Derfor er det vanskeligere å være leder i dag
Vi sier ofte «kunsten å lede». Begrepet «the art of» brukes på arbeid som krever kunnskap som ikke kan skrives ned eller artikuleres. Lederne vet mer om ledelse enn de kan forklare: Ledelse er det som kalles taus kunnskap.
Ledere kan «lese rommet» og vite hva som er riktig å gjøre og når det er riktig å gjøre det. Men, når mange bedrifter nå jobber hybrid og har virtuelle møter så er det ikke lenger noe fysisk møterom å «lese».
En undersøkelse utført av Academic Works viste at nesten 8 av 10 unge blir utbrent, og de fleste respondentene pekte på dårlig ledelse som årsak. I en påfølgende debatt på TV2 Nyhetskanalen, ble spørsmålet stil: Er det vanskeligere å være leder i dag enn det var tidligere? Mye tyder på det.
Som regel forbinder vi taus kunnskap med andre yrkesgrupper enn ledelse. Gjerne yrker hvor det finnes lærlinger for det er nettopp gjennom opplæringsformer som læremester/læresvenn at taus kunnskap overføres best. Kokken som vet hvordan hen skal smake til maten er et godt eksempel. Eller ambulansesjåføren som leser trafikkbildet og forstår hvordan hen skal styre utrykningskjøretøyet.
Ledelse som fag glemmes ofte i denne sammenheng. Men om du har prøvd å lese deg frem til å bli en god leder, har du nok oppdaget at det ikke holder. Man må prøve og feile, og gjerne lære av andre ledere.
Når vi intervjuet de ansatte, fant vi ut at disse videosamtalene fikk blandet reaksjon. Noen syntes det var hyggelig å ta en uformell prat med sjefen, andre ble nervøse og usikre på hvorfor sjefen tok direkte kontakt med dem.
Gode ledere har opparbeidet seg en slags intuisjon som hjelper dem å tolke situasjonene de er i og å ta de riktige beslutningene. Når ledere blir spurt om de kan forklare hvordan de utøver ledelse, er det ofte vanskelig for dem å gi tydelige svar.
Men hva skjer når vi jobber fra hvor vi vil – hytta, hjemmekontoret, eller til og med fra utlandet? Ledere vi intervjuet i et studie om hybrid arbeidshverdag fortalte at før kunne de gå rundt og plukke opp signaler og hint fra ansatte. Hintene hjalp dem å vurdere om de ansatte syns noe var vanskelig eller om de var usikre. Deretter kunne lederen tilby hjelp og støtte – før den ansatte i det hele tatt hadde spurt om det.
I dag jobber vi mer og mer med digitale verktøy. Når vi jobber “remote” forsvinner mange av disse hintene, som er viktig input til ledernes intuisjon. Med andre ord: Lederne får ikke informasjonen de trenger for å aktivere den tause kunnskapen de har opparbeidet seg, ofte gjennom årevis med erfaring.
Begrepet «management by walking around» gjøres gjerne narr av som en unnskyldning for ledere som bruker tid på å gå rundt og snakke med ansatte. Men gode ledere bruker slike “gåturer” til å plukke opp hint som forteller noe om kulturen i bedriften og hvordan de ansatte har det. Dette er med på å hjelpe ledere å vurdere hvilke tiltak som trengs i bedriften.
De lederne vi intervjuet fortalte at de kompenserte for disse turene med å ha videosamtaler med sine ansatte, rett og slett for å «slå av en prat.» Men i realiteten var de ute etter hint og signaler på hvordan de ansatte hadde det. Men, dette krever mye mer tid av ledere enn når alle er samlet.
Når vi intervjuet de ansatte, fant vi ut at disse videosamtalene fikk blandet reaksjon. Noen syntes det var hyggelig å ta en uformell prat med sjefen, andre ble nervøse og usikre på hvorfor sjefen tok direkte kontakt med dem.
Ja, det har blitt vanskeligere å være en god leder. Årsaken er at det er vanskeligere å bruke den tause leder-kunnskapen når vi mennesker ikke møtes fysisk.
Hva kan man gjøre med dette som leder? Vår forskning gir noen hint:
- Tillit til mennesker bygger selvtilliten deres. Snakk om at du har tillit til dine medarbeidere og vis dette gjennom handling.
- Studier viser at det er viktig å ha en kultur for å stille spørsmål. At det å forstå arbeidsoppgavene og rollen sin, er viktig for å trives på arbeidsplassen. Legg til rette for at ansatte kan stille spørsmål og minn dem regelmessig på at det er viktig.
- Gjør den fysiske arbeidsplassen attraktiv. Du kan feks. spørre de ansatte hva de setter pris på med å være på kontoret og deretter forsøke å forsterke dette.
Forskningen er finansiert av Forskningsrådet og Knowit.