Pubertet avgjør drikkemønster

  • Publisert 26.08.05

Jenter som er tidlig fysisk utviklet, drikker og røyker mer enn jevnaldrende, og forskjellene vedvarer mot slutten av tenårene. Hos gutter utjevnes ulikhetene over tid.

Stipendiat Grete Bratberg ved HUNT forskningssenter, NTNU, har studert sammenhengen mellom pubertetsutvikling og risikoatferd som alkoholforbruk og røyking.

I overkant av 2 000 ungdommer som deltok i Ung-HUNT i perioden 1995-1997, ble fulgt opp fire år senere. Ungdommene ble blant annet spurt om hvor mye og hvor ofte de drakk alkohol, hvor ofte de hadde vært beruset, og om de røykte daglig eller av og til.

Kjønnsforskjeller

HUNT studien bekrefter andre studier som har vist at tidlig pubertet ofte er forbundet med risikofylt atferd tidlig i tenårene. Både gutter og jenter som modnes tidlig, drikker mer og oftere enn sine jevnaldrende. Tidlige jenter røyker også mer enn andre.

– Jenter som er tidlig fysisk modne, blir ofte oppfattet som eldre enn det de er. De eksponeres for alkohol og tobakk gjennom eldre venner og kjærester, sier Bratberg. Hun hadde forventet at forskjellene i atferd ville avta mot slutten av tenårene.

– For jenter vedvarer dette drikkemønsteret. Også i 18-19 års alderen rapporterer de tidlige jentene et mer risikofylt drikkemønster enn andre jevnaldrende. Blant guttene ser det imidlertid ut til at forskjellene utjevnes med alderen, sier Bratberg.

Sein pubertet

Sein pubertet har også betydning for drikkemønsteret, og igjen ser vi forskjeller mellom kjønnene.

Mens jenter med sein pubertet rapporterer mer risikofylt drikking enn gjennomsnittlige jenter mot slutten av tenårene, drikker gutter med sen pubertet mindre enn jevnaldrende både tidlig og seint i tenårene.

– Disse kjønnsforskjellene kan imidlertid skyldes at gutter generelt utvikles seinere enn jenter og at resultatene gjenspeiler forskjeller i «timing», mer enn forskjeller i drikkeatferd, sier Grete Bratberg

Lite oppmerksomhet

Bratberg, som også er helsesøster, mener at ulikheter i fysisk og psykisk modning har fått lite oppmerksomhet i det forebyggende helsearbeidet.

– Ungdom bør i større grad få helseinformasjon tilpasset sitt modningsnivå, og ikke etter hvilket klassetrinn de går i, sier Bratberg.

Av Reidun Mangrud