Slik staker du fortere på ski

– Det er masse tid å hente på å stake riktig, sier Jørgen Danielsen, postdoktor ved NTNUs Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.

Aktive fall på stavene

Mange ivrige mosjonister, som går for eksempel Birken, vil også ha mye å hente på mer kunnskap om når de skal stake eller gå diagonalgang

Glem lange drag, og gammeldags bukking over skiene.

Nå gjelder det å hoppe opp med beina, og aktivt falle på stavene. Riktig teknikk er å stive av store deler av overkroppen i kjappe hugg fremover. Hele kroppen må brukes for å skape et trykk som skaper fremdrift. 

Staker seg til pallplass

– Da bruker man tyngdekraften for å komme seg effektivt fremover, sier Danielsen.

Staking har de siste årene vært gjennom stor utvikling. Antall løpere som staker seg til pallplass har økt så mye at den internasjonale langrennskomiteen FIS sommeren 2017 innførte stakefrie soner under enkelte klassiske skirenn.

Frykten er at hvis klassisk utvikler seg til ren staking, vil stilarten dø ut. FIS har også innført makslengde på staver i klassisk – av samme årsak.

– Personlig synes jeg nok ikke at det skal være forbudssoner mot staking. Det er store forskjeller på den enkelte eliteløper. Noen er så godt trent i overkroppen, og teknisk gode i staking, at de kan stake hele eller en større del av løp. Andre igjen er mindre sterk i overkroppen og kanskje mer teknisk gode i diagonalgang, og går dermed mer diagonalgang. Hvis løypene legges slik at det er bratte og lange nok bakker, vil utøverne helt naturlig velge diagonalgang. Det gjelder å kjenne seg selv, sier Danielsen.

Har begynt å selge stakeski

I enkelte sportsbutikker selges det nå spesialiserte stakeski. Til bruk for folk flest. Produsentene av skiene sier at stakeski har en annen spennprofil enn vanlige ski, og et annet trykkpunkt mot snøen. Det finnes også egne stakeergometer man kan kjøpe.

Danielsen har studert staking på flat mark, lett oppoverbakke og bratt oppoverbakke – alle på ulik intensitet. Han så blant annet på den totale effekten i energi som ble skapt, hvordan arbeidet ble fordelt mellom ulike ledd i over- og underkropp, og oksygenopptak.

– Cirka 60 prosent av arbeidet i staking på lav intensitet sitter i overkroppen. Med økende intensitet, og hvis det går mer oppover, kommer mer og mer av arbeidet fra beina. Arbeidet i beina utgjør da godt over 50 prosent, sier Danielsen.

Resultatene publiserte han i blant annet Plos ONE.

Kanskje viktigst med god kondis

I studien ble staking sammenlignet med diagonalgang i oppoverbakkene. Flere av utøverne han forsket på var med i OL i Pyeongchang i 2018. Stilt foran et valg ville eliteløperne valgt diagonalgang i bratt oppoverbakke, og staking i lettere oppoverbakke. Valgene stemte overens med lavere oksygenopptak ved valgt teknikk, sammenlignet med den andre teknikken, selv om utøverne skapte like stor total effekt i begge bakkene og med begge teknikkene.

For det er en lite hake her når det gjelder folk flest. Det krever en viss kondis å kunne hugge seg fremover med å falle på stavene – gjerne i høy takt i oppoverbakkene.

– Blir bakken bratt og lang nok, er det nok mer økonomisk med tanke på bruk av energi å gå diagonalgang. Men avhengig av føret og hvordan terrenget ser ut etter bakken, kan det være betydelig med tid å hente på å ikke gå med festesmurning ettersom gliden ofte er mye bedre, sier Danielsen. 

Stak deg sterkere

Han understreker at selv om bruk av beina i staking er viktig, må man være godt trent i overkroppen – blant annet for å stå imot høy kraft når stavene treffer bakken.

– For mange vil nok den største fremgangen når det gjelder fart være å få bedre kondis. Hvis man trener for å forbedre kondis på ski, kan man velge å stake mer under trening. Med mer staking blir overkroppen bedre trent, og ved å samtidig etterligne teknikken til OL-utøverne, kan man tjene mye tid i lett terreng, sier Danielsen.