Noen ekstra kilo er ikke best likevel
Det er en myte at folk med noen ekstra kilo lever lengst. Normalvektige lever lengre, viser en analyse av over 30 millioner mennesker.
BMI: Friske ikke-røykere har lavest risiko for tidlig død dersom de har en BMI mellom 20 og 24. Det er en myte at noen kilo ekstra er bra for deg.
Beklager. Normal vekt er nok uansett best. Illustrasjon: Thinkstock
En forskningsrapport som indikerte at personer med en kroppsmasseindeks (BMI) som tilsvarer overvekt (25–30) lever lenger enn normalvektige (18,5–25), ble slått stort opp i både norske og internasjonale medier for noen få år siden. Studien viste sågar at personer med BMI tilsvarende lett fedme (30–35) ikke hadde høyere risiko for tidlig død enn personer som defineres med normal kroppsvekt, og at risikoen bare var økt for personer med sykelig fedme (over 35).
Luket vekk feilkilder
Nå har et forskerteam bestående hovedsakelig av forskere fra NTNU i Trondheim undersøkt saken på nytt uten svakhetene den forrige analysen led under. Analysen involverer over 30 millioner mennesker. De har kommet fram til et ganske annet resultat:
For om vi fjerner alle som har røyket i løpet av livet fra analysene, er risikoen for tidlig død lavest ved en BMI på 23–24.
Dersom vi i tillegg fjerner alle som hadde kronisk sykdom da BMI-dataene ble hentet inn, er risikoen lavest for personer med en BMI på 22–23. Og hvis vi bare inkluderer de studiene som har lang oppfølgingstid, er det friske ikke-røykere med en BMI på 20–22 som kan regne med å leve lengst.
Røykere og kronisk syke har lav BMI
Røykere og syke mennesker har i snitt lavere BMI. Derfor blir statistikkene misvisende om du ikke tar hensyn til det. Foto: Thinkstock
– Røykere har en sterk økning i både sykelighet og dødelighet fra mer enn 30 ulike sykdommer, men har samtidig generelt lavere BMI enn ikke-røykere. Fordi sammenhengen mellom røyking og både vekt og dødelighet er så sterk må vi ekskludere røykerne fra analysene for å få pålitelige resultater, sier førsteforfatter Dagfinn Aune om artikkelen som nylig ble publisert og kommentert på lederplass i det tradisjonsrike tidsskriftet British Medical Journal.
Kronisk sykdom kan på sin side føre til plutselig vektnedgang, samtidig som kronisk syke har økt dødsrisiko. Resultatene i studier med kort oppfølgingstid blir mer påvirket av kronisk syke som har gått ned i vekt, men foreløpig ikke har fått en diagnose.
Hva er BMI?
Kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI som står for «body mass index») viser forholdet mellom vekt og høyde, og brukes internasjonalt som et mål på overvekt. Formelen for å regne ut BMI er vekt(kg)/[høyde(m)]2. Du kan eventuelt bruke denne BMI-kalkulatoren.
Merk: Grenseverdiene for fedmebehandling hos barn avhenger av alderen.
Kilde: CERG.
– Både røyking og sykdom kan derfor bidra til at man overestimerer hvor på skalaen den optimale BMIen er, fordi vi får en sammenblanding av effekten med BMI spesielt på den nedre enden av BMI-skalaen, som det kan være vanskelig å justere godt nok for statistisk. Den forrige meta-analysen tok ikke godt nok høyde for disse faktorene, men det har vi gjort mye grundigere i vår analyse, forklarer Aune.
30 millioner deltakere
Aune og forskerkollegene hans inkluderte til sammen 230 studier som har undersøkt sammenhengen mellom BMI og dødsfall av alle årsaker. I alt omfattet disse studiene over 30.000.000 deltakere, hvorav 3.700.000 døde i løpet av oppfølgingsperioden. Dette er mer enn ti ganger flere deltakere og dødsfall enn i den forrige meta-analysen, som bare inkluderte studier hvor deltakerne var kategorisert ut fra om de hadde normal vekt, overvekt eller fedme ifølge BMI-skalaen.
Studiene omfattet over 30 millioner mennesker. Illustrasjon: Thinkstock
– Dette er ytterligere en begrensning ved den forrige analysen, fordi det er mange store studier som har brukt mer raffinerte BMI-kategorier for å definere dose-respons-forholdet mellom BMI og dødelighet bedre, og som derfor hadde blitt ekskludert. I tillegg har det kommet en rekke nye studier på området etter at den ble publisert, sier Aune.
I analysene av hele datamaterialet var en BMI på 25 forbundet med den laveste dødeligheten, og både lavere og høyere BMI-verdier enn dette var forbundet med gradvis økt risiko.
Personer med overvekt ifølge BMI-skalaen var ikke mer utsatt for tidlig død enn personer med en BMI på 23, men for alle BMI-verdier som tilsvarer fedme var risikoen signifikant økt.
Analysene av ikke-røykere omfattet til sammen nesten 10.000.000 deltakere og 740.000 dødsfall, og her var både overvekt og fedme signifikant forbundet med økt dødelighet.
I analysene av friske ikke-røykere i studier med lang oppfølgingstid var BMI på 20 ikke lenger signifikant mer risikabelt enn BMI på 23, mens BMI høyt i normalvektområdet i likhet med overvekt og fedme var koblet til økt risiko for tidlig død.
– BMI er et godt mål på fedme
Over halvparten av alle voksne nordmenn er overvektige, og én av fem har BMI som tilsvarer fedme. Overvekt og fedme er koblet til økt risiko for å få en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom og mange kreftformer.
BMI er ikke perfekt. Men det er en anvendelig indikasjon. Foto: Thinkstock
– Funnene våre er en ny indikasjon på at BMI som tilsvarer overvekt og fedme øker risikoen for å dø tidlig. BMI skiller ikke mellom muskelmasse og fett, og er i så måte ikke et perfekt mål på fedme, men for de aller fleste er det en klar sammenheng mellom BMI og fettprosent, sier Aune.
Han understreker samtidig at BMI er en dårligere markør for fettprosenten hos eldre, fordi forekomsten av sykdom og vekttap i forbindelse med sykdom øker med alderen. I tillegg mister vi muskelmasse når vi eldes, slik at lav BMI hos eldre kan gjenspeile lav muskelmasse. Da kan vi i tillegg måle midjeomkretsen eller midje-til-hofte ratio for å få et bedre bilde på fordelingen av fettvevet.
