Språkproblemer skaper byggetrøbbel
Når de som jobber på byggeplassen snakker ulike språk, fører det til både misforståelser, samarbeidsproblemer og i verste fall byggefeil.
En av tre arbeidere på norske byggeplasser er utenlandske, de fleste østeuropeere. Så hvordan går det egentlig på de flerkulturelle arbeidsplassene?
For å finne ut det har SINTEF og konsulentselskapet IdeThandling gjennomført intervjuer med 35 personer i syv caseprosjekter og deltakerobservasjoner ved to byggeplasser. I tillegg innebefattet prosjektet en spørreundersøkelse som ble besvart av 886 ledere i 562 unike bedrifter norsk byggenæring. Det resulterte i rapporten “Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen”.
Fakta:
- Prosjektets varighet: august 2016 – august 2017
- Oppdragsgiver: Byggenæringens Landsforening, den største interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen i Norge, paraplyorganisasjon for 15 bransjer med 4000 medlemmer og mer enn 70 000 ansatte.
- Prosjektleder: Iwona Kilanowska, BNL
- Finansiering: NHOs Arbeidsmiljøfond, strategisk virkemiddel for NHOs arbeid for et seriøst og mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidsmiljøfondet har siden opprettelsen i 1987 vært blant de største finansieringskilder for arbeidsmiljøforskning og –utvikling i norsk arbeidsliv, til nytte for medlemsbedriftene og forbedring av arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser. Gjennom sine satsinger skal fondet bidra til å styrke medlemsbedriftenes konkurranseevne gjennom god standard på helse, miljø og sikkerhet.
– Forskningsresultatene vår viser at språket er den aller største utfordringen: Når man ikke snakker felles språk er det vanskelig å bli kjent med kollegene. Det fører til arbeidere fra ulike land blir sittende hver for seg i lunsjen og snakke hvert sitt språk, forteller forsker Stine Skaufel Kilskar i SINTEF.
Dessuten blir det vanskelig for lederne å gi arbeiderne beskjeder når de ikke forstår norsk. Det fører til byggefeil, misforståelser og konflikter.
Gjør nøyaktig det sjefen sier
Også kulturelle forskjeller blir framhevet som utfordrende: Østeuropeiske arbeidstakere har et langt mer ydmykt forhold til ledelse. De er mer avhengig av instrukser. Og de er redde for å si fra om de ikke forstår instruksen.
En østeuropeer som ble spurt om de ikke skulle rydde unna litt rot som lå rundt dem, ga følgende svar: “Formannen fortalte meg at min jobb var å lage profilene. Dersom han vil ha meg til å vaske må han gi meg beskjed om det. Ellers fortsetter jeg med å lage profilene.”
Varsler ikke om risiko
Forskerne ser også at det er stor forskjell på om norske og utenlandske arbeidere varsler om farlige hendelser og forhold som kan true sikkerheten. Det kan også synes som om norske arbeidstakere er flinkere til å si fra at de ikke tar risikoer i arbeidet, mens østeuropeere arbeidere ikke er vant til å ha slike muligheter:
En norsk bas sier: “De tar litt flere sjanser, gjør ting med helsen som innsats. Enten fordi at de ikke bryr seg eller at de gjør det fordi de er redde for at dersom man ikke gjør jobben så blir man ikke leid inn igjen eller lignende. En norsk arbeidstaker med fast ansettelse er flinkere på å si at nei, den sjansen tar jeg ikke, jeg risikerer ikke liv og helse”.
– Årsaken til at østeuropeere har mindre fokus på sikkerhet kan delvis forklares med kulturforskjeller, sier Stine Skaufel Kilskar.
Men det kan også forklares med at innleide har løse ansettelsesforhold. Utenlandske innleide arbeidere jobber oftere lange skift og i helgene. Dette kan medføre at de blir mer slitne, noe som igjen kan påvirke sikkerhetsatferden negativt. Denne studien kan likevel ikke konkludere med at utenlandsk arbeidskraft er involvert i flere ulykker enn norsk, ifølge forskerne.
Flerkulturelt og fleksibelt
Forskerne spurte også ledere og arbeidstakere om hva som utgjør mulighetene med flerkulturelle arbeidsplasser. Svarene som kom fram blant lederne var at bruk av utenlandsk, og særlig østeuropeisk arbeidskraft, gir en større fleksibilitet i arbeidsstokken. Dette var spesielt knyttet til arbeidstid. De mente også at arbeidsmoralen til de utenlandske arbeiderne ofte er høyere enn hos de norske.
Det viste seg at lederne og arbeidstakerne ikke var særlig opptatt av å lære av hverandre på tvers av nasjonaliteter.
– Det var få av lederne som hadde kommet på ideen om å spørre østeuropeerne om hva de hadde å lære bort. De utenlandske arbeiderne opplever bare at de må tilpasse seg måten ting gjøres på ved norske byggeplasser, forteller SINTEF-forskeren.
Potensialet som ligger i å dra nytte av kunnskap og erfaringer hos utenlandske arbeidstakere blir i for liten grad utnyttet, mener forskerne.
Mer utfordrende
Undersøkelsen viser at mange av sjefene synes det er mer utfordrende å lede utenlandske arbeidstakere enn norske. Men jo mer erfaring de har med fast ansatt utenlands arbeidskraft, jo mindre kritisk var de til bruk av utenlands arbeidskraft generelt. Det er lederne i de mellomstore bedriftene (20-50 ansatte) som er mest positive til de utenlandske arbeidstakerne.
– Det kan tenkes at dette skyldes at de mellomstore bedriftene er store nok til at de har ressurser til opplæring og oppfølging, men at de samtidig er små nok til at den enkelte arbeidstakeren ikke “forsvinner i mengden”, sier Kilskar.
Et annet hovedresultat i studien er at ansettelsesforhold har større betydning enn nasjonalitet for utfordringene på disse arbeidsplassene.
– De som bare er på en arbeidsplass en kort periode, lærer sjelden norsk. De skal bare være der noen uker og det investeres derfor lite i dem. De norske kollegene ser ikke vitsen med å bli kjent med dem.
Mer om forskningen: Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen, Kartlegging av muligheter og utfordringer
Prosjektet eies og ble ledet av Byggenæringens Landsforening (BNL) og ble finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond.
