Byggeklosser gjør det umulige mulig
Ferdige høyteknologiske byggeklosser og 3D-printing gjør det umulige mulig for folk med glimrende ideer, men begrenset med penger.
MAKER FAIRE: Smarte hoder med gode ideer viste frem oppfinnelsene sine under Trondheim Maker Faire i august.
Flere av disse oppfinnelsene ville for få år siden ha vært for dyre, kompliserte eller tidkrevende å lage. Men ferdige komponenter til få hundrelapper gjør det nå mulig å gjennomføre svært imponerende prosjekter til en billig penge.
Da er det ideen og kunnskapene som avgjør om det blir noe av en oppfinnelse, ikke om du har mye penger i lomma.
Ideene
– På kort tid kan studentene lage imponerende ting som ikke var mulig for ti år siden, sier Ole Andreas Alsos.
Alsos er førsteamanuensis og underviser ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Produktdesignstudentene som tar faget hans lærer å lage interaktive prototyper.
Om du smiler, tar lampen et bilde. Det kan postes på sosiale medier. Foto: Institutt for produktdesign
En slik prototype er Argus lamp. Lampen ligner en vanlig, gammeldags skrivebordslampe, men kan aktivt følge ansiktet ditt når du beveger deg foran den. Om du smiler, tar den et bilde. Dette bildet kan du se på en skjerm og forkaste eller godkjenne ved å trykke på en knapp. Godkjenner du bildet, legges det ut på sosiale medier.
Lampen har sin egen Twitter-konto der du kan se noen av resultatene.
En videreutvikling av lampen kunne være å knytte ansiktene opp mot en bildedatabase online. I så fall kunne du ha laget et produkt som også kjente igjen ulike ansikter.
- Les også: Roboten som lærer alt fra ingenting
Byggeklossene
Alt er laget ved hjelp av billig eller gratis teknologi. Webkameraet ble donert av en student. Nesten alle har en bærbar stående. Men resten er heller ikke dyrt.
– Først må du ha ideen. Deretter kan du plukke byggeklossene, sier Alsos.
Byggeklossene består i korte trekk av sensorer som registrerer for eksempel temperatur eller bevegelse, aktuatorer som gjør om elektrisitet til bevegelse eller lys og ferdig programmeringskode som kan gjenbrukes og tilpasses egne behov.
Ghostwriter er en skrivemaskin som svarer på det du skriver. Foto: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
Arduino er en liten datamaskin på størrelse med en post-it-blokk som er plattformen for programmeringen og byggeklossene. Det koster under tusenlappen for et startsett med datamaskinen og det meste du trenger av ledninger, knapper og LED-lys . En lignende teknologi er Raspberry Pi.
Ideer deles online gjennom et hackerspace, som er et lokalt drevet forum.
En annen prototype som studentene til Alsos står bak, tar i bruk Kinect, en bevegelsessensor som tilhører XBox, og kombinerer den med Arduino og andre byggesettdeler. Den projiserer bevegelse på en skjerm, der bevegelsene kombineres med dataanimerte objekter. Denne oppfinnelsen har Sintef sagt seg interessert i, med tanke på et forskningsprosjekt for å aktivere beboerne.
Saken fortsetter under filmen.
MM Play: Med studentene Jan Magnus Neverdal, Kaja Drews, Johanne Parelius, Thea Togstad.
Du kan se flere av oppfinnelsene til studentene her.
Sparer tid
For få år siden ville mye av dette ha vært ren science fiction, eller for kostbart til å gjennomføre. I dag er det altså ikke bare mulig, det er også forholdsvis billig.
Kurset begynner med enkle øvinger, som å sette opp et lyskryss og lag et musikkinstrument. Men deretter skal studentene selv komme opp med ideer og sette dem ut i livet.
– Uten de ferdige byggeklossene kunne studentene aldri ha greid å komme så langt på så kort tid, sier Alsos. – Hvis de må begynne å bygge egne klosser, går tida fort.
Det holder ofte med programmeringskunnskaper på et nivå som du får i begynnelsen av et studium ved instituttet. Men ideene må fremdeles ligge i bunnen.
– Jeg er ekstremt imponert over det studentene har fått til, sier Alsos.
- Les også: Klem en robot med barnebarnets stemme
Laget utstyr – berget forskningen
Ikke bare studenter har bruk for byggeklossene. Theoharis Theoharis er professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU.
Theoharis Theoharis. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Theoharis er blant annet leder for det europeiske forskningsprosjektet «Presious» som undersøker hvordan forurensning og klima påvirker ulike bergarter. Forskerne har tatt for seg sandstein fra Nidarosdomen og marmor fra ruinene i Elefsis, vest for Aten.
– Det ville ikke ha vært mulig å gjennomføre dette om vi skulle ha betalt andre for å utføre forsøkene, sier professor Theoharis.
De testet steinene i to kamre for å se hvordan de ble påvirket av henholdsvis salt og temperaturendringer. Presious er altså støttet av EU, men likevel ble det for dyrt å la andre utføre forsøkene. De forhørte seg om pris, men det var snakk om svært store summer.
Kamrene ble laget ved hjelp av Arduino, de billige byggeklossene som hører til, og ved å ta i bruk deler som de designet og lagde selv ved hjelp av instituttets 3D-printer. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
Derfor måtte de bygge sitt eget utstyr. Det gjorde de ved hjelp av Arduino, de billige byggeklossene som hører til, og ved å ta i bruk deler som de designet og lagde selv ved hjelp av instituttets 3D-printer.
– Vi hadde mange mislykkede forsøk, sier Theoharis om utprintingen av delene.
Men de lyktes til slutt, og berget dermed hele EU-prosjektet. Testkamrene står fremdeles i kjelleren på instituttet.
Det kostet dem rundt 2000 dollar å lage utstyret, eller rundt 16.000 kroner med dagens kurs. Det samme som det ville ha kostet for noen få timer om de skulle ha leid andre til å utføre forsøkene som pågikk over flere måneder.
- Les også: Legger Nidarosdomen i ruiner
Prisen åpner for flere
Det nye er at prisen er blitt så lav at den åpner opp nye muligheter for mange flere idémakere.
– Det er ikke så mye nytt i denne teknologien, men tilgangen er nå mer demokratisk. Alle kan lære hvordan de bruker dette, og et vanlig menneske har råd til å kjøpe dem, sier stipendiat Igor Barros Barbosa. Foto: Kai T. Dragland, NTNU
– Det er ikke så mye nytt i denne teknologien, men tilgangen er nå mer demokratisk. Alle kan lære hvordan de bruker dette, og et vanlig menneske har råd til å kjøpe dem, sier stipendiat Igor Barros Barbosa, som lagde kamrene.
Han synes ikke det er rart at byggeklossene er populære å bruke av hackerspaces og online-samfunn.
Om du selv har egne ideer, og vil vite mer om hvordan du kan gjøre noe med det, kan du se noen av dem som stilte ut på Maker Faire på denne siden.
