Unge overvektige får oftere hjertesvikt
Høy BMI når du er ung gir økt risiko for hjertesvikt, også om du slanker bort kiloene når du blir eldre. Jojo-slanking kan være aller verst.
HJERTESVIKT: Det gjelder å få sunne vaner tidlig. Nå er det heldigvis aldri for sent å legge om til en sunnere livsstil, for det å gå ned i vekt kan være fint hvis du vil redusere risikoen for hjerteinfarkt. Men du kan likevel ha høyere risiko for andre hjerteproblemer om du legger om livsstilen sent.
Så farlig er det
- FARE FOR HJERTEINFARKT: Selv når du tar høyde for forskjeller i alder, røyking, sosioøkonomiske forhold og fysisk aktivitetsnivå, hadde personer som var lettere overvektige gjennom 30 år (snitt-BMI på 25-27,5) 17 prosent økt risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med de som hadde gjennomsnttlig BMI i normalvektområdet (18,5-25).
- Sykelig overvektige gjennom 30 år (snitt-BMI over 35) hadde 66 prosent økt risiko.
- FARE FOR HJERTESVIKT: Risikoen for hjertesvikt var økt med 45 prosent hos lett overvektige, omtrent doblet ved vedvarende fedme (BMI 30-35), mens den var rundt firedoblet ved snitt-BMI høyere enn 35 over 30 år.
- I motsetning til for hjerteinfarkt spilte det altså ingen vesentlig rolle for hjertesviktrisikoen om BMI på det siste måletidspunktet var lavere enn på de to første.
For høy vekt i ung alder gir en langt høyere risiko for hjertesvikt sammenlignet med dem som har holdt seg slanke hele livet. Selv for lett overvektige øker faren med 45 prosent sammenlignet med normalvektige. (Se faktaboks.)
Forskere frykter at fedmeepidemien vil føre til flere tilfeller av hjertesvikt selv om yngre med fedme skulle klare å justere vekta senere i livet.
– Hvis dagens trend fortsetter vil 60 prosent av verdens befolkning ha BMI som tilsvarer overvekt eller fedme innen 2030, sier NTNU-professor Imre Janszky ved Institutt for samfunnsmedisin.
Spesielt bekymringsfull er den økende forekomsten av fedme hos barn, mener professoren.
– Siden våre resultater tyder på at fedme er en viktig risikofaktor for både hjerteinfarkt og hjertesvikt, vil fedmeepidemien ha stor betydning for omfanget av disse sykdommene, sier Janszky.
- Les også: Noen ekstra kilo er ikke best likevel
Gjennomsnittlig BMI viktigst
Beklager. Det er bare ikke sunt. Foto: Thinkstock
Mellom 1966 og 1969 ble folk i Nord-Trøndelag veid og målt i forbindelse med en masseundersøkelse av tuberkulose.
Mer enn 26.000 av de samme personene deltok senere i både den andre og tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1980- og 1990-tallet.
Mens den siste målte BMI-verdien var sterkest forbundet med risikoen for å få hjerteinfarkt, var gjennomsnittlig BMI over en tidsperiode på 30 år sterkest forbundet med risikoen for hjertesvikt.
Høy BMI tidligere i livet økte risikoen for hjertesvikt selv da analysene ble justert for den siste BMI-målingen, viser den nye studien som nå er publisert i Journal of Internal Medicine.
– Funnene kan tyde på at vedvarende fedme svekker hjertet over tid, og at BMI tidlig i livet er en viktig faktor som kan øke risikoen for senere hjertesvikt, sier Janszky.
Hjertesvikt og hjerteinfarkt
HJERTESVIKT: Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok til at alle organene får god nok blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår er tungpust og nedsatt fysisk yteevne, og etter hvert kan det utvikle seg hevelser i beina.
Det antas at mellom 100.000 og 200.000 nordmenn lever med hjertesvikt. Mange aner ikke selv at de har det. Halvparten dør innen fem år etter at diagnosen stilles, og hjertesvikt er dermed mer dødelig enn de aller fleste kreftformer.
HJERTEINFARKT: Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter igjen en av hjertets kransarterier slik at blod- og oksygenforsyningen til en del av hjertet hindres. Hjertet vil ta skade etter få minutter, og hvis blodtilførselen er avskåret for lenge vil den delen av hjertet som ikke får blod dø. Det døde vevet utgjør selve infarktet.
115.000 nordmenn ble lagt inn på sykehus med sitt første hjerteinfarkt mellom 2001 og 2009. Altså ca. 13.000 nye tilfeller hvert år.
Kilde: Unikard
For hjerteinfarkt var derimot den siste BMI-målingen av størst betydning, noe som kan tyde på at det aldri er for seint å gå ned i vekt hvis du vil redusere risikoen for akutt hjerteinfarkt.
26.000 nordtrøndere
Innen utgangen av 2008 hadde 1851 av de 26.000 som ble sammenlignet fått hjerteinfarkt, mens 946 hadde fått hjertesvikt. Høyere BMI var forbundet med økt risiko for både hjerteinfarkt og hjertesvikt, og fedme var forbundet med spesielt høy risiko for hjertesvikt.
Risikoen var økt selv etter at forskerne hadde justert analysene for blant annet kjønn, alder, røyking, alkoholforbruk, utdanningsnivå, sivilstatus og fysisk aktivitet.
– Da vi justerte ytterligere for metabolsk status var ikke lenger sammenhengen mellom BMI og hjerteinfarkt signifikant, noe som viser at de metabolske konsekvensene av overvekt og fedme ser ut til å ha størst betydning for hjerteinfarkt, sier Janszky.
Det betyr i klartekst at det ikke er høy BMI direkte som gir hjerteinfarkt, men at overvekt og fedme øker risikoen for høyt blodtrykk, høyt blodsukker og ugunstig fettstoffprofil i blodet, som så igjen øker risikoen for hjerteinfarkt.
Disse faktorene kunne imidlertid ikke forklare sammenhengen mellom høy BMI og hjertesvikt, noe som kan tyde på at overvekt i seg selv svekker hjertet.
Stabil vekt kan være best
Jojo-slanking kan være ekstra risikabelt. Illustrasjon: Thinkstock
Forskerne undersøkte også hvordan endring i kroppsvekt over tid hang sammen med framtidig hjertesvikt, og viste at både vektnedgang og vektoppgang var forbundet med økt risiko.
De som hadde stabil vekt på alle tre måletidspunktene hadde lavere risiko enn de som gikk opp eller ned i vekt.
– Det var en spesielt sterk økning i risikoen for personer hvor BMI målt midt på 1980-tallet varierte fra de to andre målingene. Dette kan tyde på at jojo-slanking medfører ekstra risiko, selv om vi må understreke at denne tolkningen kun baserer seg på én enkelt BMI-måling mellom første og siste måling, sier Janszky.
Referanse: Janszky, I., Romundstad, P., Laugsand, L. E., Vatten, L. J., Mukamal, K. J., & Mørkedal, B. (2016). Weight and weight change and risk of acute myocardial infarction and heart failure–the HUNT Study. Journal of Internal Medicine. Vekt og vektendring og risiko for akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, Resultater fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Publisert i Journal of Internal Medicine, 5. april 2016 (online).
