Sånn rammes barna når foreldre må i fengsel

– Når noen pågripes og settes i varetekt, kan det ha betydelige negative effekter på livskvaliteten og helsa til de pårørende, sier professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Ofte takler de nærmeste situasjonen dårlig.

Sammen med sosiologene Savana Aljazaeri og Magnus Robertsen Mostad ved Sosiologisk poliklinikk har han undersøkt både de pårørendes situasjon og hensynene politiet må ta. En ny artikkel er nå publisert i Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development.

• Les også: Fengselstruse, nei takk!

Dybdeintervjuet pårørende og politi

De tre forskerne dybdeintervjuet både ti pårørende til pågrepne og sju ansatte i politiet.

Analysen av materialet viser tre hovedtemaer:

1. Pårørende blir satt til side under en pågripelse. Dette skjer fordi politiet prioriterer en effektiv pågripelse og å beskytte bevis.
2. Informasjonen til de pårørende blir begrenset ved både pågripelse og varetekt. Dette er i tilfelle de pårørende viser seg å ha medvirket til en kriminell handling.
3. Barna er spesielt utsatt. De kan oppleve selve pågripelsen som brutal, spesielt når de ikke får kontakt med den innsatte forelderen. Situasjonen kan også være vanskelig å forstå for dem.

Ulike hensyn å ta

Hensynet til etterforskningen og effektiv håndtering kommer altså først for politiet. Men dette betyr ikke nødvendigvis at vi ikke samtidig kan ta hensyn til pårørendes behov. Det gjelder spesielt om disse er barn.

«Hensyn til familie og hensyn til barnas beste skal jo være med som et tema i alle de vurderingene vi gjør, men det er klart at det er noen ganger havner det mer i bakgrunnen enn andre ganger», sier en av de ansatte i politiet.

Politifolk sier da også at de helst vil vite på forhånd om det er barn til stede før de går til pågripelse.

Om den varetektsfengslede får brev- og besøksforbud, kan det gå lang tid før barnet får kontakte forelderen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB VIS MER

Barnas behov

Men barn rammes altså ofte hardest likevel. Det kan være traumatisk for dem å være vitne til at en forelder blir pågrepet og satt i varetekt. Under selve pågripelsen anbefaler forskere derfor at eventuelle barn blir tatt med til side for å skåne dem for den opplevelsen, hvis i det hele tatt mulig.

Om den varetektsfengslede får brev- og besøksforbud, kan det gå lang tid før barnet får kontakte forelderen. Dette til tross for at barn har sterke rettigheter til kontakt etter FNs barnekonvensjon.

– Det er opp til politiet å tilrettelegge for slik kontakt. Men undersøkelsen viser at det varierer sterkt om familiene og barna faktisk får muligheten, sier professor Tjora.

Pårørendes rolle ikke slått fast

Forskerne brukte en tilnærming der de forsøker å forklare en type atferd eller utvikling som et resultat av samspillet mellom flere aktører og hensyn innenfor det sosiologiske perspektivet «sosialinteraksjonisme». Konklusjonen er klar.

– Politiet og den mistenkte har sine definerte roller i pågripelsessituasjonen. Men de pårørende havner i et slags samhandlingsvakuum. Der spiller de ikke noen legitim rolle, sier Tjora.

Loven sier ingenting om hvilken rolle de pårørende spiller. De pårørendes rolle er simpelthen ikke slått fast.

– Hensynet til pårørende vektlegges for eksempel ikke i politiutdanningen, forteller Magnus Mostad, som i studien også har analysert pensum ved Politihøgskolen.

I faglitteraturen brukt ved disse høgskolene blir pårørende oftest sett på som et forstyrrende element under pågripelsen snarere enn noen som må tas hensyn til.

– Vi kan se på pågripelse eller fengsling som en institusjonalisert samhandlingstype eller struktur. Da forblir de pårørende i «strukturelle hull» der de ikke har en etablert rolle. Dette vil fortsette med mindre det utvikles rutiner for bredere deltakelse, forteller Savana Aljazaeri, som var prosjektleder for studien.

De foreslår derfor at politiutdanningen utvikler modeller og trening for operativt politiarbeid der pårørende inkluderes som relevante aktører. Disse skal behandles med større respekt og forutsigbarhet.

• Les også: True crime på 1800-tallet

Nyttige begreper på flere felt

Begrepene «samhandlingsvakuum» og «strukturelle hull» kan også ha relevans for andre grupper i samfunnet, mener forskerne.

– Slike begreper kan bidra til å forstå hvordan og hvorfor enkelte aktører kan bli ignorert innenfor samhandling på flere felt. På sikt kan de brukes for å utvikle et mer inkluderende samfunn, mener de tre artikkelforfatterne.

Studien er gjennomført på oppdrag fra organisasjonen For fangers pårørende (FFP) og er finansiert av Stiftelsen Dam.

Referanse: Aksel Tjora, Savana Aljazaeri og Magnus Robertsen Mostad. Samhandlingsvakuum og strukturelle hull: Opplevelse av pågripelse og varetekt fra fangers pårørende. Interaction Vacuum and Structural Gaps: Experience of arrest and detention by prisoners’ next-of-kin. Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development. Volume 2, nr. 2-2023, s. 6–21 ISSN online: 2703-9986 DOI: https://doi.org/10.18261/njwel.2.2.2