Teknologi som sjekketriks

En god overskrift hjelper gjerne. Ord er viktige. Oppmerksomhet. Teknologi? Kanskje ikke? Sjekketriks? Definitivt.

***

Først skaffer man seg oppmerksomhet. Og har man først fått oppmerksomhet, behøver man ikke å ha noe å si, egentlig. En person med oppmerksomhet vil alltid ha en verdi for noen. Det vet alle som ser på realityserier. Og som jobber i reklamebyrå eller TV. Det er vanskelig å komme med som deltager i Big Brother. Køen er lang. Men belønningen er økt markedsverdi uten annet nødvendig innhold enn trynefaktor.

Oppmersomhet er rock’n roll. Det å få oppmerksomhet var vanskeligere før i tiden. I dag kan teknologien skaffe deg mye mer worldwide berømmelse mye kjappere enn noen gang tidligere. YouTube gir deg muligheten såfremt noen nær deg har en mobiltelefon med videokamera. Og det har alle, enten de er nær deg eller ikke.

***

Det var mye vanskeligere før. Da måtte du skaffe deg berømmelsen via adskillig mer omstendelige kanaler. Det en vanlig ungdom klarer via to tre tastetrykk i dag, brukte Adolf Hitler et helt liv på. Og da tenker jeg først og fremst på berømmelsen, siden Adolf også sopte med seg noen liv som ikke var hans. Men uansett: Adolf måtte i tillegg også skape teknologien underveis. Gasskamre, raketter. You name it. Det var en kjempejobb den gangen.

***

Ønsker du oppmerksomhet i dag, så er er teknologien allerede tilgjengelig. Mesteparten av teknologien skapes faktisk bare for å lage oppmerksomhet rundt noe annet. Se bare på alle dingsene du får slengt etter deg helt gratis, bare du kjøper noe dritt du ikke ville ha kjøpt hvis du ikke fikk den teknologiske gadgeten gratis på kjøpet. Hvis du altså kjøper dritten først. Vi blir oversvømt av avansert teknologi, bare vi kjøper en pakke vaskepulver. Før fikk vi i det minste spennende plastfigurer i Cornflakespakken.

Nå får vi bare utdatert lommeradio med GSM hvis vi kjøper Tampax, slik at vi heller kjøper Pampers som selges med med følgende gratis skritteller. (En innretning jeg ikke skjønner vitsen med. Den teller og teller, men jeg har da likefullt bare ett skritt, slik som de fleste andre.) Jeg har etter hvert en diger kasse med gadgets i garasjen. Alt fra gakkgakker med Merry Christmas på timerinnstilling, til en kræsja iPod med kirurghvite earphones for moteløver som aldeles ikke vil bli sett med gammeldagse svarte.

***

Teknologi skapes gjerne av behov. Mye smart er funnet funnet opp uten at noen har behov for det. Men det er behøvd teknologi som er varig. Vaskemaskiner. Tannlegebor. Og andre maskiner som gjør ting vi mennesker helst vil slippe. Selv kunne jeg ønske meg en robot som leste avisen for meg, som så på Dagsrevyen for meg, som svarte på e-post for meg, som tok telefonen for meg og som betalte parkeringsboten for meg. Slik at jeg kunne få se ferdig den sprekken i taket rett over sofaen i stua.

***

Men når jeg først sitter her i bladet og har et lesende publikum som forventer teknologiske sjekketriks bare på grunn av overskriften, bør jeg vel omsider komme til saken. Følg med: Da jeg var 16, bygde jeg min egen elektriske gitar på skolen. Da den var ferdig, gjensto noe mye vanskeligere: Å kunne spille på den. Leeeenge før jeg klarte å spille min første akkord, hadde jeg gjort en av mitt livs største oppdagelser: Damene flokket seg rundt gitaren!! Og siden den hang på meg, flokket de seg rundt meg også. Kameraten min som også bygde el-gitar, hadde hatt 14 kjærester før han fikk lært seg E-moll. Slik lærte jeg at teknologi også kan fremme kjærlighet på jorden. Så hva om dagens Adolfer kunne bygge el-gitarer isteden for klasebomber?

Av Øystein Dolmen