Arvelig svangerskapsforgiftning?
Blodprøver fra kvinner i Nord-Trøndelag skal undersøkes for å finne en mulig sammenheng mellom svangerskapsforgiftning og arvemateriale.
Svangerskapsforgiftning er den dominerende årsaken til sykdom og død hos gravide kvinner og fostre i Norge.
Stipendiat Linda Føll Tømmerdal fra Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi ved NTNU gjennomfører et forskningsprosjekt som undersøker om det finnes en sammenheng mellom sykdommen og et spesielt genområde hos kvinnene.
Tømmerdal skal undersøke DNA fra 3 500 kvinner i Nord-Trøndelag. Materialet er samlet inn under Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97 (HUNT 2).
– Konkret leter vi etter ett eller flere gener som er lokalisert til et bestemt område på kromosom 2. Forskere på Island og Australia har tidligere funnet en sammenheng mellom dette genområdet og svangerskapsforgiftning, forteller Tømmerdal.
Ingen behandling
Svangerskapsforgiftning rammer én av 40 (ca 2,5 prosent) gravide kvinner i Norge. Tilstanden forekommer oftere i noen familier enn i andre.
Kvinner som har mødre eller søstre som har vært rammet, har fire til fem ganger forhøyet risiko for svangerskapsforgiftning. Sykdommen forekommer oftest blant førstegangsfødende, og oppstår vanligvis mot slutten av svangerskapet.
Det finnes i dag ingen behandlingsmetoder, og fødsel ved keisersnitt er ofte den eneste utveien når mor og/eller barn er truet. Kunnskap om sammenheng mellom arv og sykdom kan bidra til utvikling av behandlingsmetoder i framtiden.
Ulikt i Australia og på Island
Selv om forskere i andre land har funnet en arvelig sammenheng, er det ikke sikkert at resultatet vil bli det samme i Norge.
– Det er forskjeller i genene hos de ulike befolkningsgruppene i verden, og resultatene fra Australia og Island er ikke helt like. Det aktuelle genområdet er plassert litt ulikt på kromosomene.
– Vi antar at resultatene i vårt prosjekt vil bli ganske likt funnene som er gjort på Island, siden islendinger nedstammer fra utvandrede nordmenn.
Familiestudie
Flere institusjoner er engasjert forskningsprosjektet, blant annet Royal Women’s Hospital i Australia, Medisinsk fødselsregister, St. Olavs Hospital, NTNU og HUNT forskningssenter.
Høsten 2005 vil genmateriale fra 3 500 kvinner bli hentet ut fra HUNT biobank og undersøkt for markører i det spesielle genområdet på kromosom 2.
– For å finne ut av sammenhengen mellom arv og sykdom er det nødvendig å studere familier med økt forekomst av svangerskapsforgiftning. I Norge har vi gode registre og oppdatert kunnskap om befolkningen. Derfor kan vi gjennomføre familiestudier, forteller Tømmerdal.
Det er gjennomført få internasjonale studier av svangerskapsforgiftning i familier tidligere, og et norsk prosjekt vil derfor være viktig for en økning av kunnskapsnivået på verdensbasis. En familiestudie med familier fra Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Vestlandet er under planlegging.
Av Reidun Mangrud