Overgangen til ungdomsskole er positiv for de fleste
Ungdomsskolen betyr karakterer, flere prøver og større frihet. I tillegg gjennomgår kroppen en stor biologisk utvikling. Til tross for dette opplever de aller fleste overgangen til ungdomsskolen som noe positivt, viser forskning fra NTNU.
Overganger er en naturlig del av livet, men overgangen fra barneskole til ungdomsskolen er det lite forsket på i Norge.
– Mange tenker kanskje umiddelbart på overgangen til ungdomstrinnet som et skolebytte, men i realiteten handler det om mye mer enn en fysisk overgang. Det er jo heller ikke slik at alle elever bytter skole, noen går på 1–10 skoler, men likevel vil det skje kontekstuelle endringer som utløser en overgang også for dem, sier førsteamanuensis Gro Marte Strand ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Gro Marte Strand, NTNU
– For eksempel vil de oppleve en faglig overgang som blant annet skyldes at de får karakterer for første gang, og noen nye fag.
Strand står bak en undersøkelse der elever, foreldre, lærere og skoleledere forteller om sine opplevelser og perspektiver på overgangen fra barne- til ungdomsskole. Undersøkelsen er basert på tre kvalitative delstudier og litteraturstudier.
En spesielt kompleks overgang
Det som gjør overgangen til ungdomsskolen spesielt kompleks, er at overgangen skjer samtidig med at 12–13 åringene går gjennomgår en biologisk overgang.
– Puberteten bringer i seg selv med seg fysiske, sosiale, personlige og emosjonelle endringer. Summen av de fysiske, sosiale, faglige, kulturelle, emosjonelle, biologiske og personlige overgangene, påvirker hverandre og kan bidra til at overgangen til ungdomstrinnet kan oppleves som spesielt kompleks, sier Strand.
Hun tipser foreldre og lærere om at det er lurt å unngå et for stort fokus på karakterer før de begynner på skolen.
Strand er opptatt av å fremheve at til tross for alt dette, så meldte de aller fleste elevene i hennes undersøkelse om at de opplevde overgangen som noe positivt.
Hun mener at skolens oppgave er å legge til rette for elevene og finne den riktige balansen mellom det kjente og det ukjente, slik kan alle elever få muligheten til å oppleve at det er fint å begynne på ungdomsskolen.
Vennskapets enorme betydning
Ungdommene forteller at det å oppleve vennskap og støtte fra jevnaldrende har stor betydning, og at det er viktig at de opplever tilhørighet.
– Vennskap er selvfølgelig viktig for alle uansett alder. Min studie viser at det å ha venner og noen i klassen sin som en kjenner godt fra før og er trygge på, er den viktigste forutsetningen for at eleven skal oppleve en god overgang, sier Strand.
– Motsatt er utenforskap og mobbing en av de mest sentrale årsakene til at noen elever får en dårlig overgangsopplevelse.
På barneskolen er man eldst. På ungdomsskolen blir man yngst, og forandringene er store. Men det ser ut til å gå bra for det store flertallet. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU
Undersøkelsen til Strand viser at det er viktig at elevene vet at ønsket deres om å ha med seg en venn i den nye klassen på ungdomsskolen, blir i ivaretatt.
De må oppleve at dette behovet blir anerkjent. Strand forteller at dersom elevene i tillegg opplever at de er forberedt på hva som møter dem og har positive forventninger, så er det gode forutsetninger for at de får en god overgang.
– Det er en stor fordel om elevene har litt innsyn i hva som kommer til å møte dem på ungdomsskolen. Det eksisterer mange uriktige myter om ungdomsskolen, så det er viktig at barneskolelærerne faktisk kjenner til den ungdomsskolen eleven begynner på, slik at elevene blir riktig forberedt, sier Strand.
Hun tipser foreldre og lærere om at det er lurt å unngå et for stort fokus på karakterer før de begynner på skolen, siden dette kan skremme elevene og bidra til et unødvendig og overdrevet prestasjonspress når de begynner i 8. klasse.
Hva gjør overgangen utfordrende?
For elevene betyr ungdomskolen introduksjon av karakterer, økt læringstrykk, flere prøver og mer krevende undervisning. Fra skolen møter de også forventninger om at de tar mer ansvar for lekser og skoleutstyr.
Elevene opplevde at lærerne på barneskolen ikke var forberedt på hva som faktisk ville møte elevene, og at det var lite dialog mellom skolene.
– Lærerne jeg intervjuet sa noe veldig klokt som jeg tenker alle bør ta med seg: Elevene ER ikke ungdomsskoleelever den dagen de begynner på ungdomstrinnet. De skal BLI det.
Lærerne bekrefter at de på sin side også opplever at barne- og ungdomsskolen burde hatt et bedre samarbeid. Slik kunne man unngått flere av utfordringene elevene møtte etter skolestart.
Dersom elevene i tillegg ikke føler tilhørighet i den nye klassen, så kan det påvirke deres faglige og emosjonelle utvikling negativt og overgangen til ungdomsskolen vil ikke oppleves som noe positivt.
Blir til ungdommer
I undersøkelsen forteller foreldrene, lærerne og elevene selv at de opplever at de vokser inn i ungdomsskolen. Dette er en positiv opplevelse til tross for eventuelle utfordringer.
Elevene har følt at de er for store for barneskolen og at de har behov for noe nytt. På ungdomsskolen setter de pris på større frihet, at de selv har ansvar for å være på riktig sted til riktig tid med riktige bøker, og at de har valgfag.
Dette er en endring og overgang fra barneskolen som de opplever som positiv og gir ungdommene i undersøkelsen følelsen av å være ungdommer.
– Lærerne jeg intervjuet sa noe veldig klokt som jeg tenker alle bør ta med seg: Elevene ER ikke ungdomsskoleelever den dagen de begynner på ungdomstrinnet. De skal BLI det. For overgangen til ungdomstrinnet omfatter også å lære seg, forstå og bli en del av ungdomsskolen, og det tar tid. Da må elevene også få den tiden og overgangsstøtten de har behov for over lang tid, også etter skolestarten i 8. trinn, sier Strand.
- Les også: Vær nysgjerrig på barns spilling
Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomsskolen
Studien til Strand bygger på litteraturstudier og funn fra tre kvalitative delstudier der elever, foreldre, lærere og skoleledere forteller om sine opplevelser og perspektiver på overgangen til en norsk ungdomsskole. Elevene har også skrevet brev om sine overgangsopplevelser ved tre anledninger.
Kilde: Strand, G. M. ( 2021). Elevenes overgang til ungdomstrinnet – muligheter og utfordringer. I M. B. Postholm, P. Haug, R. J. Krumsvik & E. Munthe (Red.), Elev i skolen. Mangfold og mestring. Cappelen Damm AS.
