– Kommunale nettsider bryter loven
Norske kommunale nettsider har blitt mer tilgjengelige etter innføringen av nye regler for universell utforming. Men de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene.
Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Både offentlige og private virksomheter forventer og krever at vi håndterer digitale tjenester daglig.
For mennesker med nedsatt funksjonsevne knyttet til syn, hørsel, bevegelse eller kognitive evner, kan dette by på utfordringer. Derfor ble det i 2023 innført nye regler.
For nettsteder og apper hos offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, er det nå krav om universell utforming. Dette er for eksempel offentlige etater, banker, nettbutikker og medier.
Lovbrudd i alle kommuner
I et treårig prosjekt har forskere ved NTNU undersøkt tilgjengeligheten på kommunale nettsider i Norge. Det betyr i praksis å undersøke om kommunenes nettsider følger regler for universell utforming. Studien ble gjennomført fra 2022 til 2024 — før, rett etter og ett år etter at regelverket trådte i kraft.
Det er førsteamanuensis Yavuz Inal og førsteamanuensis Anne Britt Torkildsby ved Institutt for design, NTNU Gjøvik som står bak forskningsprosjektet.
Den første artikkelen som ble publisert i 2022, viste lovbrudd i samtlige norske kommuner. Verktøyet WAWE ble brukt for å sjekke tilgjengeligheten på nettsidene,
Problemer med daglige oppgaver
Det å ikke ha tilgjengelige og universelt utformede nettsider bryter med norsk lov og er diskriminerende. Mennesker med funksjonsnedsettelse kan få problemer med å gjennomføre daglige oppgaver som innlogging, timebestilling, dialog med NAV og søknader.
Blir utfordringene for store kan de i verste fall gi opp. I noen tilfeller kan det ha alvorlige konsekvenser, som at man ikke får tak i legehjelp i tide.
Vanligste barrierer
Den andre studien ble gjennomført i 2024, ett år etter at tilgjengelighetserklæringen for universell utforming ble tatt i bruk i Norge. Funnene ble publisert i 2025.
– Det mest interessante funnet er at det nå er en positiv trend: De kommunale nettsidene er blitt bedre. Men framgangen går for sakte. Mange kommuner henger etter, og de fleste oppfyller fortsatt ikke kravene fullt ut, sier forskerne.
De vanligste barrierene finnes i navigasjon og tekniske løsninger. Det er for eksempel manglende tastaturnavigasjon eller dårlig støtte for skjermleser. Blinde og svaksynte er avhengige av tastatur og bruker skjermlesere for å kunne navigere og forstå innholdet på nettstedet.
Hvis for eksempel grensesnittet er umulig å håndtere med tastaturet eller hvis overskriftene ikke er kodet korrekt i forhold til skjermleseren, skaper det hindringer for brukere med nedsatt syn og nedsatt funksjonsevne.
En lang vei å gå
Mye har blitt bedre etter hvert som lovverket har blitt strengere, men fortsatt er det en lang vei å gå. Noe av det viktigste er å sikre at kunnskap og erfaring finnes i hver enkelt kommune. Forskerne fremholder at det er viktig med ressurser nok til å oppdatere nettsider og apper kontinuerlig i tråd med regelverket.
– Med tanke på at universell utforming av IKT faktisk har vært en del av norsk lov i over ti år gjennom likestillings- og diskrimineringsloven, er det oppsiktsvekkende at ikke flere kommuner har lovlige nettsider, sier forskerne.
– Lover og forskrifter alene er ikke nok til å sikre full tilgjengelighet. Studien viser at bevissthet, kompetanse og organisasjonskultur er like viktig som teknisk etterlevelse for å bane vei for et mer likestilt og inkluderende digitalt samfunn, understreker forskerne.
Veien videre
Forskerne vil fortsette å gjøre både kvantitative og kvalitative undersøkelser gjennom spørreskjemaer til et bredt representativt utvalg av norske kommuner samt gjøre intervjuer.
– Håpet og målet er å komme frem til flere svar på hva som trengs for å bistå kommunene for å skape enda mer tilgjengelige kommunale nettsider. For å sikre likestilling og deltakelse for alle i samfunnet vårt, tror vi at hele systemet må få et løft for at dette skal kunne gå, sier forskerne.
Referanse: Does the law make a difference? a longitudinal study on accessibility compliance of Norwegian municipality websites, Springer Nature
FAKTA OM UNIVERSELL UTFORMING
Universell utforming handler om å planlegge produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig på en likeverdig måte.
Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.
Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til transportmidler og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening, teksting av filmer eller kjønnsnøytrale toaletter. Målet med universell utforming er å fjerne eller redusere barrierer som hindrer deltakelse.
Universell utforming har to offisielle definisjoner i Norge. I paragraf 17 av Likestillings- og diskrimineringsloven er begrepet definert slik:
«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».
Denne definisjonen, som ble brukt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 og videreført i Likestillings- og diskrimineringsloven i 2018, er Norge alene om.
Den internasjonale definisjonen på universell utforming finnes i FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i 2013:
«Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.»
Forskjellen på de to utdypningene av universell utforming er at den norske skal være egnet for et eksplisitt juridisk formål, mens FN-konvensjonens definisjon er egnet for et politisk og faglig arbeid med universell utforming. Begge er gyldige.
Universell utforming er prioritert innenfor IKT, arkitektur, transport, utdanning og samfunnsplanlegging. Det har også vært en satsing på universell utforming i kommuner og fylkeskommuner.
Innenfor både IKT og arkitektur og planlegging er det likevel fremdeles mye som gjenstår.
Hittil har universell utforming i stor grad handlet om fysiske utformingsløsninger og tilgjengelighet for rullestolbrukere. Dette er viktig, men universell utforming dreier seg om å oppnå likeverdig tilgjengelighet allment sett.
Da er hensynet til eldre, og til personer med ulike funksjonsnedsettelser, som for eksempel utviklingshemming og demens, viktig å inkludere.
Kilde: Store norske leksikon
Les mer: https://snl.no/universell_utforming
