EU-millioner for å sikre matforsyningen mot tørke
En internasjonal forskergruppe skal se hvordan planter takler tørke. ERC bidrar med 10 millioner euro, over 115 millioner kroner.
Tørke er et problem i store deler av verden. Den svært varme sommeren som store deler av Europa fikk i år, viser at det kan få store konsekvenser.
– Når klimaet blir varmere, blir det enda viktigere å forstå hvordan planter takler tørke, sier Thorsten Hamann, professor ved Institutt for biologi ved NTNU.
Tørken fører til at avlinger feiler eller ikke blir så gode som de kunne ha vært. Dette igjen kan få store følger for matforsyningen.
Nå støtter Det europeiske forskningsrådet ERC en gruppe forskere som vil finne ut mer om mekanismene som ligger bak når plantene reagerer på nedbør eller vanning uteblir.
Forskningen kan for eksempel bidra til at vi kan finne frem til planter som er mer motstandsdyktige.
Får drøyt 115 millioner kroner
I alt får forskergruppen rundt 10 millioner Euro, eller drøyt 115 millioner kroner i form av et ERC Synergy Grant. Disse stipendene støtter små grupper av fremragende forskere, slik at de kan samarbeide best mulig. NTNU får en fjerdedel av pengene.
– For oss ved NTNU er dette er en fortsettelse på et arbeid som vi tidligere har utført, sier professor Hamann.
Den gang fant de ut at motstandsdyktigheten blant annet var avhengig av stive cellevegger i plantene, og abscisinsyre, et hormon som regulerer tilpasningen til tørke i alle landlevende planter. Dette er tidligere presentert i denne saken.
Mer om ERC-stipend
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
- ERC-stipendene deles i: Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants.
- Dette er en del av rammeprogrammet Horisont Europa.
Internasjonalt samarbeid
Forskningen er et samarbeid mellom Hamann og professorene Christine Ziegler fra Uni Regensburg i Tyskland, Eilon Shani ved Tel Aviv University og Malcolm Bennett ved Nottingham University.
Alle disse har lang erfaring fra feltet. Støtten fra ERC gjør det også mulig å bringe inn nye folk som kan bidra i arbeidet.
– Ved NTNU finansierer dette to doktorgradsstudenter og en forsker, sier professor Hamann.
Et av NTNUs hovedbidrag er tilgangen på svært avansert utstyr. Forskerne skal bruke Brillouin-spektroskopi til forsøkene sine. Denne mikroskopieringsteknikken brukes ofte i materialteknologi, men også anvendbar på dette feltet.
Forskningsprosjektet skal gå over fem år.