Sosiale medier viser hvem som trenger mest hjelp
Språkbruken i sosiale medier kan avsløre depresjoner og hvor tilpasningsdyktige folk er i et område. Undersøkelser viser også at det er forskjell på språket i meldinger sendt på formiddagen og ettermiddagen.
Språkbruken i sosiale medier kan bli et nyttig hjelpemiddel for samfunnsforskere. Denne språkbruken reflekterer nemlig levekårene i området meldinger blir sendt fra.
– Vi finner en sammenheng mellom sosiale ulikheter og språkmønstre i sosiale medier, sier førsteamanuensis Lucas M. Bietti ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Forskerne finner mest depresjon og minst tilpasningsdyktighet i fattigere områder med større andel av minoriteter.
Tilpasningsdyktighet viser til hvordan folk reagerer på endringer, for eksempel det å miste jobben.
30 millioner meldinger
Forskerne tok for seg 30 millioner amerikanske meldinger på X/Twitter. Språkbruken i meldingene sammenlignet de med levekårene i fylkene som meldingene ble sendt fra.
– Hvordan vi bruker språket, avslører noe om oss selv og forholdene vi lever under, konkluderer Bietti.
Han samarbeidet med postdoktor Eric Mayor fra Universität Basel. Resultatene er nå publisert i fagtidsskriftet Heliyon.
Etniske minoriteter mer utsatt for depresjon
– Språkmønstrene avslører at folk fra etniske minoriteter i snitt viser klarere tegn på depresjon, og lavere tilpasningsdyktighet, sier førsteamanuensis Bietti.
Forskerne tok for seg 30 millioner amerikanske meldinger på X/Twitter. Språkbruken i meldingene sammenlignet de med levekårene i fylkene som meldingene ble sendt fra. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
Forskerne finner i tillegg sammenhenger mellom hvor rikt eller fattig et område er og andelen av etniske minoriteter som viser slike tegn.
– Jo fattigere et område er, og jo større andel de etniske minoritetene utgjør, dess klarere språktegn finner vi på depresjon og lav tilpasningsdyktighet i dette området, sier Bietti.
I USA har mange etniske minoriteter i snitt lavere utdanning og lavere inntekt enn flertallet.
Reflekterer virkeligheten
Bietti og Mayor har tidligere undersøkt språkbruken på X/Twitter i sammenheng med når i uka meldingene blir sendt. Den undersøkelsen viste at vi bruker mye mer positivt språk på ettermiddagen enn når vi har det travlest på morgenen og formiddagen.
Følelsene våre blir generelt sterkere utenfor kontortid, og vi liker oss selv best når det nærmer seg helg.
Når vi ser dem samlet, reflekterer altså meldingene på sosiale meldinger virkeligheten.
Nyttig redskap
– Å analysere språkmønstre i meldinger i sosiale medier er en nyttig metode som kan hjelpe oss med å forstå trender i mental helse, sier Bietti.
Fremgangsmåten gjør det mulig å sammenligne stemningen hos folk i et område på ulike tidspunkt og over tid.
– Spesielt nyttig er metoden når offentlige helsedata fra et område mangler eller ikke er gode nok, sier Bietti.
Metoden kan blant annet hjelpe oss med å estimere virkningen som betydningsfulle hendelser har på den mentale helsa.
– Indikatorene kan vise oss hvor vi bør sette inn ulike helsekampanjer og sosiale tiltak, spesielt i strøk der levekårene er dårligere enn andre steder, sier Bietti.
Referanse: Eric Mayor, Lucas M. Bietti, Language use on Twitter reflects social structure and social disparities, Heliyon, 2023, e23528, ISSN 2405-8440, https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2023.e23528
