Spisevaner betyr mest når barn øker i vekt
Noen barn øker raskere i vekt enn andre. Spisevanene ser ut til å ha langt mer å si enn fysisk aktivitet.
En fersk undersøkelse ser på hvorfor noen barn legger raskere på seg enn andre. Målet er å identifisere faktorer som kan føre til overvekt.
– Vi har undersøkt om fysisk aktivitet, TV-tid og spiseatferd forklarer hvorfor noen barn øker mer i BMI enn andre gjør, sier førsteamanuensis Silje Steinsbekk.
På helsestasjonen har de fleste foreldre sett målekurver (percentilskjema) over hvordan barnets vekt øker. Barnets vekt SKAL øke,- barn skal få rundere kropper med økende alder. Men hvordan kan vi hindre at denne kurven blir for bratt?
Steinsbekk og professor Lars Wichstrøm står bak undersøkelsen. De jobber ved Psykologisk institutt ved NTNU.
Forskjell på barn og voksne
– BMI er et slags mål på kuleformen vår, BMI sier noe om hvor runde kroppene våre er sier Steinsbekk.
En baby er gjerne trinn og rund og skal være det. I førskolealderen blir de fleste barn smalere, før de igjen blir gradvis rundere, særlig i forbindelse med puberteten.
– Hos voksne er BMI over 25 definert som overvekt, mens BMI over 30 er definert som fedme, sier Steinsbekk. Når vi beregner BMI hos barn må vi ta hensyn til både alder og kjønn, da gutter og jenter utvikler seg litt forskjellig.
Sammenheng mellom spisevaner og BMI
Forskerne fant at måten barna forholdt seg til mat og spising på var avgjørende. Fysisk aktivitet og TV-titting kunne derimot ikke forklare hvorfor noen økte mer i BMI sammenlignet med andre.
– Barn som har en spiseatferd som kjennetegnes av at de blir særlig trigget av mat, øker mer i BMI enn andre. Det vil si at matinntaket styres av synet, lukten og tilgangen på mat, og i mindre grad utfra en indre opplevelse av sult.
Forskerne har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men tidligere studier har vist at barn som reagerer mer entusiastisk på mat og fortsetter å spise selv om de er mett også faktisk spiser mer. (Se video.)
Saken fortsetter under filmen.
Det er derfor rimelig å tro at årsaken til at fedme-fremmende spiseatferd (trigges av mat, stopper ikke selv om man er mett) fører til en brattere BMI kurve skyldes at disse barna spiser mer enn andre.
Gleder barnet seg veldig til måltidene? Er barnet veldig opptatt av mat? Vil barnet ha mer mat, selv om det er mett? Spiser det raskere enn andre barn? Trøstespiser barnet? Slike spørsmål har forskerne spurt foreldrene.
Dette er en del av studien Tidlig Trygg i Trondheim (TtiT), en studie som undersøker barns utvikling over flere år. De samme barna undersøkes annethvert år og i akkurat denne undersøkelsen har forskerne tatt for seg informasjon fra da barna var 4, 6 og 8 år gamle.
Matlyst eller overvekt først?
Men hva kom først, matlysten eller overvekten? Er det barns spisevaner som forklarer forskjellene i BMI, eller kanskje det er stikk motsatt, at barns BMI forklarer spisevanene? Med andre ord: Er det mativeren som forklarer den høyere BMIen, eller er det høy BMI som gjør at barna trenger mer energi og dermed er mer ivrig etter å få i seg mat?
Forskerne fant at det ser ut til å gå begge veier.
– Våre resultater viser at de barna som blir særlig trigget av mat øker relativt sett mer i BMI sammenlignet med andre. Men vi fant også den motsatte effekten: Høy BMI fører til at man blir enda mer trigget av mat over tid (fra 6 til 8 år), og med økende alder i enda mindre grad stopper å spise når man er mett, sier Steinsbekk.
Ikke press barna
Hvorfor det er slik kan forskerne ikke svare på. Her må det flere studier til.
BMI
- BMI, eller Body Mass Index, kan gi en pekepinn på om et menneske er overvektig, undervektig eller i den normale delen av skalaen. Men disse skal normalt bare brukes på voksne.
- BMI er kroppsvekten din i kilo delt på høyden i meter opphøyd i annen. Eksempel: Om du veier 85 kilo og er 1,80 meter høy, får du en BMI på 85/1,8 x1,8 = 26,2. Hos en voksen ville det bety at personen bilr definert som overvektig, da grensen for overvekt er 25.
- Når man skal vurdere overvekt og fedme hos barn må alder og kjønn også tas hensyn til. Det er derfor utviklet egne normer for beregning av overvekt og fedme hos barn.
Steinsbekk har i mange år arbeidet med barn som har fedme og viser til at mange av disse barna kan ha vanskelig for å kjenne at de er mett og derfor trenger hjelp fra foreldrene til å regulere inntaket sitt (for eksempel én porsjon til middag). På den annen side vet man at for å fremme utvikling av en normal spiseatferd er det viktig at barna selv får bestemme hvor mye de vil spise, man skal ikke presse barn til å spise opp maten sin. Det kan føre til at de slutter å stole på de signalene kroppen gir, og heller spiser til foreldrene er fornøyd.
Forskningsresultatene er publisert i Journal of Pediatric Psychology. Men forskerne ser videre på overvekt og spiseatferd hos barn. Flere resultater er ventet i løpet av noen måneder.