Den usynlige hånd?

Arbeidslivet er en av hovedarenaene hvor det moderne kjønn utformes. Likevel blir ofte institusjoner, virksomheter og praksiser beskrevet som kjønnsnøytrale. Det skriver SINTEF forsker Ulla Forseth i sitt kapittel i boka “Den usynlige hånd”, som er en del av den store Maktutredningen.

Den handler om kjønnsmakt og det moderne arbeidsliv. Noen av spørsmålene som de mange forfatterne reiser, er: Hvordan utspiller maktforhold seg innen ulike yrkessammenhenger, og hva slags institusjoner, symboler og mer generelle samfunnsstrukturer er de forbundet med?

Mens det politiske feltet i Norge har gjennomgått en kjønnsrevolusjon, har ikke dette skjedd i arbeidslivet. Boka peker også på at kjønn er mer enn forskjeller mellom kvinner og menn. Den illustrerer hvordan kjønnede prosesser griper inn i hverdagen vår ved å gjennomsyre språk og handling.

Et eksempel kan være hvordan ledelse ofte bruker metaforer fra militærspråket og sportsarenaen. At Norge i tillegg fremdeles har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa, samt færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land, er et paradoks som representerer en viktig utfordring i en generell maktanalyse. Foruten Ulla Forseth, som skriver om makt i moderne servicearbeid, bidrar også forsker Bente Rasmussen fra SINTEF. Hun skriver om det nye kunnskapsbaserte arbeidslivet. Boka gis ut av Gyldendal Akademisk.