Torskehoder blir supermat i stedet for søppel
I 2016 fisket vi 400 000 tonn norsk torsk. En femtedel av dette enorme volumet utgjør torskehoder, som ofte kastes. Denne “søpla” kan bli høykvalitets proteinpulver.
Bortsett fra et begrenset salg av torsketunger og kinnmedaljonger er ikke hodene kjent for å være en ettertraktet delikatesse. Men forskningsprosjektet Heads Up har funnet en ny framtid for torskehodene. De kan omdannes til proteinpulver som egner seg som føde, eller verdifullt kosttiskudd for mennesker.
– Av 1000 kg torskehoder kan en produsere 100 kg proteinpulver.
Høyt henger de og verdifulle er de. Men alt for mange torskehoder kastes. Foto: Jannicke Fugledal Remme/SINTEF.
Proteininnholdet er på 80 prosent, det er lettfordøyelig, og kan være et viktig næringsmiddel, sier Jannicke Fugledal Remme, forsker ved SINTEF og prosjektleder for Heads Up.
Forsøkene er gjort på SINTEFs mobile SeaLab i samarbeid med Fjordlaks og deres fiskerimottak i Tufjord på Rolfsøya, som ligger en og en halv time med båt fra Hammerfest.
Tidligere har Nigeria vært et viktig marked for norske torskehoder. Der brukes de til å koke kraft på. Men politisk uro har endret markedet. Derfor ønsket SINTEF å finne en ny måte å utnytte torskehodene på og øke og sikre verdiskapning langs kysten, forteller Remme.
Det som også gjør dette prosjektet ekstra interessant, er at ny kunnskap indikerer at også fiskeprotein og ikke bare omega-3-fettsyrer er gunstig for helsa vår.
Lovende lukt, farge og smak
Proteiner er kjent som kroppens byggesteiner. De marine proteinene som ble produsert inneholdte alle de essensielle aminosyrene, pulveret hadde en lovende hvit farge, lite lukt og god smak. Produktet inneholder over 80 prosent protein, og har en kvalitet og verdi som overgår tradisjonelt fiskemel.
– Et bruksområde kan være kosttilskudd til de som trener, en fordel er at pulveret er svært lettfordøyelig. Det kan brukes i næringsmiddelindustrien som for eksempel i sauser, fiskekaker og andre fiskeprodukter. Hydrolyse kan være et godt alternativ for økt lønnsomhet i foredlingsindustrien, sier Rasa Slizyte, forsker i SINTEF som har deltatt på prosjektet.
Hun tror at for eksempel eldre mennesker med mageproblemer kan ha nytte av å få i seg proteinpulveret fordi det er så lettfordøyelig.
Forskerteam: F.v.: Rasa Slizyte, Ana Karina Carvajal og Jannicke Fugledal Remme, alle fra SINTEF. I bakgrunnen ser du fiskebåtene som kommer inn til Tufjord på Rolfsøya. Foto Lisbet Jære.
Hodene ruller på mobil lab
Det ble utført 11 pilotforsøk på fiskemottaket fra januar til mai i SINTEFS mobilie SeaLab som fraktes og oppbevares i en container.
Ved hvert forsøkt ble det brukt 400 kg med ferske fiskehoder som ble kvernet opp i den mobile fabrikken. Deretter ble proteinene kuttet opp ved å tilsette enzymer, prosessen kalles hydrolyse og skjer ved 50 grader. Etter litt tid varmes dette opp til 90 grader for å ta knekken på enzymene.
Fra fisken er landet til proteinene er hydrolysert går det rundt tre timer. Proteinene kommer deretter ut i væskeform mens reststoffene er bein og sedimenter, det vil si kalsium og proteiner som ikke er vannløselige. Også reststoffene kan anvendes: sedimenter egner seg som fiskefor, og bein kan brukes i kosttilskudd
Forskningsleder Ana Karina Carvajal mener det er en klar fordel av produksjonen av proteinpulveret kan foregå på stedet fordi det gjør produktet ekstra ferskt og egnet til menneskelig føde.
– Det var veldig tøffe værforhold der. En av konklusjonene våre er at om Sea Laben klarer å jobbe under så tøffe forhold, så er det gjennomførbart i all slags vær, sier Carvajal.
Kjølig ved 71 grader nord
Å jobbe på ei lite befolket øy 71 grader nord, uten daglig båtforbindelse til fastlandet, var en spesiell og spennende opplevelse syntes forskerne. Her ligger et av Norges beste fiskerifelt, hver dag kom det inn mellom 30 og 40 fiskebåter med til sammen 300 tonn fisk.
– Ved siste forsøk i mai vurderte vi å ta med en kjølecontainer, men det var aldri et problem at det ble for varmt, sier Remme og smiler.
Torskesesongen er intensiv og foregår mellom februar til mai. Forskerne ønsker nå å se på muligheter for å fryse ned hodene for å skape arbeidsplasser hele året. Dette blir også viktig for at kunne gjøre nytte av restråstoff fra den havgående hvitfiskeflåten.
Vil foredle mer restråstoff
Forskningsbasert kunnskap for å øke utnyttelse og få merverdi av restråstoff er en av prioriteringene til Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) for villfisksektoren.
Heads Up har avdekket et stort potensial innen teknologisk utforming av utstyr og overvåking av prosessene, samt behov for mer kompetanse.
– Prosjektet har erfart at det er lite lurt å tro at man kan ta en hydrolyselinje for laks og tro at den virker for torsk. Det vet vi at den ikke gjør. Alle prosesser inn mot restråstoff krever at prosessen tilpasses råstoffet, sier Remme.
Prosjektet er finansiert av Fiskere og havbruksnæringens forskingsfond (FHF).
Fakta om satsingen:
SINTEF Ocean har i mange år jobbet med totalutnyttelse av biomasse fra mat- og sjømatindustrien. Dette innebærer å ta vare på hele råstoffets verdikjede: fra håndtering, via raffinering og prosessering, og frem til ferdige, stabile ingredienser av høy kvalitet. Målet er å skape høyverdige ingrediensprodukter av god kvalitet til bruk i fôr, næringsmidler, helsekost og farmasi. Arbeidet skjer i tett samarbeid med næringen.
Satsingen er formalisert gjennom SINTEF Senter for bioprosesering og ingrediensforskning, forkortet SINTEF BIOPRO. Her har forskerne tilgang til utstyr i både laboratorie- og pilot-skala, som støttes av data fra avanserte analysemetoder. Målet er å gi beslutningsstøtte for oppskalering og riktig teknologivalg i industrien. Senteret er også utstyrt med en mye brukt mobil lab som kan benyttes ute hos industrien, for demonstrasjon, uttesting og optimalisering av industrielle prosesser. Laben inneholder tre multifunksjonelle og fleksible reaktorer som gjør det mulig å studere produksjon av lipider og proteiner i detalj.
