Skal gjøre det tryggere å ferdes i Arktis
Hvordan jobbe og ferdes trygt i utrygge strøk? Kommer du ut for en ulykke i Arktis er hjelpen langt unna. På Svalbard skal det etableres utdanning og forskning på arktisk sikkerhet.
En turist som ankommer Svalbard vil gå seg en tur rundt Longyearbyen. Han skal ikke langt fra bebyggelsen før mobildekningen forsvinner. Da er han alene. Uten guidefølge og uten våpen stiller han sjanseløs i møte med en isbjørn, som godt kan påtreffes ikke langt fra byen.
En marinbiolog faller overbord når hun er ute på forskningstokt i arktiske farvann, og kjenner det iskalde vannet trenge seg inn til huden. Dyvåte klær tynger henne ned, hun snapper etter pusten og prøver å holde seg flytende. Heldigvis har hun kolleger som hjelper henne opp i båten igjen, men kulda er bitende, faren for forfrysning og nedkjøling er stor.
Arktis er et område som er både risikofylt og sårbart på en gang. For å ferdes trygt er det viktig med høy kunnskap om de spesielle sikkerhetsutfordringene i disse strøkene.
Det nye Arctic Safety Centre skal etableres ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Senteret, som åpner i 2019, skal utdanne eksperter i arktisk sikkerhet.
Et levende laboratorium
Arctic Safety Centre støttes av Utenriksdepartementet, og flere universiteter og forskningsinstitutter bidrar til etableringen. Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen ved NTNU leder en av gruppene som skal utvikle masterkursene. Han er opptatt av tverrfagligheten ved sikkerhetsarbeid i Arktis.
– En utdanning i arktisk sikkerhet må ta hensyn til både personsikkerhet, samfunnssikkerhet og industriell sikkerhet.
– Er du langt inne i isødet på ekspedisjon må du regne med å vente lenge før noen kommer, og en redningsaksjon er ressurskrevende. Et annet aspekt er å sikre hele samfunn mot risiko, for eksempel i forbindelse med ras. Vi ser også at oljenæringen ønsker seg lenger nord, det fører til nye utfordringer.
– Sikkerhet har mange sider, og en utdanning i arktisk sikkerhet må ta hensyn til både personsikkerhet, samfunnssikkerhet og industriell sikkerhet, sier Albrechtsen.
At Arctic Safety Centre etableres nettopp på Svalbard, er ikke tilfeldig. Ann Christin Auestad er prosjektleder for senteretableringen, og karakteriserer Svalbard som et levende laboratorium, med unik tilgang til informasjon og kompetanse.
Flom og evakuering
Interessen for Arktis er økende. Issmeltingen gjør at det nå er mulig å komme til områder i nord som tidligere var utilgjengelige. På Svalbard finnes mennesker med en unik kunnskap og erfaring med sikkerhet i Arktis. Stasjoner med vitenskapelige måleverktøy for vær, vind, bølger og skred gir tilgang til menger av data. Befolkningen har også førstehåndserfaring med ekstreme hendelser som snø- og jordskred eller isbjørnangrep.
Ekstra nødvendig er sikkerhetsaspektet når vi ser at klimaendringene fører til nye og ukjente problemstillinger. I november opplevde Svalbard uvanlige og ekstreme regnmengder, som førte til jordskred og evakuering i deler av Longyearbyen. I desember ble folk i Nybyen i Longyearbyen evakuert på grunn av fare for snøras, ikke langt fra området to personer omkom i snøras i 2015.
– Disse erfaringene skal vi dra nytte av i det nye senteret, det gjør at vi kan ta gode beslutninger i sikkerhetsarbeidet, sier Auestad.
Med 60 000 årlige besøkende til Svalbard må aktivitetene som tilbys holde et høyt sikkerhetsnivå.
Arctic Safety Centre skal bidra til bærekraftig og trygg aktivitet i Arktis ved å koordinere det vi vet om arktisk sikkerhet og gjøre bruk av vitenskapelige observasjoner, beste praksis og etablert sikkerhetsteori.
– Dette vil danne grunnlaget for emneporteføljen i sikkerhetsarbeidet. Spesialisering innen arktisk sikkerhet på masternivå blir drivkraften i senteret, men vi skal også tilby tilleggsaktiviteter og kurs, med fokus på sikkerhet på feltstasjonen, sier Auestad.
Senteret håper å være bidragsyter til at også lokalsamfunnet på Svalbard bli mer sikkert.
Vil gjøre Longyearbyen tryggere
Senteret ønsker å gi tilbake til lokalsamfunnet og gjøre Longyearbyen til et sikrere samfunn. Det skal skje gjennom økt samarbeid med lokale myndigheter og kursing av lokalbefolkningen.
I dag er ikke Svalbard lenger bare et kullgruvesamfunn, men et sammensatt samfunn med barnefamilier og mennesker med ulike forutsetninger for å ferdes i ekstreme miljøer.
Turistene utgjør en spesiell gruppe. Med 60 000 årlige besøkende til Svalbard må aktivitetene som tilbys holde et høyt sikkerhetsnivå.
– Vi har et dynamisk samfunn her på Svalbard og ønsker å bidra til at innbyggerne blir enda mer sikkerhetsbevisste, slik at det blir tryggere å bo her. Vi vil utdanne eksperter i arktisk sikkerhet, tilby vår kompetanse til innbyggerne og gi sikkerhetskurs til studenter og andre som kommer hit, sier Auestad.