Med vinnerblod i årene

For nordmenn er Verdal kjent som lottomillionær-bygda. For medisinere verden over er nordtrønderne mest berømt for blodet sitt. Det de har gitt bort til forskerne.

Er det arv eller miljø som gjør oss syke? Hva er den perfekte medisinen mot leddgikt? Og får røykere oftere blodpropp enn andre? Svarene kan finnes i et fryselager på Sykehuset Levanger.

Der ligger 65 000 blodprøver nedfrosset på 70 minusgrader. I en database godt bevoktet av Datatilsynet, finnes hundretusenvis av personlige opplysninger fra blodgiverne, som alle er nordtrøndere.

En av de største

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en av verdens mest omfattende befolkningsundersøkelser. I 1984 stilte nesten 90 prosent av alle nordtrøndere opp for HUNT. De tappet blod og lot seg undersøke oppe og nede, foran og bak. Rundt ti år senere møtte nesten like mange opp for en ny runde.

Etter at de første dataene ble samlet inn og blodprøvene til Biobanken ble tatt for åtte år siden, har nærmere 80 forskere analysert og spekulert. Resultatene strømmer på, og Verdalen er ikke lenger bare Lotto-bygda.

Et Norge i miniatyr

Fra før av visste vi at det fantes atskillige lottomillionær i fylket. Nå vet vi andre ting også.

Nord-trøndernes blod kan være med på å løse mange forskergåter.

Nord-trøndernes blod kan være med på å løse mange forskergåter.

Det er faktisk få vi vet så mye om som verdalingene og deres fylkesfrender: De ligger på psykiatritoppen, og jentene debuterer tidlig med sex og alkohol. De trimmer ikke, de øker i vekt og er utsatt for diabetes – men samtidig lever de «det gode liv».

Slike ting kan mediene til stadighet fortelle oss. De har kastet seg over nordtrønderne, og gjort dem til mediekjendiser.

Men ingen bør peke på nordtrønderne, smile bredt og føle seg overlegne: Nord-Trøndelag blir nemlig beskrevet som et Norge i miniatyr. Det eneste som skiller seg ut, er at det ikke finnes noen stor by der, og at utdanning og inntekt er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjør Nord-Trøndelag til et utmerket forskningsfylke. Samtidig blir nordtrønderen den typiske nordmann.

Kan overføre mange resultater

– Noe av det enestående er at vi har undersøkt en total befolkning, ikke bare

 

Øystein Krüger er en av ildsjelene i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

Øystein Krüger er en av ildsjelene i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

deler av den, eller personer med en bestemt sykdom. Det gjør det mulig å overføre resultatene til nordmenn generelt, påpeker Øystein Krüger, som har spesielt ansvar for tilrettelegging av HUNTs Biobank.

Krüger mener det store antallet deltagere også er med på å gjøre undersøkelsen ekstra interessant:

– Vi kan gi veldig presise anslag når vi har så stort materiale å jobbe med. Det gjør det også enklere og mer sikkert å forske på undergrupper av sykdommer. Samtidig har vi stilt en rekke spørsmål fra ulike fagfelt. Derfor kan vi drive tverrfaglig forskning, og det åpner seg stadig nye muligheter, forklarer han.

Og den typiske nordmann er spennende også utenfor Norge. Flere av HUNTs 70 delprosjekter utføres i samarbeid med universiteter i både Europa og USA.

Hvor mye forskningsresultatene kan generaliseres, varierer nok. Enkelte ting er ganske stedsbundet. Andre resultater kan gjerne overføres til flere land, uavhengig av hva slags befolkning som er undersøkt, tror HUNT-forskerne.

De store sammenhengene

HUNT er en av verdens største befolkningsundersøkelser. Nå planlegger forskerne en tredje innsamlingsrunde.

HUNT er en av verdens største befolkningsundersøkelser. Nå planlegger forskerne en tredje innsamlingsrunde.

Deltagerne er anonymisert, men som alle andre nordmenn har de et 11-sifret fødselsnummer. Dette kan kobles både til Biobanken, til Familieregistret og til de opplysningene hver enkelt har gitt gjennom HUNTs spørreskjema.

Dermed dukker sammenhengene opp: Hvor stor del av forklaringene på sykdom skyldes arv, og hva kan vi klandre miljøet for? Det er noe av det forskerne håper å få svar på.

– I enkelte tilfeller kan ett enkelt gen utløse sykdom. Men flere folkesykdommer er veldig kompliserte. Den syke har mange gener som er annerledes enn hos friske personer. Samtidig blir ikke alle syke, selv om de genetisk sett er utsatt for det, forklarer Øystein Krüger.

I flere å framover vil forskerne jobbe for å forstå mer av dette samspillet, for å kunne gripe inn og forebygge.

– Samtidig kan materialet i undersøkelsen være grunnlag for å utvikle nye og bedre medisiner, tror Krüger.

Og forhåpentligvis har ikke nordtrønderne gått lei av å få helsa si bretta ut over avisenes førstesider. Forberedelsene til HUNT 3 er nemlig allerede i gang.