Nedbørsskader tiltar. Det bør byggereglene gjenspeile

De siste dagenes nedbørsskapte flom i Innlandet føyer seg inn i et dystert mønster. På ti år har forsikringsbransjen her hjemme utbetalt svimlende 30 milliarder kroner i erstatninger for natur- og værskader.

• Les også: Slik rigger vi samfunnet for å tåle klimaendringene

Mer enn noe annet har sviktende overvannshåndtering – med påfølgende vanninntrengning i bygninger – bidratt til å øke disse utbetalingene.

Samtidig er nedbøren spådd å øke med 20 prosent fram mot neste århundre. For oss blir det da en gåte at vi fortsatt har byggeforskrifter som tar utgangspunkt i historiske værdata – og ikke i prognoser for fremtidens vær.

To hjertesukk

I et intervju i Teknisk Ukeblad i desember i fjor kom arkitekt Tine Hegli med to hjertesukk. Vi er hjertens enige i begge. Hegli, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og tidligere ansatt hos Snøhetta, påpeker:

• At klimatilpasning ikke har vært tema i arkitekturdiskusjonen. Det har vært mye snakk om utslipp, sirkulærøkonomi og materialvalg, men ikke noe om byggene vil tåle et tøffere klima.
• At denne problemstillingen ikke fanges opp i de byggtekniske miljøene før det kommer juridiske føringer og formelle krav.

Byggeforskriften bør oppdateres

Poengene er gode argument for at Byggteknisk forskrift snarest bør oppdateres og tydeliggjøres innenfor det omfattende temaet klimatilpasning.

Det er lenge siden overvannsproblematikk kun var det offentliges bord. Mange kommuner ber nå huseiere ta ansvar for overvannshåndtering på egen tomt, eksempelvis i form av tiltak som fordrøyningsbasseng.

I forlengelsen av dette trenger vi nå en Byggteknisk forskrift som tar innover seg at nedbørsskader er i ferd med å bli et betydelig samfunnsproblem. 

•    Les også: Med disse grepene blir det lettere å innlemme solkraft i energisystemet

Flere dystre funn

De direkte naturskadene, som storm og flom, er gjerne mest synlige i media. Men den største delen av utbetalingene skyldes nedbør som trenger inn i bygninger. Også frostskader på vannrør er betydelige i Norge. Erstatningene etter nedbør- og frostskader har vist en jevn økning de siste årene.

På toppen av alt dette kommer en annen fersk undersøkelse med dystre funn for alle som brenner for klimatilpasning av bygninger.

Rapporten “Omfang av byggefeil i Norge” er utarbeidet av Menon Economics for Direktoratet for byggkvalitet. Den viser at det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenheter som er oppført fra 2010 til 2020. 60 prosent av byggfeilene i boliger knytter seg til vannrelaterte forhold. Disse feilene gjelder ikke bare våtrom, men også andre komponenter i bygninger.

Høring – og så ble det stille

Byggfeil må møtes med kvalitetsløft. Økt nedbør bør møtes med endringer i byggeforskriften. Men hvordan virkninger av klimaendringene skal ivaretas, er ikke tydeliggjort i dagens forskrift. En høringsrunde ble gjennomført i 2020 om hvordan forskriften skal bidra til bedre håndtering av overvann. Etterpå har det vært stille. 

Kravene til norske byggverk har vært gjennom mange endringer siden den første byggeforskriften kom i 1949. Inntil 1997 hadde kravene en detaljert form. I stor grad bestemte disse detaljkravene bygningens utforming og materialbruk.

Likevel ble det utviklet nye konsepter, byggemetoder, løsninger, materialer og produkter som fikk dispensasjon. For å tilpasse regelverket til denne utviklingen, ble funksjonskrav innført fra 1997 – på bekostning av detaljkravene. Det vil si angivelse av et minimum kvalitets- og sikkerhetsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle.

•    Les også: Når kommer «reservedelenes Spotify»?

Nå haster det

Byggteknisk forskrift omhandler ikke klimatilpasning samlet, men stiller krav hver for seg til de elementene som inngår i klimatilpasning. Den omtaler effekter av klimaendringer og at disse kan få konsekvenser for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene må tåle. Økt risiko for flom og skred er pekt på spesielt.

Men hvordan aktørene skal ta hensyn til fremtidens klima i prosjekteringen, er ikke konkretisert. Dette haster det nå med å få på plass.

Også myndighetene må trå til

I Teknisk Ukeblad tilføyde arkitekturprofessor Hegli et tredje hjertesukk: At datagrunnlaget vi trenger for å bygge riktig for større klimapåkjenninger finnes, men at det er spredt, og dermed vanskelig tilgjengelig.

Som et svar på dette problemet, har vi nettopp utgitt rapporten «Rammeverk for klimatilpassing av bygningar» – i regi av Forskningsrådets senter SFI Klima 2050. Dette for å hjelpe prosjekterende med å håndtere de klimautfordringene som bygningsregelverket peker på.

Men myndighetene må også gjøre sin del av jobben. Nærmere bestemt bruke Byggteknisk forskrift til å tydeliggjøre hvilke krav prognosene for fremtidens klima – les nedbør – stiller til kommende bygninger.

•    Les også: Fanger CO2 med sol og speil

Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 16. april 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.