Forurensning kan gi hjerteinfarkt

Luftforurensning har først og fremst vært knyttet til allergi og astma. Men medisinske funn gjort av blant andre forskere ved St. Olavs Hospital i Trondheim, peker også i retning av hjerteinfarkt.

Professor Bjørn Hilt sier at Arbeidsmedisinsk avdeling så tidlig som i 1992 fikk en henvendelse fra stålindustrien som var bekymret over at så mange arbeidere fikk hjerteinfarkt:

– Vi satte i gang med å teste ut dem som jobbet der, og konklusjonen var at de som var mest utsatt for fint stålstøv, også var mest utsatt for hjerteinfarkt. Samtidig kom det inn undersøkelser fra utlandet som pekte i samme retning.

Siden den gangen har forskningen fortsatt, og mye tyder på at fint støv som irriterer lunger og luftveier, fører til økning av bestemte stoffer blodet.

– Når vi inhalerer fint støv, frigjør cellene i luftveiene såkalt interleukin-6 (IL-6) som stimulerer levercellene til økt dannelse av fibrinogen. Det fører igjen til at blodet lettere levrer seg. Og det er her vi tror sammenhengen ligger. Når blodet lettere levrer seg, kan det føre til blodpropp og hjerteinfarkt hos enkelte, sier Hilt.

BRÅ ØKNING FARLIGST • I de undersøkelsene som forskerne ved St. Olavs Hospital har gjort, viser det seg at selve økningen i forurensningsnivået kan være det som utløser infarkt. Jevnt høye nivåer gir trolig ikke samme økte risiko

– Vi tror altså at kroppen tilpasser seg forurensning over tid. Plutselige økninger, derimot, fører til økt produksjon av IL-6 og til sist økt blodlevring, forklarer Hilt.

– En undersøkelse vi gjorde av tunnelarbeidere i Bragenes-tunnelen utenfor Drammen, viste at produksjonen av IL-6 og fibrinogen som økte da arbeiderne kom på jobb etter en friperiode, falt igjen da de hadde vært en uke på jobb i det forurensede miljøet.

På det medisinske fakultetet ved NTNU tok også to medisinstudenter tak i denne problemstillingen. Sammen med miljøavdelingen i Trondheim kommune samkjørte de statistikkene over innleggelser for hjerte- og karlidelser ved St. Olavs Hospital med luftforurensningen i en av Trondheims mest belastede gater over en tiårsperiode.

– Og de fant en sammenheng, sier Hilt. – På dager med sterk luftforurensning hadde sykehuset flere innleggelser enn vanlig.

DIESEL VERRE ENN STØV • Undersøkelsen tyder på at det er særlig nitrogendioksider (NO2) og eventuelt andre stoffer fra dieseleksos som er farlig. Vanlig svevestøv gir trolig ikke de samme utslagene i forhold til akutte hjerteproblemer. – Vi er ikke sikre på hvorfor det kan være slik, men tror at partiklene fra dieseleksosen er så fine at de utløser langt sterkere reaksjoner i cellene i luftveiene. Men også her trengs mer kunnskap.

SAMARBEID MED KOMMUNEN • I den industrialiserte verden er det bare kreft som gir flere dødsfall enn hjerte- og karsykdommer. – Det er derfor viktig å få vite mest mulig om hva det er som fører til slike dødsfall, slik at vi i større grad kan forebygge. Og området luftforurensning og hjerteinfarkt er foreløpig for lite undersøkt. Vi vil derfor sammen med miljøavdelingen i kommunen og Institutt for samfunnsmedisinske fag gå dypere inn i dette. Hjertemedisinsk avdeling sitter på mengder av statistikk over innlagte hjertepasienter, og kommunen har en detaljert statistikk over luftforurensningen i byen fra dag til dag over mange år. Ved hjelp av gode statistikker, høy ekspertise og godt dataverktøy, tror jeg vi relativt raskt kan få ny, viktig innsikt, sier Hilt som skal lede prosjektet.

VIL FOREBYGGE • Kunnskapen forskerne etter hvert får, kan forhåpentligvis brukes til å gi gode råd og drive forebyggende arbeid. Det kan være alt fra å anbefale utbytting av de mest forurensende dieselkjøretøyene og begrense trafikken i områder der folk bor, til å jobbe for alternativer til fossilt brensel.

– Jeg synes at forebyggende helsearbeid generelt får altfor lite oppmerksomhet. Vi er overbevist om at hvis vi gjør litt med risikoen, kan vi oppnå store helseeffekter, sier Bjørn Hilt.

Av Christian Fossen