Immunforsvaret og psyken henger sammen
Vi vet lite om hvordan psyken påvirker immunforsvaret vårt. Og omvendt. Til nå.
Mange har lenge ment at det finnes en sammenheng mellom den psykiske helsen og immunforsvaret, men hvilke biologiske mekanismer som ligger bak har vi visst fint lite om.
– Folk flest har hatt en oppfatning av at det er sånn, men vi leger har nok ikke helt hengt med, sier førsteamanuensis Solveig Merete Klæbo Reitan ved Institutt for psykisk helse ved NTNU.
Solveig Merete Klæbo Reitan. Foto: NTNU
Dermed har arenaen vært overlatt til alternative behandlere istedenfor. Men noe er i endring.
– Dette er ikke lenger noe kontroversielt blant leger. Men det er nytt. Vi opplever at pasienter er glade for denne endringen, sier Klæbo Reitan.
Hun er også spesialist i psykiatri og har doktorgrad i immunologi. Hun praktiserer ved St. Olavs hospital. Nå er det altså mer interesse rundt sammenhengen mellom psyke og immunforsvar enn før, også blant leger. Det finnes også fysiologiske sammenhenger.
- Les også: Slik fungerer hjernen under meditasjon
Kunstig skille
Cellene i immunforsvaret kommuniserer ved hjelp av signalmolekyler kalt cytokiner. Cellene i nervesystemet signaliserer ved hjelp av signalmolekyler kalt nevrotransmittere.
– Men disse er vel ikke like?
– Det er små molekyler som har lik type struktur og oppbygning, sier Klæbo Reitan. – Skillet mellom dem er noe vi mennesker har funnet på. Vi snakker ikke om to ulike systemer. Det er nå klart at signalmolekylene i immunforsvaret også sender til nervesystemet og omvendt.
Seriøs forskning har det altså vært smått med på dette feltet. Men kanskje kan for eksempel meditasjon og det å ha en slags følelsesmessig balanse også påvirke immunforsvaret ditt.
Mer forskning trengs. Og mer forskning er underveis.
Psykisk syke mer utsatt
Et nytt forskningsprosjekt hun er del av skal ta for seg sammenhengen mellom psykoser og immunforsvaret.
Nei. Du kan ikke tenke deg frisk. Men et liv i balanse kan gi deg et bedre sykdomsforløp. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
– Vi vet at folk med psykiske plager også er mer utsatt for ulike betennelser i kroppen og immunforsvarssykdommer. Dette tyder også på at det er et samspill, sier Klæbo Reitan.
Det samme gjelder dermed naturlig nok omvendt. Vi vet også at folk som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i barndommen er mer utsatt for ulike sykdommer i immunforsvaret.
Derfor skal folk med psykose få behandling med prednisolon, en steroidmedisin som blant annet kan dempe betennelser, for å se om dette kan ha en gunstig virkning på den psykiske helsa.
– Kan vi forebygge psykiske lidelser ved å behandle immunforsvaret? spør Klæbo Reitan seg.
Forskningen er et samarbeid med universitetene i Stavanger, Bergen og Utrecht. De første resultatene er nok fremdeles fire-fem år unna, for den slags forskning tar tid.
- Les også: Yoga gir mer mening i livet
Ikke noen løsning
– Men det er ikke sånn at du kan tenke deg frisk?
– Nei, du kan nok ikke bli frisk av kreft eller leddgikt bare ved å tenke, men sykdommen kan kanskje få et bedre forløp hvis det mentale er med på en positiv måte. Det støtter også opp omkring tanker om psykoterapi og meditasjon, sier Klæbo Reitan. – Det er et incitament til å si at dette er enda viktigere. Men det er jo fremdeles på forsøksstadiet. Vi får se.
