Fengselstruse, nei takk!
Innsatte får en startpakke med fengselsklær ved ankomst: rød joggebukse, noen nøytrale t-skjorter, sokker og truser. Mange vil heller bruke private klær. Dette blir en motvekt for fengslets kontroll, en måte å ta tilbake noe av makten over seg selv på.
Det rasler hyppig i nøkkelknippet til fengselsbetjent Erik Hansen. Mange dører skal låses opp og låses igjen på vei inn i Tunga fengsel i Trondheim. Sikkerhetskontrollen ved inngangsområdet går flyplasskontroll en høy gang.
Store åpne gårdsplasser og plener strekker seg ut mellom husene. Men få folk er å se. I høysikkerhetsfengslet Tunga er de fleste låst inne mesteparten av tiden.
Saken fortsetter under bildet.
Lite folk å se på fengslets store utearealer. Foto: Idun Haugan.
Som innsatt mister du ikke bare friheten, men den sosiale kontrollen er også streng. Rammene rundt de innsatte gjør tilværelsen monoton med lite rom for variasjon og egne valg. Mange av mulighetene og arenaene for å uttrykke sin egen identitet forsvinner, og klær blir en av få begrensede muligheter til å uttrykke identitet og tilhørighet med.
Klær motvekt til fengslets kontroll
Thea Kolloen har i sitt mastergradsprosjekt i sosiologi ved NTNU studert hvordan innsatte bruker klær til å uttrykke egen identitet i en fengselshverdag med begrensede rammer. Klær er en av ganske få virkemidler for å befeste sin identitet.
– Fengelstrusa var det helt uaktuelt for dem å bruke. Den opplevde de som krenkende, ydmykende og som symbol på noe svært lite maskulint.
– Klær blir en kompensasjon for fengslets kontroll. Det å kle opp sin egen kropp blir en form for å ta tilbake noe av makta over seg selv, sier Thea Kolloen.
Saken fortsetter under bildet.
Luftegård, Tunga fengsel. Foto: Idun Haugan
– Jeg har sett på hvordan fengsel påvirker individets identitet, og har tatt utgangspunkt i hvordan innsatte møter den sosiale kontrollen som utøves i fengsel. I studien har jeg vært opptatt av å se hvordan identitet skapes, både av omgivelser og av aktøren selv. Jeg har brukt klærs symbolske betydning som utgangspunkt og ser på hvordan den innsatte møter den makten som fengslet representerer i form av sosial kontroll. Og da så jeg at de innsatte møtte makten på forskjellige måter, forteller hun.
Noen resignerte, mens andre tok avstand fra den sosiale kontrollen og ville skape sin egen identitet som en reaksjon på den makten som utøves i fengslet.
Mange klesforbud i fengslet
For mange representerer klærne i fengslet normalitet og link til livet før og etter soning – og avstand til det som fengslet representerer. Men også innenfor fengslets kleskodeks finnes det mange begrensninger.
Saken fortsetter under bildet.
Begrenset med handlerom på cella. Foto: Idun Haugan.
– Selv om fengslet tillater egne klær, legges det store føringer for hva som er lov til å bringe med seg av private klær og effekter. Blant annet kan de innsatte kun ha et visst antall plagg på cellen. Dette bunner i sikkerhetsregler knyttet til brannfare og til at cella skal være relativt oversiktlig i forhold til ransaking, sier Kolloen.
Det er også forbud mot klær med symboler som kan skape frykt eller symboler som viser ringeakt. Dette er blant annet nazi-symboler, symboler knyttet til MC-klubber som Hells Angels, hodeskaller. Symboler som promoterer noe kriminelt som for eksempel cannabis er også forbudt.
Det er heller ikke lov til å farge håret eller anskaffe seg tatoveringer i fengslet. Tatoveringer som anses som provoserende, skal dekkes til med klær.
Bruker svart. Klubbfargen.
Fengselsarkitektur.
– Jeg føler jo ikke at jeg får ha identiteten min her inne, for det er jo mange ganger de sier at jeg ikke får ha klærne mine fordi folk kan bli støtt eller at folk kan bli redd. Det synes jeg er helt latterlig. Det sier en av dem hun intervjuet.
En annen av de som Kolloen intervjuet, har tilhørighet til en klubb som fengslet ikke tillater å bruke symboler for.
– For ham var det viktig å uttrykke sin tilhørighet til klubben og til vennegjengen. Han brukte derfor klær som for ham uttrykker tilhørighet, uten at de inneholder de forbudte symbolene, sier Kolloen.
– Jeg bruker bare svart. Det er klubbfargen.
– Han sa at klærne gir en god selvfølelse fordi de markerer noe som betyr mye for ham. De symboliserer dessuten en ulovlig klubb i fengslet, og hans identitet blir slik skapt i samsvar med noe som eksisterer på utsiden av murene. Klærne bidrar til en kontinuitet i det å være seg selv også under soningen.
Startpakke med fengselsklær
Når de innsatte starter soningen, får de en «startpakke» med fengselsklær. Den inneholder rød joggebukse, t-skjorter i ulike farger, sokker – og truser.
– Fengelstrusa var det helt uaktuelt for dem å bruke. Den opplevde de som krenkende, ydmykende og som symbol på noe svært lite maskulint.
Mange tok også avstand fra den røde fengselsbuksa, men her var det noen klare skiller. Enkelte syntes det var kurant å bruke den når de var på jobb i fengslet. Her kunne buksa representere en jobbuniform, som man også finner i mange jobber utenfor fengslet og som derfor oppleves som normalt. Ved å bruke fengselsbuksa på jobb, sparte de også slitasje på sine egne klær.
Dongeribukse er det som representerer normalitet og er det de innsatte helst ikler seg når de får besøk.
Bukse skiller utenlandske og norske
Det mest markante skillet når det gjelder fengselsbuksa, var mellom utenlandske og norske innsatte. De utenlandske brukte den røde buksa mye.
Bildet viser noen beslag gjort inne i fengslet. Foto: Idun Haugan
– Det har trolig sammenheng med økonomi, ressurser og at de ofte har lite nettverk eller ingen familie utenfor murene som kan bistå dem med klær, sier Kolloen.
I fengslet er det to måter å skaffe seg klær på. Enten at noen utenfra tar med klær til deg eller at du bestiller på nettet via en egen katalog for klær som er tillatt i fengsel.
Klær som bringes inn i fengslet, gjennomgår streng kontroll via tøylageret som sjekker at plaggene er innenfor regelverket. Ifølge innsatte finnes det en måte å omgå den strenge kontrollen på. Hvis du er blant de som får være ute på permisjon, kan du komme tilbake fra permisjon iført nye klær. Her er ikke kontrollen like streng som når klærne sendes via tøylageret, ifølge informantene.
Når livet står på vent
Mens en gruppe var svært opptatt av klærne som identitetsmarkør, var det andre som ikke brydde seg om å vise noen form for identitet gjennom klær. De hadde på en måte resignert i forhold til fengselsstrukturen eller de «sparte» på identiteten sin til de var ferdig med soningen. De uttrykte at livet sto på vent mens de satt inne, og at de distanserte seg ved å nettopp unngå å vise for mye av seg selv.
På kvinneavdelingen i Tunga fengsel er det litt mer farger enn på de andre avdelingene. Foto: Idun Haugan
– Det kan tolkes som en form for å ta avstand fra her og nå. Informantene mente at de som ikke brydde seg om å vise sin identitet gjennom klær, var særlig de som sonet lange dommer, sier Kolloen.
– Jeg prøver bare å unngå klær med spesiell betydning, så jeg har noe å se frem til når jeg kommer ut. Jeg tar det som en bonus, jeg vil bare sone og bli ferdig. Sitat fra en av kildene i studien.
En del av «Fengslende sosiologi»
Klær i fengsel er lite utforsket i norsk fengselsforskning. Kolloens studie skiller seg fra andre fengselsstudier ved at den setter den innsattes identitetsarbeid i sentrum, basert på klærs betydning for makt og frihet.
Thea Kolloen har alltid vært fascinert av fengslet.
Thea Kolloen
– Det er en liten skjult verden adskilt fra samfunnet som jeg ønsket å vite mer om. Jeg er også generelt interessert i marginaliserte grupper og deres tilknytning til samfunnet.
Hun hadde noen forestillinger om hvordan det ville være å møte de innsatte.
– Det var utrolig mange låste dører jeg måtte gjennom før jeg kom til besøksrommet, noe som understreker at dette er et høyrisikofengsel. Jeg hadde nok noen fordommer om hvem jeg kom til å møte og hvordan det ville være, og ble overrasket over hvor hyggelige og trygge møtene med de innsatte var.
Studien til Thea Kolloen utgjør ett av kapitlene i boka «Fengslende sosiologi: Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler» som lanseres 23. august.
Boka inneholder tolv vitenskapelige, fagfellevurderte kapitler om fengsler som sosialt fenomen, både som del av og som et uttrykk for samfunnet. Kapitlene er skrevet av tidligere masterstudenter og forskere, de fleste ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Redaktører er Johan Fredrik Rye, professor i sosiologi ved NTNU og Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Research Rokkansenteret.
Her kan du lese boka via Open access: https://doi.org/10.23865/noasp.41
Nyttig å gjøre forskningen tilgjengelig
Johan Fredrik Rye, redaktør og veileder, sier at utgangspunktet for forskningen og boka, var at en del sosiologistudenter ved NTNU ønsket å bruke fengslet som case i sine studier.
Johan Fredrik Rye
– På en tilfeldig dag sitter det drøyt 3600 i fengsel i Norge, og vi trenger mer kunnskap om dem og om hva som skjer i fengslet. Vi har hele tiden prøvd å fokusere mest på de innsattes perspektiver, som er en typisk sosiologisk innfallsvinkel. Vi ville slippe til orde de som er nederst på rangstigen, de som er fengslet. Hvordan oppleves det, hvordan får du til å skape deg et liv innenfor en sånn ramme hvor du er stemplet som uønsket i samfunnet? Med denne boka ønsket vi å samle forskningen som er gjort på dette og gjøre den tilgjengelig, sier Johan Fredrik Rye.
Kriminalomsorgen region nord har vært svært involvert i prosjektet og har lagt til rette for forskningen.
Marit Wangsholm
– Det er både skjerpende og smigrende at studenter og forskere ønsker å se nærmere på vår etat. Og det å samle den kunnskapen i en bok, gjør at den blir tilgjengelig, både for oss i kriminalomsorgen og for samfunnet for øvrig. Det er bra. Dette er smale områder i samfunnet, men spennende og nyttig kunnskap for oss, sier seniorrådgiver Marit Wangsholm i kriminalomsorgen region nord.
Her kan du høre noen av de andre artikkelforfatterne fortelle om sine forskningsprosjekter.
