Tiltak for bedre kjønnsbalanse virker
Universiteter vil få flere kvinner til å velge teknologi. Også menn gjennomfører oftere da. Tiltak virker og lønner seg, men må pågå over lang tid.
Mange teknologistudier er sterkt mannsdominert, og det vises i etterkant på arbeidsmarkedet. Dette er en av flere grunner til at kvinner i snitt tjener mindre enn menn.
NTNU har jobbet målrettet og over tid med å få flere kvinner til både å velge og fullføre teknologiutdanning.
Line Berg.
– Slike langvarige tiltak virker. Flere kvinner velger å studere teknologifag når vi aktivt oppmuntrer til det over tid, sier Line Berg, mangeårig leder for Jenteprosjektet Ada og i dag leder for Innovasjon og Infrastruktur i Trondheim Tech Port.
NTNU har rekruttert en større andel kvinner til disse fagene enn andre institusjoner har gjort. En ny artikkel har sett på virkningen av langvarig innsats for å få kvinner til å velge utradisjonelt. Resultatene er publisert i European Journal of Engineering Education.
- Les også: Jentene minst fornøyd, guttene slutter
Effekten dabber raskt av
Blant tiltakene ved NTNU er altså det mangeårige Jenteprosjektet Ada. Dette jobber blant annet med å få kvinner ved mannsdominerte studier til å trives og bli motiverte for å fullføre. De tilbyr også egne karrierenettverk, og følger kvinnene tett.
Men effekten av tiltakene dabber fort av om innsatsen går ned. Nye årskull av jenter fra videregående trenger den samme støtten og oppmuntringen om de skal velge teknologifag.
– Derfor er det viktig at slike rekrutteringsprosjekter fortsetter over lang tid, sier Berg
Forskningen viser at det lønner seg, påpeker Berg. Vi får avkastning på investeringene. Ikke bare for kvinnene, men for mennene også.
Jenteprosjektet Ada bidrar til at kvinner finner seg bedre til rette under studiene. Foto: NTNU
Flere menn fullfører også
For en interessant sideeffekt av tiltakene for å få flere kvinner er at også flere av mennene fullfører teknologiutdanningen når flere kvinner studerer sammen med dem.
– Dette indikerer at en bedre kjønnsbalanse gjør studiet mer attraktivt for både menn og kvinner, konkluderer Vivian Anette Lagesen, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Kjønnsbalanse skaper en bedre kultur med større takhøyde for alle former for mangfold, ikke bare kjønnsmangfold. Det gjør kjønnsbalanserte fag og miljøer bedre å være i for både kvinner og menn.
Kjønnsbalanse gir bedre trivsel for alle
Når et fag er veldig mannsdominert eller kvinnedominert, kan kulturen ofte bli mer kjønnet og vanskeligere å være i for dem som utgjør et lite mindretall. Da kan minoriteten i større grad oppleve å bli behandlet som annerledes.
Vivian Anette Lagesen. Foto: NTNU
En bedre kjønnsbalanse kan i seg selv minske slik atferd og slike mønstre, og føre til bedre trivsel for alle, sier professor Lagesen.Andre studier som inntil ganske nylig var mannsdominert, har i dag enten en overvekt av kvinner, som medisin, eller mer eller mindre full balanse mellom kjønnene.
Handle før det fester seg
Men det er også viktig å ikke se på de samlede tallene for et studium, siden det ofte kan skjule seg kjønnsubalanse mellom underdisipliner, påpeker professor Lagesen. Innenfor medisin finner vi for eksempel enkelte områder som er svært kvinnedominerte, men også en del som fortsatt er mannsdominert, og mange med god kjønnsbalanse.
– I fag i rask endring kan det fort oppstå kjønnsubalanse, så det er viktig å være oppmerksom på dette og jobbe mot det før det fester seg, sier professor Lagesen.
Referanse: Vivian Anette Lagesen, Ivar Pettersen & Line Berg (2021) Inclusion of women to ICT engineering – lessons learned, European Journal of Engineering Education, DOI: 10.1080/03043797.2021.1983774
