig sektor, står for 45 prosent av Norges årlige matsvinn som tilsvarer 500 000 tonn. Landbruk, inkludert både avlinger og husdyr, og matindustrien (basert på landbaserte matvarer) står hver for 20 prosent, mens detaljhandel, inkludert dagligvarebutikker og grossister, bidrar med 15 prosent.
Det holder ikke å bare kartlegge matsvinn i verdikjedens ulike ledd. Det er like viktig å forstå hvor og hvorfor det oppstår. Bare da kan vi redusere matsvinnet og utnytte ressursene bedre. Derfor er det viktig å finne ut om matsvinn består av for eksempel fisk, melk eller plantebaserte produkter og om det har blitt behandlet eller vært i kontakt med animalske produkter.
God informasjonsflyt er viktig
Det er lettere å spore matsvinn når det kommer fra matindustrien og detaljhandelen. God datakvalitet og sporbarhet fra industrien gjør det lettere å identifisere hvor og hvorfor matsvinn oppstår. Det legger til rette for utvikling og implementering av forebyggende tiltak.
Renere og bedre definerte matsvinnstrømmer gjør at det blir lettere å utnytte ressursene til for eksempel dyrefôr, i stedet for å bruke ressursen til energi.
Å øke matsvinnets verdi på forbrukernivå er spesielt utfordrende fordi spiselig mat kastes sammen med uspiselige deler som bein, fruktkjerner med mer. Vi har vektdata fra matavfall fordi det veies ved oppsamling og levering til biogass- eller forbrenningsanlegg.
I tillegg har vi sammensetnings-data per matkategori, som fisk og brød, fra plukkanalyser av avfallet. Analysene utføres manuelt, noe som kan føre til usikre data. Det er også en dyr prosess som vanligvis ikke kjøres hyppig nok. Derfor er det vanskelig å fange opp sesongbaserte trender. I Norge er det kun utført to landsdekkende matsvinnanalyser. De ble gjennomført i 2016 og 2020.
For å redusere matsvinn fra husholdningene og sikre at det brukes effektivt, bør vi prioritere å generere og analysere data bedre, sammen med utvikling av innovative teknologiske løsninger. Som forbrukere kan vi bidra direkte til å forhindre matsvinn som ellers kunne mettet 480 000 mennesker årlig.
Et lite skritt, som å fullføre den brødskiven med makrell, kan utgjøre en forskjell!
Referanser:
Statistics Norway. Quantities of food and beverages sold per person per year, by food groups (kg) 2018 [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://www.ssb.no/en/statbank/table/13692.
European Food Safety Authority. Dietary Reference Values for the EU [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://multimedia.efsa.europa.eu/drvs/index.htm.
Lovdata. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) [Internet]. 2024 Sep 9. Available from: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_9#%C2%A79-4.
The International Platform of Insects for Food and Feed (IPIFF). IPIFF Guide on Good Hygiene Practices for European Union Producers of Insects as Food and Feed. 2024.
Stensgård A, et al. Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet. 2021.
Mattilsynet. Matvaretabellen 2023 [Internet]. 2024 Sep 6. Available from: https://mattilsynet-xp7prod.enonic.cloud/_/attachment/inline/f74f6989-4e9a-4c2f-86af-57a2feaeadb2:6b4001ed9d2de7676deaf5403d419071b2eb7396/matvaretabellen-2023.xlsx.
Sirk Norge. Vår bransje gjør avfall om til nye råvarer [Internet]. 2024 Sep 9. Available from: https://sirknorge.no/om-bransjen.