Hva kan vi lære av et 100 år gammelt boligeksperiment?
For over 100 år siden sto visjonære og samfunnsengasjerte mennesker i bresjen for et banebrytende prosjekt i Trondheim. Trondhjems Kooperative Boligselskap på Rosenborg er en ganske ukjent perle.
I en nylig publisert studie utforsker tre arkitekter historien til Trondhjems Kooperative Boligselskap (TKB) sett opp mot samfunnsmessige og politiske strømninger i dagens Norge. TKB var og er et banebrytende prosjekt både sosialt og arkitektonisk.
Det er professor Eli Støa og professor Steffen Wellinger fra NTNU samt professor og instituttleder Nina Berre fra NMBU som står bak studien.
De har undersøkt hvordan elementer fra TKBs organisatoriske og arkitektoniske prinsipper er relevante fortsatt i dag.
I de største byene i Norge er nåløyet for å komme inn på boligmarkedet trangt. Og nye urbane boligkomplekser er ofte kompakte, har ofte lav arkitektonisk kvalitet og lite grøntareal.
– Vår fortelling om TKB-historien tilfører kunnskap om 1900-tallets nordiske boligplanlegging og er av relevans for dagens boligdebatter. TKB-modellen rommer inspirasjon for framtidige boligmodeller, både når det gjelder arealplanlegging og tetthet, arkitektoniske kvaliteter og tilpasningsevne, forhold for sosialt liv og organisering, skriver artikkelforfatterne.
De har sett på TKB-modellen som case for å studere samspillet mellom bolig og samfunn.
Trangboddhet og mangel på dagslys
Trange boforhold, lav sanitær og teknisk standard samt mangel på dagslys og grøntareal preget boligsituasjonen for arbeiderklassen i norske byer tidlig på 1900-tallet.
Boligspørsmålet sto derfor høyt på den politiske dagsorden i Norge fra 1920-tallet.
Foruten å forbedre kvaliteten, var spørsmålene knyttet til hvordan man kunne finansiere og redusere kostnadene ved nye boliger.
De dominerende politiske partiene, Venstre og senere Arbeiderpartiet, tok til orde for at kommunene burde ta et større ansvar for utviklingen av sosialboliger.
Fokus på en generell forbedring av boligstandarden og økt sosial bevissthet blant planleggere og arkitekter ble avgjørende. Dette førte til eksempler på boligområder som 100 år senere fortsatt kan anses som innovative og betydningsfulle for framtidens boligløsninger.
Det gamle boligområdet på Rosenborg, som fortsatt i dag er attraktivt og velfungerende, er et godt eksempel.
Grøntarealene mellom husene er et sosialt samlingssted, lekeområde for barna og rekreasjonsområde for beboerne. Her fra borettslagets 100-årsjubileet i 2022. Foto: Steffen Wellinger
Den tredje boligsektor
Med den sterke økonomiske veksten i Norge de siste tiårene er boligsituasjonen for folk flest knapt sammenlignbar med situasjonen for 100 år siden.
Likevel er boligspørsmålet tilbake på den politiske dagsorden.
En økende andel av befolkningen i de største byene ikke råd til inngangsbilletten for å eie egen bolig. Boligmarkedet blir omtalt som en «ulikhetsmaskin» og som et spekulasjonsobjekt i stedet for et velferdsgode.
En tredje boligsektor er foreslått som et alternativ for grupper som faller mellom det ordinære boligmarkedet og kommunale utleieleiligheter for vanskeligstilte.
Eksempler på boliger i tredje sektor er boligstiftelser, leieboersamvirke og andre former for allmennyttige utleieboliger og prisregulert andelseierskap.
Så langt har ikke debatten ført til store politiske endringer, men et økende antall eksempler på tredjesektorboliger er under utvikling.
Blant disse er prosjekter basert på selvbygging og høy grad av beboerinvolvering, ikke-kommersielle eierskapsmodeller og deleløsninger som kan gi mindre ressursbruk og lavere kostnader.
Trondhjems Kooperative Boligselskap kan være en inspirasjon for slike alternative boligmodeller.
Norsk boligpolitikk: Fra bolignød til boligbygging til ny boligmangel
Etter andre verdenskrig sto boligspørsmålet på nytt høyt på dagsorden – akkurat som på 1920-tallet. På grunn av stort boligunderskudd etter krigen, ble det å sikre gode boliger til alle en av grunnpilarene i det norske velferdssamfunnet.
Grunnlaget for det som er kjent som «den norske modellen» for boligpolitikk, ble lagt allerede før 1940 og ble videreutviklet i løpet av de påfølgende tiårene.
Modellen hadde tre pilarer:
1) Staten med ansvar for lovgivning og hovedansvar for finansiering gjennom Statens Husbank (opprettet i 1946)
2) Kommunene som var ansvarlige for arealplanlegging og for tilgjengeliggjøring av tomter
3) Borettslag og private aktører som hadde ansvar for selve byggingen av nye boliger.
Denne modellen fungerte fram til begynnelsen av 1980-tallet og ble sett på som vellykket for å forbedre boligstandarden for flertallet av befolkningen og øke andelen boligeiere.
Den støttet også sosial rettferdighet gjennom statlig bankfinansiering og prisregulering.
Da det skjedde et politisk skifte i 1981 og Høyre kom til makten, ble bolig- og kredittmarkedet liberalisert. Offentlige myndigheter mistet sin sentrale rolle i boligutviklingen. Private utbyggere ble hovedaktørene.
Det førte til store svingninger i boligprisene og et mer segregert boligmarked.
I dag har en økende andel av befolkningen i de største byene ikke råd til inngangsbilletten for å eie egen bolig.
Visjonær arkitekt
TKB ble etablert i 1922 og er det nest eldste, aktive borettslaget i Norge. Utviklingen av TBK-området ble ledet av arkitekt Sverre Pedersen. Han var sentral i debattene om boligbygging på tidlig 1900-tall.
Arkitekt Sverre Pedersens plan for Trondheim fra 1912. TKB-området på Rosenborg i grønt.
Som både arkitekt og byplanlegger ble han en ledende skikkelse i å omformulere internasjonal ideologi til byplanlegging og arkitektur i Norge.
1910-1912 utviklet han byplanen for Trondheim, med hovedvekt på utkanten av byen.
Sverre Pedersen ble i 1920 den første professor i byplanlegging i Norge.
Når han underviste studentene sine ved Norges tekniske høgskole (NTH), var han opptatt av at deres oppgave var å forbedre Norges generelle boligforhold og løse boligproblemer for de fattigste gruppene.
Nedenfra-og-opp-initiativ
Trondhjems Kooperative Boligselskap var et nedenfra-og-opp-initiativ. Det det ble initiert av bygningsarbeidere og stiftet av fagforeningen deres. De deltok også selv i byggingen av boligene.
Trondheim kommune garanterte for lån og innvilget nedbetalingsbidrag som dekket 30 prosent av byggekostnadene i samvirket.
Fra starten var de fleste innbyggerne arbeidere, håndverkere samt tillitsvalgte og ansatte i arbeiderforeningene. Inspirert av Egne Hjem-bevegelsen skulle arbeiderne ha mulighet til å eie boligen sin og ikke være avhengig av grådige huseiere.
Andelseie gjorde dette mulig.
Perlen på Rosenborg
Trondhjems Kooperative Boligselskap er et eksempel på hvordan internasjonale og lokale ideer om byplanlegging og arkitektur ble kombinert i Norge.
TKB balanserer mellom tradisjon og modernitet.
Arkitekt Sverre Pedersens reguleringsplan for TKB fulgte linjene i terrenget med tilpasning til områdets topografi.
Boligene som ble reist på Rosenborg er 2- og 4-mannsboliger som inneholder til sammen 86 leiligheter.
Det å slippe sollys inn i hver leilighet var et viktig prinsipp for arkitekt Trygve Klingenberg som utformet boligene.
Hvert av de nesten like store rommene har minst ett ganske stort vindu. Med åpen dør mellom de to rommene som fylte husets bredde, oppnås gjennomlys.
I kombinasjon med relativt høye takhøyder ga dette gode dagslysforhold og romlige kvaliteter. Vinduene gir også utsikt mot grønne fellesområder og til landskapene omkring Trondheimsfjorden.
Arkitekt Trygve Klingenbergs plantegninger for husene på Rosenborg. Trondhjems Kooperative Boligselskap har så langt vært ukjent i den internasjonale boligforskningen og er også lite omtalt i norsk litteratur.
Egen hage, egen inngang og egen trapp
Ideen var at hver familie skulle ha tilgang til grønne rekreasjonsområder, inkludert tilgang til en liten privat hage. Dette ble muliggjort ved at hver leilighet fikk egen inngang og egen trapp som gikk fra kjeller til loft.
En slik trappeløsning blir gjerne ansett som unødvendig plasskrevende og dyrt, men dette har bidratt til økt opplevelse av privatliv, selv om man bor tett på andre familier.
Bebyggelsen på Rosenborg var inspirert av den internasjonale hagebybevegelsen.
Slik er boligene i dag
Innvendig er det naturlig nok gjort flere endringer opp gjennom husenes 100-årige historie. Blant annet er lager- og vaskerom i kjellerne omgjort til boligformål.
Det har vist seg at den enkle og robuste boligtypen er tilpasningsdyktig.
Utvendig er det foretatt få endringer. Oppgraderinger på eksteriøret har primært vært utbedringer av inngangspartier, utskiftinger av ytterdører og vinduer.
I utbedringene er det lagt vekt på å kopiere det opprinnelige utseendet.
Solide konstruksjoner, god dimensjonering og et klart arkitektonisk uttrykk gjør at TKBs bebyggelse fortsatt har det meste av sitt opprinnelige preg i god behold.
Plantegningene ytterst til venstre viser hvordan romløsningene var opprinnelig. De andre plantegningene viser hvordan romløsninger er endret i boligene i dag. Plantegninger av Olivier Herail og Lars Olufsen
Bærekraftige byer
Hvilke erfaringer fra Rosenborg kan vi ta med oss inn i dagens boligbygging?
Et tema i dagens debatt om bærekraftige byer er å bringe grønne områder inn i tette urbane boligstrøk. Boligene i Trondhjems Kooperative Boligselskap ligger integrert i tre sammenhengende grønne områder.
Grøntarealene er viktige for rekreasjon, helse og velvære, som arena for sosiale aktiviteter i nabolaget og for biologisk mangfold gjennom både nyttevekster og annen vegetasjon.
Bygningenes planløsninger, konstruksjon og materialvalg gjør det enkelt å transformere, ut fra nye behov og forhold, uten å endre bygningenes grunnleggende karakter.
Tilpasningsdyktigheten bidrar trolig til at arealet per beboer i TKB er over 20 prosent lavere enn i tilsvarende bolig i resten av Trondheim.
Bygningenes arkitektoniske kvaliteter har også betydning for dagens og framtidige levekår i Trondhjems Kooperative Boligselskap. Det arkitektoniske uttrykket er enkelt og velbalansert.
Husene er utført i et kjent formspråk med røtter i lokal byggeskikk, inspirert av hustypen trønderlån. Solid materialvalg gjør reparasjon og endring mulig.
Referanse: Rare yet relevant: Trondheim Cooperative Housing Association. Planning Perspectives, September 2024
