Sommersafari i iskalde farvann
HMS-forkortelsen forbinder man gjerne med sikkerhet, men å ta vare på miljøet er også en viktig del av HMS. Ikke minst i det iskalde og sårbare Arktis.
SIKKERHET I ARKTIS: Når du ferdes i Arktis kan du ikke stole på kartet du har i hånden. Landskapet forandrer seg hele tiden. Isbreer som én måned ser ut til å være på full fremmarsj, kan stå bom stille neste måned. Hvor det var trygt å ferdes i forrige uke kan det denne uken være en dyp, langstrakt sprekk i breen. Halve året er det kaldt – veldig kaldt – og mørkt i Arktis. Og hjelpen er langt, langt unna.
– Det er ingen «veiskilt» i Arktis og på Svalbard. Du må i stedet stole på den praktiske kunnskapen folk har opparbeidet seg gjennom mange år her i dette raskt omskiftelige landskapet.
Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, har et stort lager som rommer alt man kan tenke seg av sikkerhetsutstyr. Rundt 1500 studenter og forskere tar UNIS HMS-kurs hvert år, inkludert flere forskere og studenter ved SAMCoT og NTNU. Foto: Nancy Bazilchuk/NTNU
Det sier Fred Skancke Hansen som er sjef for HMS og infrastruktur på UNIS, Universitetssenteret på Svalbard.
UNIS samarbeider tett med NTNUs Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology centre (SAMCoT). SAMCoTs mål er å utvikle og forbedre kunnskapen man trenger for å beskytte Arktis, og sammen med UNIS finner de måter å gjøre HMS på i isødet som både SAMCoTs forskere og industripartnere som Statoil, DNV, Total, GDF, Suez og Shell får nyte godt av.
Feltarbeid på isen gir ny kunnskap
SAMCoT er et senter for forskningsbasert innovasjon som finansieres av Norges forskningsråd i perioden 2011-2019. Tanken med sentre som SAMCoT er at de skal jobbe tett med sine industripartnere.
Snøskutere på havisen utenfor Svea på Svalbard. Snutene peker alle hjemover. Det er en viktig regel når man ferdes ute i Arktis å alltid parkere snøskuteren mot retningen man skal flykte i. Foto: Nancy Bazilchuk/NTNU
Arne Gürtner er styreleder i SAMCoT og leder forskningen på arktisk teknologi, forskning, utvikling og innovasjon i Statoil ASA.
Han forteller at energiselskaper som Statoil har mye erfaring med å drifte produksjonsplattformer og -steder i kulden, men kan mindre om det å jobbe direkte på is og isbreer. Dette er viktige forskningsområder for SAMCoT. Slik erfaring vil bli enda viktigere fremover når utforskingen og utviklingen av Arktis blir trappet opp.
– Sentrets fordel er kunnskapen det får om operasjoner på is ved å gjøre feltarbeid på isen og isbreer på avsidesliggende steder. Omsatt til teori, retningslinjer og beste praksis vil denne kunnskapen utgjøre en viktig del av industriens kunnskapsbase og bidra til verdiskaping. Olje- og gassindustrien har også gjort forsknings- og feltarbeid, men jeg tror SAMCoTs erfaringer kan hjelpe industrien til endra bedre HMS-standarder, sier Gürtner.
Skal beskytte skip og havner
SAMCoT har seks ulike «arbeidspakker», eller forskningsområder. Innenfor disse seks gjør forskere og studenter sin forskning, publiserer sine resultater i akademiske tidsskrifter og deler sine funn med samarbeidspartnerne fra industrien.
Mye av forskningen baserer seg på feltarbeid hvor forskerne henter informasjon om fysiske fenomener i Arktis som ikke har blitt noe særlig studert – før nå.
For eksempel målte en gruppe SAMCoT-forskere variasjoner i tidevannet i de smale sundene i Dicksonfjorden på Svalbard fra juni til september 2014.
Signalpistoler må man ha når man ferdes på isen. Her undersøker to forskere en isblokk på havisen utenfor Svea, Svalbard. Foto: Maria Azucena Gonzalez Gutierrez/NTNU SAMCoT
Noen studerte typiske trekk ved jorda og tidevannet på et sted hvor en rørledning kom i land i Longyearbyen. Andre forskere laget datamodeller over de hydrodynamiske effektene som is både oppstrøms og nedstrøms hadde på flytende strukturer som ellers er avhengige av feltmålinger av isen.
Kunnskapen som denne forskningen genererer kan hjelpe industrien med å gjøre skip, havner, brygger og rørledninger i bedre stand til å tåle ismassene i det arktiske landskapet bedre. Det vil igjen føre til at industrien kan operere i Arktis på en måte som beskytter miljøet der bedre.
Bare det å gjøre forskning i Arktis krever at man har et særskilt bevisst forhold til risikoer og sikkerhetsrutiner. Deres erfaringer fra felten gir i seg selv verdifull informasjon som industrien kan dra nytte av – selv om det ikke nødvendigvis fører til egne publikasjoner for forskerne.
– SAMCoTs industripartnere kan lære mye av hvordan vi opererer i felten, til sjøs, på isen og på land. De kan også lære av hvordan vi vurderer graden av risiko, hvordan vi identifiserer hvilke oppgaver det er mest kritisk å få løst, og hvordan vi takler risikoer i ekstreme miljøer, forklarer Sveinung Løset som leder SAMCoT-senteret.
Strenge regler kan være farlig
UNIS jobber tett med SAMCoT for å utvikle HMS-rutiner for praktiske problemer.
Hver erfaring de gjør under feltarbeid i Arktis gir både UNIS og SAMCoTs partnere en mulighet til å forbedre sine HMS-rutiner. Noen ganger betyr det å løsne litt på reglene og gjøre dem mer fleksible – stikk i strid med hvordan det vanligvis gjøres i store selskaper.
Martin Indreiten, koordinator for logistikk ved UNIS, viser frem en satellittelefon som studenter og forskere bruker når det er nødvendig. Bak ham ser du en isbjørnplakat som blir brukt til skytetrening. Foto: Nancy Bazilchuk/NTNU
– Ofte ser vi at strenger regler kan skape farlige situasjoner fordi de begrenser hva du kan gjøre og hvordan. Av og til må vi gjøre det som er mest praktisk der og da for å ivareta sikkerheten vår på best mulig måte, forklarer Hansen i UNIS.
Varmere og mindre klønete
Et godt eksempel er bruken av det man kaller «passasjerdresser» sammenlignet med flyte- eller overlevelsesdrakter når forskerne jobber ute på isen.
Oljeselskaper krever som regel at deres ansatte bruker varme, klumpete overlevelsesdrakter når de fraktes med helikopter til kaldere strøk. Det er jo fornuftig; dersom helikopteret styrter og passasjerene havner i det iskalde vannet i Barentshavet eller Nordishavet, vil varmedressene beskytte dem. Det samme gjelder for industriarbeidere som jobber på isen. De må som regel ha på seg overlevelsesdrakter i tilfellet de ramler gjennom isen.
Nå har UNIS funnet ut at slike overlevelsesdrakter kan gjøre arbeidet på isen mer risikabelt.
Ved Framstredet fikk sjøpattedyrobservatører anledning til å lytte til lydbildet under isen. Det er viktig for å forstå hvordan en framtidig utvikling av område kan påvirke dyr som for eksempel hvaler som bruker lyder til å kommunisere med hverandre. Foto: SAMCoT/NTNU
Noen typer overlevelsesdrakter kan være svært ubekvemme og gjøre det vanskelig for forskeren eller arbeideren å røre seg. Det kan gjøre at de blir kaldere enn de ville blitt med lettere og mer fleksible drakter som er enklere å bevege seg i, forklarer Hansen.
– Det er veldig farlig å fryse fordi du blir klønete og gjør feil. Andre typer drakter er kanskje ikke vanntette og holder deg ikke varm i timevis i vannet, men de duger om skipet ditt i ikke er lenger unna enn at du fort kommer deg om bord igjen dersom du faller uti.
– Draktene gjør det lettere å jobbe og da holder du hendene og føttene varme. Til sammen gjør det arbeidssituasjonen din mindre farlig enn om du hadde på deg en overlevelsesdrakt av typen man har på i et helikopter.
Miljøarbeid en viktig del av HMS
Et ungdyr av klappmyss ved nordøstkysten av Grønland. Foto: SAMCoT/NTNU
– Når vi kommer til et nytt grenseområde, vil vi først observere og kartlegge hva som foregår der og slik øke kunnskapen vår om de naturlige omgivelsene, sier Gürtner fra Statoil.
I 2012 og 2013 tilbrakte forskere og doktorgradsstudenter fra SAMCoT flere uker av sommerhalvåret i området rundt nordøstkysten av Grønland. De reiste med isbryteren og forskningsfartøyet Oden som er eid av det svenske Polarforskningssekretariatet. Framstredet, som dette området blir kalt, er et av de minst utforskede i verden.
En av de store utfordringene når man skal utvikle de nordlige havområdene, er å finne ut hvilken effekt det vil ha på sjøpattedyrene der, som hval og isbjørn. For å forstå hvor sårbare disse områdene er må man vite hvor dyrene holder til.
En boltreplass for hvaler
Eksperter på sjøpattedyr var blant forskerne som dro på sommersafari til Framstredet. De hentet inn data om hvilke og hvor mange skapninger som holdt til i området.
Forskere på havpattedyr fikk sjansen til å undersøke lydlandskapet under vann under ekspedisjonen med Oden. Foto: Jan Durinck
De gjorde for eksempel dusinvis av hvalobservasjoner da Oden krysset kanten av kontinentalplaten på veg tilbake til Svalbard i 2013. De så både spermhval, kvitnos (delfiner), knølhval, finnhval og vågehval.
– Det er et av de beste hvalområdene jeg noen gang har vært i, sier Jan Durinck fra Marine Observers i Danmark. Han har mer enn 20 års erfaring som sjøpattedyrobservatør.
– Vi vet at dette er et område hvor det finnes sjødyr, men de sprer seg gjerne utover i puljer, så vi var heldige som så noen på turen, sier Jürgen Weissenberg som på den tiden var Statoils marinbiolog.
Forskerne gjorde omtrent 150 observasjoner av sjøpattedyr.
Ser isbjørner med infrarøde sensorer
Men observasjoner er ikke alt. For å ta best mulig vare på naturen i området er det vel så viktig å kunne forutse hva som gjør et område attraktivt for sjøpattedyr.
En infrarød sensor har oppdaget en isbjørn. Foto: Jürgen Weissenberger/Statoil
Derfor har forskere ved SAMCoT samarbeidet med universitetene i Alaska og Delaware i USA om å utvikle et innovativt 3D-kamerasystem. Det skal kartlegge islandskapet rundt et skip mens det er i fart, blant annet ved å ta opp lyden av isens bevegelser under vann.
Ved å kombinere disse dataene med observasjoner av dyrenes bevegelser i området, håper gruppen å lære hva som kjennetegner isen i områdene der hvalross og seler velger å bosette seg. De brukte også infrarøde sensorer for å oppdage sjøpattedyr som for eksempel isbjørner. De kan ofte være vanskelige å oppdage mellom isfjellene eller i mørket.
Gürtner i Statoil sier at disse observasjonene og verktøyene har en dobbel verdi. De bidrar begge til å øke kunnskapen om pattedyr i området, og de introduserer ny teknologi for å bedre kunne forstå miljøet.
– Dette gir oss ny og viktig bakgrunnsinformasjon, og vi kan dele de tekniske løsningene med universitetene slik at de kan bruke dem i videre forskning, sier han.
– Fokuserer på feil type farer
Noe av den viktigste forskningen til SAMCoT finner man i doktorgradsarbeidet som gjøres ved senteret. Senteret jobber hardt for at alle doktorgradskandidater skal få gjøre feltarbeid dersom det er relevant i forskningsarbeidet deres. Feltarbeidet er forankret i gode sikkerhetsrutiner.
UNIS gir både sine egne og SAMCoTs studenter opplæring i alt fra hvordan man fyrer av et våpen (i tilfellet man møter på en isbjørn) til hvordan man kjører snøskuter. De lærer også om sikkerhet når man møter på snøskred og havis, om snøfysikk og om isbreer. Omtrent 1500 personer går gjennom et av de 120 sikkerhetskursene til UNIS hvert år, forteller Hansen.
– Når folk kommer til Arktis klarer de ofte ikke å kjenne igjen hva som utgjør en trussel for dem. De er gjerne redde for isbjørner, men isbjørner utgjør faktisk den minste trusselen. Været er mye farligere. Folk fokuserer gjerne på feil type farer.
Sår HMS-frø
Å lære opp fremtidens forskere er en av SAMCoTs viktigste oppgaver mener senterleder Løset.
Doktorgradsstudenter fra SAMCoT på reise med Oden i 2013 for å forske på teknologi i Arktis. Foto: NTNU/SAMCoT
– Det er viktig å overføre kunnskap fra erfarne arktisforskere til yngre generasjoner. SAMCoT gjør det ved å levere de ferdige master- og doktorgradsstudentene over til industrien med all deres kunnskap om og erfaring med HMS.
Og industrien setter stor pris på HMS-treningen som SAMCoTs doktorgradskandidater får, sier Gürtner i Statoil. Den er med på å beskytte både folk og miljø, og gjør dermed operasjoner i Arktis sikrere.
– Det er viktig at vi introduserer HMS for de unge forskerne. Slik kan vi skape et felles grunnlag og en felles forståelse. Det er en god ballast å ha med når de skal ut og jobbe i industrien, sier han.
