Talerør for svake

Hun interesserer seg for de svakeste blant oss. Døve. Tale/hørselshemmede. Blinde. Og hun jobber med tema som mobbing og seksuelle overgrep, menneskerettigheter og rett til tilpasset undervisning.

Marit Hoem Kvam har nesten alltid jobbet med mennesker med funksjonsvansker, og hun kan skilte med en imponerende yrkeskarriere der hun har vært innom både Bredtvet, Rikshospitalet og flere døveskoler. Hun startet som lærer, spesialiserte seg til logoped og pedagogisk-psykologisk rådgiver, og tok Norges første doktorgrad i spesialpedagogikk i 1990.

Hun pleier å si at hun er en ung forsker – bare 17 år, men at hun egentlig bør benevnes «senior-seniorforsker» siden hun fyller 72 i løpet av året.

Aktivitet og vitalitet er det i hvert fall ikke noe å si på. Hun har nettopp vært delaktig i leveransen av en sluttrapport på hvordan sosial- og helsetjenester til funksjonshemmede fungerer. Det er ingen lystig lesing. For vel nok er lovverket flott, men realiteten er en annen med slitne foreldre som må stå på døgnet rundt for å skaffe barna sine rettigheter de har krav på.

I høst kommer du med ei bok om seksuelle overgrep, som du har skrevet for lesesvake med utviklingshemming?

Ja, vi trenger kunnskap rundt emnet for å kunne forebygge og minske risikoen. Det har skjedd forbedringer og tiltak, og jeg håper jeg har bidratt til dette. Tidligere har jeg gjort to store studier på seksuelle overgrep mot døve og blinde, som jeg igjen har laget mer enn tretti norske og fem internasjonale artikler rundt, og jeg tror det er få norske pedagoger og helsepersonell som i dag ikke kjenner til risikoen rundt funksjonshemmede.

Men for selve gruppen med utviklingshemmede er det vanskelig å holde foredrag om emnet. Derfor har jeg skrevet en liten, enkel ?roman om Line som blir lurt av en mann som vil ha sex med henne. Det er viktig for de funksjonshemmede å vite at overgrep kan skje. Så tør de kanskje melde fra og snakke om det selv.

Du jobber også med en artikkel rundt sammenheng mellom negative hendelser i barndommen og mental helse som voksen?

Det stemmer. Jeg ser på i hvilken grad mobbing og overgrep kan føre til depresjoner, ensomhet og forverret helse senere i livet blant døve.

Og du har utvidet undersøkelsene dine – og dratt til Malawia i Afrika for å studere overgrep mot funksjonshemmede?

Ja, jeg har hatt to opphold i landet. Det siste nå før jul. En yngre kollega som gjorde sin hovedfagsoppgave her, og jeg, samarbeidet med en organisasjon for funksjonshemmede og foretok en undersøkelse rundt vold og seksuelle overgrep blant 23 kvinner med funksjonshemning. Nå har vi lyst å gå videre og utvide undersøkelsen til Sør-Afrika for å vise myndighetene at det er mangler i måten de behandler funksjonshemmede på. I dag har vi faktisk sendt en søknad til Bill and Melinda Gates Foundation! Dette gjelder ikke bare diskriminering og overgrep, men også manglende tilpasset skoletilbud. Tanken er at vi kan få kvinner med funksjonshemming til selv å reise rundt og intervjue. Empowerment – har du hørt om det? Det er viktig å gjøre disse kvinnene selvhjulpne, myndige, og at de tar kontroll over livene sine.

Det er ikke akkurat et hyggelig emne du jobber med?

Nei, dette er ikke solskinnshistorier. Men når jeg først fikk midler fra Redd Barna og begynte å gå gjennom litteratur på emnet, fant jeg så mange oppsiktsvekkende forskningsresultater at det ikke var noen vei tilbake. Jeg måtte bare ta ansvar og føre dette videre.

Du kunne jo ha puslet i hagen og tatt pensjonistlivet med ro….?

Sikkert. Jeg elsker å skrive, og har laget både kriminalnoveller, en ungdomsroman, en rekke visetekster og libretto til to minioperaer. Men: Jeg brenner for at kvinner med funksjonshemming skal få en bedre verden, og jeg føler at det jeg gjør er viktig. Funksjonshemmede er ekstra sårbare. De er ikke så gode på å kommunisere, og de er avhengige av mange omsorgspersoner. Ofte er det disse som begår overgrepene.

I tillegg er dette med å forske noe nytt. Jeg har blitt dus med arbeidsformen og ser at jeg liker det. Og siden jeg startet så seint med min forskningskarriere, synes jeg jo at jeg må fortsette litt til!

Du benevner deg selv som en «joker» her på SINTEF. Hvorfor?

Fordi jeg stepper inn der det mangler en hånd. Jeg har bare 20 prosent stilling i utgangspunktet, men blir stadig spurt om å hjelpe til på prosjekt eller om jeg kan lese gjennom rapporter og søknader. Og så er det jo flott at vi seniorer kan komme til nytte.

Av Åse Dragland