Et fellesskap kan være alt fra folk som er samlet på samme type musikkfestival, til pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, eller et kjapt møte med kolleger i kantina. – Fellesskap er knyttet til opplevelse av egen og andres aktivitet, så hvis man opplever å være en del av et fellesskap, er fellesskapet reelt, sier forskeren. Illfoto: Shutterstock

Hva er egentlig felleskap?

Et fellesskap kan være alt fra folk som er samlet på samme type musikkfestival, til pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, et kjapt møte med kolleger i kantina eller en chatgruppe på internett.

Sosiologiprofessor Aksel Tjora har studert fenomenet felleskap i lang tid. Han mener det er en iboende menneskelig egenskap å jakte på tilhørighet, der man er en del av noe større enn seg selv.

– Vi føler ganske fort om vi er en del av et fellesskap eller ikke. Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på alle de faktorene som skaper denne opplevelsen. Det er et komplekst begrep, forklarer han.

Følelsen av å være sammen om noe

Vi kan oppleve felleskap i en chatgruppe på internett.  Illfoto: Shutterstock

Fellesskap er ifølge Tjora ikke noe som bare er der, men knyttet til handling. Et fellesskap kan være alt fra folk som er samlet på samme type musikkfestival, til pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, et kjapt møte med kolleger i kantina eller en chatgruppe på internett.

–  Fellesskap er knyttet til opplevelse av egen og andres aktivitet, så hvis man opplever å være en del av et fellesskap, er fellesskapet reelt, understreker han.

Professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har brukt de siste åtte-ni årene på å studere fellesskap. Det har resultert i boka «Hva er fellesskap», der målet har vært å gi ordet fellesskap et mer konkret innhold.

For å forstå begrepet og definere det ytterligere, har Tjora tatt for seg sju faktorer som kilder til fellesskap. I boka ser han nærmere på fellesskap som

  • samhold
  • integrasjon
  • interaksjon
  • identifikasjon
  • kommunikasjon
  • arbeid
  • fysisk nærvær

Viktig å prate sammen

Fellesskap er ikke utelukkende positive. Det finnes også destruktive fellesskap som motiverer til destruktive handlinger, som anoreksigrupper på internett der målet er å ha så lav vekt som mulig, eller fellesskap som dyrker voldelige eller ytterliggående holdninger og handlinger.

Axel Tjora har skrevet boken om fellesskap. Arbeidslivet stiller stadig strengere krav, og det er en trussel mot følelsen av felleskap. Han tror løsningen kan være å omdefinere begrepet arbeid.

– Slike fellesskap oppstår ved de samme mekanismene som de positive fellesskapene, som for eksempel et arbeidsforhold eller en dugnad. Man opplever også fellesskap på basis av identifikasjon, som når man finner at man har noe til felles med andre, eller også dersom man på linje med enkelte andre sliter med å komme inn i en gruppe, forklarer Tjora.

Å falle utenfor ulike fellesskap kan få negative konsekvenser, som ensomhet, men også at man knytter seg til grupperinger som står sammen mot det de opplever som et majoritetsfellesskap. Begge reaksjoner kan ha negative konsekvenser, som konflikter, destruktiv atferd og føre til mobbing.

Trussel mot felleskapet

– Større ulikheter blant folk er den største trusselen mot fellesskapet, sier Aksel Tjora og henviser til de stadig større økonomiske forskjellene blant lønnstakere og dem som lever av investeringer, særlig tydelig i England og USA.

Også her i Norge er det utfordringer knyttet til fellesskapet. Arbeid har vært en av de store arenaene der folk har funnet tilhørighet, men arbeidssituasjonene er i drastisk endring. Tjora ser med bekymring på den økende arbeidsledigheten sørover i Europa, og selv om flertallet fortsatt er i arbeid i Norge, ser han problemer knyttet til arbeidsfellesskapet og de som av ulike grunner står utenfor, deriblant den økende graden av ensomhet blant pensjonister.

Når man blir pensjonist, mister man et felleskap. Flere og flere pensjonister føler ensomhet. Illfoto: Shutterstock

– Tapet av trygge arbeidsarenaer er en stor trussel mot følelsen av fellesskap. Arbeidslivet stiller strengere krav og det er flere som faller utenfor, understreker Tjora.

Utvide begrepet arbeid

Han tror løsningen kan være å omdefinere begrepet arbeid.

– Vi bør utvide ideen om hva arbeid er til å også gjelde frivillig arbeid og ulike former for deltakelse i sivilsamfunnet, som kan inkludere pensjonister og uføretrygdete. Dette øker opplevelsen av å være av betydning for noe utover en selv, forteller Tjora.

Skal ikke så mye til

Tjora håper boka hans kan brukes konstruktivt i arbeids-, i skole- og utdanningssammenheng, for bedre å forstå og trygge fellesskapet slik at færre opplever utenforskap. 

– Et viktig premiss er kommunikasjonen som i seg selv kan forstås i fellesskap, ikke bare eksplisitt samtale, men også anerkjennelsen som kan ligge i tegn som et nikk, et blikk eller et smil. Boka peker på at det ikke skal så mye til for å opprette eller opprettholde fellesskap, men at vi alle må dele på ansvaret for det, sier Aksel Tjora.