Ulik risikoatferd?

Problemstillingen er utgangspunkt for et forskningsprosjekt ved SINTEF. En innledende studie er allerede gjort i Singapore, Malaysia og Brunei. Her snakket forskerne med myndigheter og oljeselskaper, og intervjuet ansatte i en rekke yrker på riggen West Pelaut utenfor Brunei. Flere ansatte hadde erfaring fra både Nordsjøen og Asia.

Det statistiske grunnlaget for å hevde at sikkerheten er bedre ivaretatt i Sørøst-Asia, er begrenset. Derfor baserer prosjektet seg for en stor del på spesifikke data fra selskaper som opererer i både Asia og Nordsjøen, som for eksempel Transocean og Smedvig. I den grad det finnes sammenlignbar statistikk, støtter den inntrykket av at sikkerhetsarbeidet i Sørøst-Asia fungerer bedre enn i Nordsjøen.

For eksempel viser rapporter fra «International Association of Oil & Gas Producers» (OGP) dette.

– Materialet vi sitter med, stiller spørsmål ved flere sider rundt praksisen i Nordsjøen. Både politiske og kulturelle sider blir berørt. Fordi landene er så ulike, er ikke overføringsverdien innlysende. Det viktigste i prosjektet blir å forstå andre nasjoners måter å drive oljeboring og HMS på, og å utnytte det beste av dette til å forbedre sikkerheten i Nordsjøen, sier prosjektleder Gunnar Lamvik ved SINTEF.

Stabilitet

Begrepene stabilitet og kontinuitet står sentralt i arbeidet. Mens mange boreoppdrag i Nordsjøen er av kort varighet, har entreprenørselskapene i Sørøst-Asia langsiktige kontrakter med operatørene. Offshorearbeiderne er også lenger i samme stilling. For arbeiderne i Brunei betyr dette at de arbeider tett sammen og lærer hverandre godt å kjenne. 15-20 år som «roughneck» er ikke uvanlig, noe som kolliderer helt med Vestens ønske og forventninger om klatring i karrierestigen.

Ledelsen er også mer involvert i de daglige operasjonene ombord. I Brunei kommer gjerne plattformsjefen ut på riggen en gang i uka. I Nordsjøen er ledelsen sjeldnere ute – noe som forklares med lang reisetid.

En av tingene forskerne ønsker å undersøke mer, er det å «være til stede på jobben» fysisk og psykisk.

– I Brunei la vi merke til at det er tett kontakt folk imellom på riggen. Ledelse på alle nivå – fra formann til plattformsjef – er nærværende i prosessene de er satt til å lede, sier Johan E. Ravn ved SINTEF. – For eksempel sier en boreleder ombord på West Pelaut at han bruker 95 prosent av arbeidstiden sin ute sammen med borelaget. Det står i sterk kontrast til det han erfarte i Nordsjøen. Her ble en svært liten del av dagen brukt utendørs.

Prosedyrer eller praksis?

I Nordsjøen finnes et detaljert regelverk som regulerer virksomheten og griper også inn i de enkelte arbeidsoperasjonene om bord. I Asia er det mindre omfattende lover og regelverk og mer delegering av ansvar til operatør og entreprenør.

– Vestens måte å tenke sikkerhet på innebærer en forflytning fra handling til regelverk. Vi forsøker å forhindre uønskede hendelser ved hjelp av regler og prosedyrer, snarere enn ved direkte ledelse, sier Ravn.

Prosjektet «A cultural approach to work environment and safety» er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk Rederiforbund og skal gå fram til 2005. Økt bekymring for sikkerhet i Nordsjøen gjør at mange tror det er ting å lære fra bransjen i Sørøst-Asia.

Av Åse Dragland