2025 FLERE NYHETER PÅ GEMINI.NO FORSKNINGSNYHETER FRA NTNU OG SINTEF Politiets ukjente våpen. De glemmer aldri et ansikt • 32 Supergjenkjennerne 75-ÅRSJUBILEUM SINTEF JAZZLINJA Med kroppen som instrument • 44 SPINOFF-KODEN Fra idé til millionbutikk • 38 GENIALE KULER Norges lille store oppfinnelse • 26
Gemini formidler kunnskap, forskning, teknologi og nye ideer med basis i forskning utført ved NTNU og SINTEF. Dette er en spesialutgave i forbindelse med SINTEFs 75-årsjubileum. Til daglig finner du oss på www.gemini.no. Denne utgaven har et opplag på 53 000. Redaktør SINTEF: Christina Benjaminsen E-post: Christina.Benjaminsen@sintef.no Tlf.: 404 50 452 Redaktør NTNU: Nina Tveter E-post: nina.tveter@ntnu.no Tlf.: 918 97 323 Redaksjonen: Sølvi W. Normannsen, Karoline Ravndal Lorentzen, Idun Haugan, Nancy Bazilchuck, Steinar Brandslet, Christina Benjaminsen, Anne S. Midling, Mads Wang-Svendsen, og Svein Tønseth. Ansvarlig redaktør SINTEF: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Wego Fleischer Ansvarlig redaktør NTNU: Kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland siden 1950. NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – har over 43 000 studenter og ca 9000 ansatte. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Trykk: Fagtrykk Design/produksjon: Kolbjørn Skarpnes og Marianne Gilbu, NTNU Grafisk senter/NTNU Kommunikasjonsavdelingen Forsideillustrasjon: Kolbjørn Skarpnes 2025 Smart partnerskap I år feirer SINTEF, en av Europas største, uavhengige forskningsstiftelser 75 år. Det hele startet som en liten, men kraftfull protestaksjon. Etter andre verdenskrig ville styrende makter etablere Sentralinstituttet for industriell forskning (SI). Målet var å bygge kompetanse for industri og gjenreise landet. Men hvor skulle instituttet ligge? Norge hadde jo bare én teknisk høgskole og den lå i Trondheim. Likevel etablerte myndighetene SI i Oslo, i 1949. Dét falt ikke i god jord hos professorer ved NTH. De startet umiddelbart arbeidet med et eget oppdragsinstitutt i Trondheim. 40 år senere fusjonerte SINTEF og SI, og ringen var sluttet. NTNU og SINTEF har alltid hatt hverandre som viktigste partner innen forskning. Vi samarbeider om bruk av laboratorier, utstyr og bygninger, og har mange prosjekter og sentre sammen. Et samarbeid som styrker konkurransen ut mot verden. Her utvikles kunnskap og teknologi som er til nytte både i det offentlige og private. En rekke spinoff-selskaper har sett dagens lys i dette miljøet. Bladet du holder i hånden er også et eksempel på samarbeid. Her kan du lese om de norske Ugelstad-kulene som har reddet millioner av mennesker, om hvordan vi jobber med å skape nye selskaper med vår helt spesielle «oppskrift» og om SINTEFs spennende historie. Du kan også lese om de få av oss som har superkraften til å gjenkjenne forbrytere, og hva som gjør at jazzmiljøet i Trondheim tiltrekker seg verdens oppmerksomhet. For å nevne noe. God lesing! Tor Grande Rektor ved NTNU Alexandra Bech-Gjørv Administrerende direktør i forskningsstiftelsen SINTEF Foto: Terje Trobe Foto: Thor Nielsen 2 gemini • 2025
TAKTIL ROBOT • 6 TEKNOLOGIBYGGERNE • 50 Denne roboten har fingerspissfølelse. Skrot truer romfarten. SINTEF gjennom 75 år. NYHETER 6 • Denne roboten «føler» som en menneskehånd 7 • Tøft for minoriteter – også i Norge 8 • Flere gutter er skeptiske til likestilling 9 • Elbilbatterier kan få fem ganger så langt liv REPORTASJER 10 • En himmel full av søppel 16 • Slik får vi flere i jobb 20 • Forskerportrettet 26 • Den store, lille oppdagelsen 32 • Supergjenkjennerne 38 • Spinoff-generatoren 44 • Jazzklekkeriet 50 • Potetbingen som ble en teknologi-pioner 58 • Viser vei i lungelabyrinten SMÅSTOFF 4 • Kortnytt 36 • Pusterommet 62 • Kortnytt 64 • Notiser INNHOLD EN HIMMEL FULL AV SØPPEL • 10 Foto: Adobe stock 3 gemini • 2025
Kunsten å isolere verneverdige trehus Etterisolering er et av de mest effektive tiltakene for energieffektivisering i bygg. Men når fasaden er verneverdig, kan ikke veggene etterisoleres utvendig. Og innvendig kan etterisolering øker risikoen for fuktskader. Det betyr at vi må vite hvor mye isolasjon veggen tåler, og velge en løsning som sørger for at veggen tørker opp. I EU-prosjektet HeriTACE jobber forskere i SINTEF med å finne den best mulige metoden for etterisolering av verneverdige trehus. Noen av målingene vil skje over en periode på minst to år. Små treningsdoser har stor effekt Mikrotrening er blitt en snakkis: Effektiv fysisk aktivitet i små doser gir store helsegevinster både for den som trener og for samfunnet som helhet. Det mener forskerne og forfatterne bak boka «Mikrotrening – 7 uker som booster kondis og styrke», Ulrik Wisløff og Atefe R. Tari ved NTNU. Stikkordet er høy intensitet. Høy puls er avgjørende. Man kan altså klare seg med bare noen minutter med aktivitet i hverdagen, så lenge pulsen er høy nok. Ikke bare bare å kjøre buss Ved hjelp av øyesporing, pulsmåling, intervjuer, data om posisjon, fart- og passasjerer, har forskere studert bussjåførenes arbeidshverdag i detalj. – Sterkest inntrykk gjorde det å se hvordan sjåførene er på vakt, hele tiden. De transporterer mennesker i et risikofylt trafikkbilde. Alt må være timet, utviklingen må forutsies nøyaktig og man kan ikke gjøre noen feil, sier transportforsker Dagfinn Moe i SINTEF. – Si gjerne «hei!» og by på et smil neste gang du går på bussen. Det betyr mer enn du aner, sier Moe. Ujevn fordeling er best for klimaet Både FN og nobelprisvinnere mener politisk og økonomisk ulikhet er en pådriver for høye klimautslipp. Argumentet er at demokratier med jevnere fordeling av makt og goder er flinkere på utslippskutt. Det stemmer ikke. Tvert imot. – Å gi en jevnere fordeling både innenfor og mellom land, forverrer klimaet, sier NTNU-professor Indra de Soysa (bildet). Dette kalles «et ondt problem». Skal folk flest forbli fattige for å skåne klimaet? De Soysa etterlyser nye teknologiske løsninger og tenkemåter som både gir jevnere fordeling og skåner klimaet. Fysisk aktive unge er sjeldnere deprimert Allerede fra 14-årsalderen kan fysisk aktivitet beskytte unge mot depresjonssymptomer. Både helt vanlig daglig fysisk aktivitet og mer intens trening teller. Det viser funn forskere ved NTNU Institutt for psykologi har gjort gjennom prosjektet Tidlig trygg i Trondheim. – Unge som er mindre fysisk aktive over tid, er mer utsatt for å få symptomer på depresjon. Dette funnet gjaldt unge fra 14 til 16 år og 16 til 18 år, sier professor Silje Steinsbekk. KORTNYTT Foto: Kjetil Svensen/NTNU Foto: Colourbox Foto: Shutterstock/NTB Foto: Berre Foto: Adobe Stock 4 gemini • 2025
Foto: Colourbox Dette gir økt trivsel for demensrammede Flere blir demente, så hvordan bør kommunen utforme omsorgsplassene for dem? SINTEF har vurdert erfaringer med nye hagebyer og sykehjemsmodeller fra Bærum, Oslo og Kristiansand. Lett tilgang til hage og trygge, skjermede grønne uterom øker trivsel og følelse av frihet – både for demensrammede og pårørende. Hjemmefølelse er avgjørende, og måltider og fellesskap i mindre grupper er viktig. Ved å invitere andre inn, som mødregrupper eller danse- grupper som vil øve, kan syke- hjemmet også bli en aktiv og livlig møteplass for nabolaget. Økt selvmordsrisiko hos tidligfødte jenter Kvinner født mye for tidlig har økt risiko for å dø i selvmord, viser en nordisk studie. Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge menn – i Norge, Europa og ellers i verden. At kvinner født 7-17 uker før termin har nesten like høy risiko for å begå selvmord som mennene i den allmenne statistikken, overrasker forskerne. De finner ingen forhøyet selvmordsrisiko hos premature menn. Hvorfor det er slik, er usikkert. For å hjelpe til å forebygge håper forskerne at de kan undersøke funnene grundigere. Ny, billig, miljøvennlig og syltynn brenselcelle Hydrogenbrenselsceller slipper ut vanndamp i stedet for eksos, men teknologien er dyr og kan foreløpig ikke konkurrere med elmotorer. Nå har en ny brenselcelle sett dagens lys – i laboratoriet. Løsningen er så lett og tynn at den får et A4-ark til å ligne tykk papp. Forskningen kan bidra til at fremtidens energiteknologier blir billigere og mer bærekraftige. Tas nyskapingen i bruk, er potensialet for å kutte klima- gassutslipp i transportsektorene stort, ifølge SINTEF-forsker Patrick Fortin. Opera frigjorde kvinnene Kvinnenes viktige rolle i operaen i Venezia på 1700-tallet påvirket kjønnsroller og samfunnsutvikling i hele Europa. Byen var Middelhavets mektigste handelsby og internasjonalt operasentrum. Kvinnelige sangere og ledere på operascenen viste for et stort europeisk publikum at frihet og økonomisk uavhengighet for kvinner virkelig var mulig. – Venezia fungerte som startpunkt for å slippe til kvinnelige stemmer i det moderne Europa. Det sier Melania Bucciarelli, musikkprofessor ved NTNU. Hun leder av prosjektet WoVen («Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice»). 12 forskere fra ulike land deltar. KORTNYTT Foto: Budzynski Foto: Sarahbean/Shutterstock/NTB scanpix Foto: Silje Grytli 5 gemini • 2025
– Gripeevnen har vært en kjent utfordring for roboter i lang tid, men nå har vi endelig funnet en løsning, forteller SINTEF-forsker Ekrem Misimi. Han har viet forskningen sin til å finne ut hvordan vi kan gi roboter egenskaper som gjør dem i stand til å håndtere vanlige gjenstander, inkludert sårbare og ettergivende objekter, som tomat og fisk. FINGERSPISSFØLELSE • Sammen med Massachusetts Institute of Technology (MIT) har et forskerteam ved SINTEF, ledet av Misimi, studert hvordan vi kan lære roboter såkalte taktile ferdigheter. Arbeidet er publisert på IROS, en av verdens største og mest innflytelsesrike forskningskonferanser innen robotikk. En av de største utfordringene har vært roboters evne til å oppdage og reagere på de aller første tegnene til at objektet de holder begynner å slippe. Dette er krevende fordi det involverer komplekse, romlige og tidsmessige fenomener, ifølge forskeren. – Når vi tar fingrene rundt et objekt og løfter det opp, skjer det en rik tolkning av det vi ser og føler. Hjernen vår, gjennom signaler fra huden i fingrene, danner et taktilt kart over kontaktflaten, forklarer Misimi. Utfordringen er at ting har ulik overflatetekstur og materialegenskaper. Dermed må roboten gjøres i stand til å tolke disse unike kartene hver gang den griper et objekt. Tyngdekraften gjør det enda mer komplekst. For det første så er ikke grepet nok. Det må justeres dynamisk, altså strammes etter behov for å unngå at objektet glir ut, faller ned og blir ødelagt. – Et kjent eksempel som kan forklare fenomenet er når man fyller en flaske med vann. Da kan vekten av vannet gjøre at den begynner å gli ut av hånden vår. For å forhindre at flasken glipper må vi justere grepet, forklarer Misimi. For roboter er det en stor utfordring å oppdage og reagere på slike hurtige, små endringer i kraft og friksjon – og samtidig ikke ødelegge objektet. SLIK LÆRTE ROBOTEN • Fram til nå har roboter lært å oppdage at grepet slipper ved å løsne grepet litt etter litt til objektet faller. Problemet er bare at det ikke er dette som skjer i virkeligheten. – Vi mennesker har en utrolig rik berøringsfølelse. Denne gir oss detaljert informasjon om hvordan et objekt beveger seg og hvor hardt vi må klemme. Det mangler roboter. Løsningen ble å bruke bildedata fra taktile sensorer. Deretter ble roboten utstyrt med myke gripefingre og innebygde kameraer, som gir informasjon om objektet i 3D. – Etter hvert som den myke overflaten i grepet skifter form, registrerer kameraet hvordan kontakten endrer seg. Det gjør at vi kan etterligne den sensoriske opplevelsen mennesker får gjennom fingrene. Roboten kan dermed vurdere hvor god kontakten er mellom grepet og objektet. På denne måten har vi lært roboten vår å «føle», forklarer Misimi. Denne roboten «føler» som en menneskehånd En robot har klart å håndtere myke og sarte objekter den ikke har sett før – nesten som et menneske. Det er verdensrekord. Av Håvard Egge Robot med gele-sensor i fingrene: Sensorene registrerer høyoppløselige bilder gjennom den myke geléoverflaten. Når objektet beveger seg i grepet, gir sensorene beskjed og grepet justeres med «fingerspissfølelse». ROBOTIKK NYHETER Foto: SINTEF 6 gemini • 2025
Tøft for minoriteter – også i Norge De politiske omstendighetene i verden har satt minoriteter under økt press. I Norge er vi stolte av å være et av de mest rettferdige og likestilte samfunnene i verden. Men hvordan står det egentlig til? Nylig publiserte SINTEF-forskerne Kari Sand og Roshan das Nair en studie som utforsker minoritetsstress i Norge. De fant at mange følte seg usynlige, usynliggjort eller hypersynlige på en stressende måte. BRED STUDIE • Forskerne intervjuet ti personer som representerte ulike minoritetsidentiteter: seksuelle-, kjønns-, og etniske minoriteter, urfolk, flyktninger og asylsøkere. Noen av deltakerne hadde dobbel minoritets-identitet, for eksempel etnisk minoritet og homofil. Deltakerne i studien rapporterer om opplevd minoritetsstress i mange sammenhenger, særlig i møter med helse- vesenet, men også på jobb, skole og til og med på gata. Et hovedfunn er at mens noen opplever at de er en veldig synlig minoritet, opplever andre å være usynlige eller bli usynliggjort og glemt, forteller das Nair. Deltakerne ga flere eksempler. Ett av dem var et foreldrepar av likt kjønn som reagerte på bruken av betegnelsen «mamma og pappa» i et brev fra barnets skole. Opplevelsen var at deres familie var ikke-eksisterende. En annen informant med afrikansk utseende fortalte om medstudenter som ikke hadde noen forventninger til ham. – Hans tolkning var at medstudentene trodde at mennesker fra afrikanske land ikke har gått på skole, og derfor ikke i stand til å delta i like stor grad, forteller das Nair. – Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er noe mange opplever hele tiden, og det er summen av de negative hendelsene som fører til minoritetsstress, utdyper Sand. VANSKELIG OGSÅ HER • Dette er en av de første store studiene om minoritetsstress i Norge. Resultatene har flere likheter med tidligere studier, for eksempel fra USA og Storbritannia. – Vi skal ikke tro at Norge er bedre enn andre når det gjelder likestilling, diskriminering eller rasisme. Opplevelsen av minoritetsstress kan være like sterk her, konkluderer Sand. – På grunn av minoritetsstresset velger flere av våre informanter å skjule sin minoritetsidentitet. Dette kan gi negative konsekvenser på sikt, som depresjon og selvmordstanker, forteller Sand. – Folk som jobber i offentlig sektor eller yter tjenester til publikum, forstår sitt ansvar. Vi må også verne om lover og rettigheter som skal beskytte minoriteter, slik at de ikke brytes ned. Det skjer nå andre steder i verden, advarer Sand. Kontaktinformasjon kari.sand@sintef.no | 412 31 132 Mange føler seg usynlige, usynliggjort eller hypersynlige på en stressende måte. Av Håvard Egge 99 PROSENT NØYAKTIGHET • Men roboten må også lære å håndtere ulike former og størrelser. Til dette brukte forskerne bilder av 30 forskjellige hverdagsobjekter med ulik form, tekstur og materiale. Så la de til KI-algoritmer, som likner på det ChatGPT bruker. Disse ble tilpasset visuelle data, i stedet for tekst. Den avanserte algoritmen gjør det mulig for roboten å fokusere på de viktigste delene av bildene for å oppdage når et slipp er i ferd med å skje, slik at den kan reagere i tide og justere grepet for å forhindre at objektet glir ut. Nå klarer roboten å detektere slipp på objekter med ulik form, tekstur og materiale som den aldri har sett før i 99 prosent av tilfellene. – Det er et viktig gjennombrudd i utviklingen av taktil intelligens, og et avgjørende skritt mot å gjøre roboter i stand til å utføre nye, mer komplekse oppgaver i industrien og hverdagen i fremtiden, avslutter Misimi. Kontaktinformasjon ekrem.misimi@sintef.no | 982 22 467 NYHETER Forsker Ekrem Misimi i SINTEF I USA blir transpersoner nektet innreise. I Storbritannia har høyesterett slått fast at transkvinner ikke kan bruke enkeltkjønnede rom, og i Ungarn forbys prideparader. Minoritetspersoner er under et økende press. FORSKER MED MIT STRESS Foto: Henriette Krogness Foto: Adobe Stock 7 gemini • 2025
Norske niendeklassinger kan mindre enn før om demokrati og medborgerskap. Samtidig blir norske gutter mer skeptiske til likestilling. Det viser en internasjonal studie ledet av professor Oddveig Storstad ved NTNU. – Norske elever har den største tilbakegangen av alle 15 land som deltok i ICCS-studien, både i 2016 og 2022, sier Storstad. Nesten 5700 norske elever deltok i 2022. Nå kommer en bok med ti dybdestudier fra materialet. SKEPSIS TIL LIKESTILLING • Demokrati- opplæringen skal ikke bare formidle kunnskap, men også verdier som likebehandling og rettferdighet. Det er her utviklingen særlig bekymrer – og den gjelder guttene: I 2016 var 78 prosent av guttene «svært enig» i at kvinner og menn skal ha like rettigheter. I 2022 var tallet nede i 61 prosent. – Våre analyser viser en sterk sammenheng mellom elevenes kunnskapsnivå og støtte til de demokratiske verdiene. Elevenes egne ferdigheter betyr mer enn foreldrenes utdanning. Uten kunnskap svekkes forståelsen av og støtten til demokratiet, sier Storstad. BASISKUNNSKAPEN SVIKTER • Storstad peker på en generell kunnskapssvikt som har utviklet seg siden midten av 2010-tallet. Elever trives dårligere, kjeder seg mer og gjør mindre lekser. Samtidig faller de på internasjonale tester. – Du må kunne forskjellen på stat, fylke og kommune, og forstå prinsipper som maktfordeling for å skjønne politikk. Dette er allmennkunnskap – og den mangler stadig flere. Hun mener innsats er avgjørende, men at færre er villige til å jobbe hardt for å lære. Samtidig advarer hun mot en ukritisk retur til puggeskolen: – Vi skal ikke tilbake dit, men noe må repeteres. Det sitter ikke første gang. Et av tiltakene hun fremmer er å fjerne skjermen fra undervisningen. Forskning viser at barn lærer bedre med penn og papir. – I vår undersøkelse scoret elevene som svarte på papir signifikant høyere enn dem som svarte digitalt. LÆREREN MÅ OPPDRA • Storstad mener læreren i dag ofte har overtatt foreldrenes rolle som hovedoppdrager for barna. Det stjeler tid og går utover kjerneoppgaven: å undervise. – Elevmedvirkning, rapportering og spesialtilpasninger tapper tid. Vi trenger felles regler og mer søkelys på fellesskap, ikke bare individets rettigheter. Hun advarer mot hvordan enkelte foreldre får gjennom spesialregler for egne barn, som uthuler fellesskapet. – Det er ofte de ressurssterke foreldrene som vinner frem. Vi må tilbake til felles regler og felleskap. SKOLEN MOTVEKT • Foreldre forteller barna at de er unike og kan bli hva de vil. Men hvis barna lærer at demokrati handler om å få det som du vil, møter de veggen ute i samfunnet. – Skolen må være en motvekt. Den skal danne fellesskap og gi barna erfaring med likhet, samarbeid og sosialt ansvar. Flere gutter er skeptiske til lik Norske ungdommer kan mindre om demokrati enn tidligere. Nå er fire av ti gutter skeptiske til at kjønnene skal ha like rettigheter. Av Steinar Brandslet Guttas økte skepsis til likestilling handler også om påvirkning fra sosiale medier. FALSKE NYHETER NYHETER Professor Oddveig Storstad advarer mot hvordan enkelte foreldre får gjennom spesialregler for egne barn. Det uthuler felles regler og fellesskap. IKKE-DEMOKRATISK Foto: Steinar Brandslet Foto: Adobe stock 8 gemini • 2025
Elbilbatterier kan få fem ganger så langt liv Bilfabrikanter og andre ivrer etter å ta i bruk litium-svovelbatterier (Li-S). De lagrer mye mer energi, veier mindre, og er tryggere og raskere å lade enn dagens litium-ionbatterier. Billigere å produsere, er de også. Men, neste generasjons vidunder-batteri har ett, stort problem: De blir veldig fort utslitt. SKYTTEL-EFFEKTEN • Årsaken kalles skyttel-effekten. Det handler om kjemiske stoffer, litium poly- sulfider, som dannes når batteriet er i drift. Stoffene beveger seg mellom elektrodene, den positive katoden og den negative katoden, i batteriet. Det er det som gjør at litium-svovelbatterier raskt brytes ned og taper kapasitet. Inne i et batteri sitter også en separator. Det er en skillevegg mellom elektrodene, som gjør at det virker effektivt og hindrer kortslutning. LAGET SMARTFILTER • Forskerne har utviklet et spesielt belegg som legges utenpå skilleveggen. Belegget har fått navnet: HiSep-II. – Det får skilleveggen til å virke som et smartfilter. Det blokkerer de skadelige kjemiske stoffene, og lar nyttige litiumioner passere fritt, forklarer postdoktor Önder Tekinalp. Levetiden til et batteri måles gjerne i ladesykluser. Én syklus er det samme som én fullstendig opplading og en fullstendig utlading. Li-S-batterier med HiSep-II kan øke antall ladesykluser fra 200 til 1000. Det betyr 5 ganger så lang levetid. SLANKET MED 200 KG • Batteripakken i en elbil har mange deler. Ifølge forskerne kan teknologien slanke en 800 volts batteripakke med over 200 kilo. Det igjen, betyr betydelig bedre effektivitet og mye lengre rekkevidde. Tekinalp mener forskningen bidrar til at Li-S-batterier nå rykker opp som et reelt alternativ for elbiler. De har tatt patent på HiSep II, og jobber sammen med NTNU Technology Transfer for å få teknologien ut i markedet. Forskerne mener den etter hvert kan brukes over alt der det trengs lette, sikre, kraftige batterier, som i luftfart, romfart, droner og elektriske fartøy. Kontaktinformasjon onder.tekinalp@ntnu.no 900 77 760 estilling En ny oppfinnelse kan gjøre dagens tunge elbilbatterier lettere, sikrere og øke rekkevidden. Av Sølvi W. Normannsen Det er slik de lærer hva demokrati betyr. Storstad etterlyser mer lek i de første skoleårene. Det bygger sosial kompetanse og fellesskapsfølelse. – Felles lek og regler skaper forståelse for at andre er viktige. Forskning viser at større likhet er bra for alle. Unger må oppleve at de har verdi fordi de betyr noe for andre. GUTTA GJØR DET DÅRLIGERE • En økende andel gutter presterer dårligere enn jenter, med unntak av i matematikk. Det handler om motivasjon. – Vi fremstiller skolen som et springbrett til universitetet. Men ikke alle vil dit. Det kan svekke motivasjonen for læring i seg selv. 14 prosent av elevene sier nå at de ikke vil ta mer utdanning etter ungdomsskolen, opp fra 5 prosent i 2016. FALSKE NYHETER • Guttas økte skepsis til likestilling handler også om påvirkning fra sosiale medier. Analysen viser at høy tillit til digitale medier og politisk aktivitet på nett henger sammen med endringen i holdningene. – Mange av disse guttene føler seg misforstått og oversett i det øvrige samfunnet. Hos enkelte influensere opplever de å bli sett og forstått. Budskapet er ikke nødvendigvis sant, men det fyller et behov. Storstad tror også måten vi snakker om likestilling på kan virke fremmedgjørende for gutter. Fortellingen er ofte vinklet som jenters kamp – noe ikke alle gutter kjenner seg igjen i. – Kanskje handler ikke skepsisen om motstand mot likestilling, men om et behov for å bli hørt. Til syvende og sist handler det om kunnskap: – Kunnskap er det beste forsvaret mot falske nyheter. Men kritisk tenkning kan ikke læres i et vakuum – den må bygges på et fundament av basiskunnskap. Skolen har en nøkkelrolle i å formidle demokratisk forståelse. Men lærerne klarer det ikke alene. Kontaktinformasjon oddveig.storstad@ntnu.no | 481 19 497 NYHETER Forsker Önder Tekinalp med det supertynne belegget til batteriskilleveggen. SMARTFILTER Foto: Sølvi W. Normannsen 9 gemini • 2025
VERDENSROMMET Foto: NASA Et romsøppelskjold beskytter mot at små, hurtiggående fragmenter som splinter, stein eller metallbiter trenger gjennom og skader personer eller utstyr bak skjoldet. Her driver et skjold vekk fra den internasjonale romstasjonen (ISS) etter at det ble løsnet, fjernet og kastet ut under reparasjon på et kontrollsystem i 2019. gemini • 2025 10
Hvert år sender vi flere tusen satellitter og andre objekter opp i verdensrommet. Når satellittene dør blir de til søppel som truer romfarten. Av Sølvi W. Normannsen En himmel full av søppel 11 gemini • 2025
i har et søppelproblem i verdensrommet. – Problemet blir bare større og større, sier Rannveig Færgestad (30), som forsker på romfartsteknologi ved NTNU. I doktorgraden sin har hun utviklet datamodeller som viser hva som skjer når biter av romsøppel krasjer med romfartøy. Med en snittfart på sju kilometer i sekundet kan selv en bitteliten bit gjøre stor skade. Romsøppel er rester av raketter, drivstoff, og hele eller deler av satellitter som ikke lenger virker. Mye av søpla suser rundt i de lavere jordbanene under 2000 kilometers høyde, eller er på vei ned i atmosfæren. I luftlaget rundt kloden brenner det opp, fordi luftmotstanden skaper voldsom friksjon. TRUSSEL NUMMER ÉN • Alle romfar- tøy som har mennesker ombord, er kledd med ulike typer beskyttende skjold. Det er slike skjold Rannveig Færgestad forsker på, for å gjøre dem så sikre som mulig. En av veilederne hennes er tidligere astronaut Kevin Anthony Ford fra NASA. Han har tre romferder bak seg, og vært kommandør på Den internasjonale romstasjonen, ISS. Nå er han med i et team av rådgivere som hele tiden vurderer sikkerhetssituasjonen for ISS. – Teamet sier nå at romsøppel er risiko nummer én, forteller Færgestad. TIDOBLING PÅ 10 ÅR • Mer enn 20 000 objekter er skutt opp i rommet siden den russiske Sputnik 1-satellitten åpnet ballet 4. oktober 1957. Når du leser dette flyr mer enn 14 000 aktive eller døde satellitter i bane rundt jorda. I 2024 ble nesten 2 900 satellitter, romsonder og andre ting skutt opp, ifølge United Nations Office for Outer Space Affairs. Det er mer enn en ti ganger så mange som for 10 år siden. BANENE FYLLES OPP • Fortsetter vi å skyte opp like mye utstyr, øker risikoen for krasj. Den kan bli så stor, at det bli krevende og dyrt å utvikle skjold som beskytter godt nok mot så kraftige påkjenninger. Forskere advarer mot VERDENSROMMET 9. august 2023. Astronaut Sergey Prokopyev jobber med å montere et rom- søppelskjold. Bare på ISS alene, finnes flere hundre typer og kombinasjoner av slike beskyttende skjold. Foto: NASA V gemini • 2025 12
kollisjoner som igjen kan føre til kjede- kollisjoner. Mye kan settes ut av spill. Som kommunikasjon og navigasjon, TV-signal, banktjenester, klima- og værvarsel. I verste fall kan krasj ødelegge hele baner. – Det kan rett og slett bli vanskelig å bruke banene til noe fornuftig, sier Rannveig Færgestad. Kollisjonsmodellene til ESA viser at selv om alle oppskytinger slutter brått i år, vil tallet på kollisjoner allikevel fortsette å øke de neste 200 årene. Mange selskaper har allerede et stort apparat med ingeniører som jobber for å holde satellittene trygge og styre dem unna kollisjoner, forteller NTNU-forskeren. FLYTTER ISS ÅRLIG • På ISS og den kinesiske romstasjonen er det mennesker hele tiden. Dersom det er risiko for at stasjonen blir truffet, kan stasjonen flyttes nok til å unngå kollisjon. ISS- astronautene gjør faktisk en slik unnamanøver minst én gang i året. – Det mest katastrofale er at noe treffer deler av romstasjonen hvor det er folk. Går det hull, forsvinner trykket, og astronautene dør tvert, sier Færgestad. De centimeter-store bitene er særlig skumle. De har ennå ikke truffet de delene av romstasjonen der astronautene oppholder seg, men har laget et godt synlig hull i en robot-arm på ISS. ELEFANTEN I ROMMET • Elefanten i verdensrommet er Elon Musk. Han er verdens rikeste mann, og kontrollerer satelittnettet Starlink. Målet er å levere internett til hele planeten. Ukraina er for eksempel helt avhengige av Starlink i sin militære kommunikasjon og i droneoperasjoner i krigen mot Russland. Starlink alene har skutt opp sju tusen satellitter siden 2018. De har grønt lys for å sende opp 40 000 totalt. Andre slike megakonstellasjoner, altså store private grupperinger, har lignende planer. 28 april 2024 skjøt Amazon opp de første 27 av sine over tre tusen planlagte Kuiper-satellitter. Kommunikasjonsnettverkene som OneWeb, Telesat, og kinesiske StarNet står i kø, Det betyr, bokstavelig talt, at tallet på satellitter går til himmels. SVEKKES OZONLAGET? • I en Natureartikkel fra 2021 advarte forskere fra University of British Columbia i Canada om at Starlink-satellittene kan true ozonlaget som beskytter oss mot UV-stråling. Siden har flere forskningsmiljø fulgt opp. En vanlig satellitt kan veie rundt 250 kilo. Før eller siden slutter de å virke, akkurat som TV-en eller vaskemaskinen din. Da returnerer de til atmosfæren, brenner opp, og utvikler rundt 30 kilo aluminiumstøv som kan svekke ozonlaget. Dumpingen kan gi en storstilt, ukontrollert endring av den naturlige kjemien i atmosfæren, advarer forskerne. OPPDAGES SENT • Mange av de første StarLink-satellittene har allerede nådd pensjonsalder. Bare i januar 2025 hadde 120 av dem mistet så mye høyde at de falt ned i atmosfæren og brant opp. Det er helt etter planen, og hver dag skjer dette med 4-5 utrangerte StarLink satellitter, ifølge satelitt-sporere ved Harvard Center for Astrophysics. Scenarier fra amerikanske forskere sier at megakonstellasjonene til sammen kan tilføre atmosfæren 360 tonn aluminiumoksidforbindelser hvert år, når satellittene deres tas ut av drift. Partiklene faller langsomt, så det kan ta 30 år før de når ozonlaget – og vi oppdager det. – Det er bekymringsfullt, sier Rannveig Færgestad. MÅ RYDDE OPP • Satellittene benyttes mye til å overvåkning av miljø og klima. De følger med på havnivåer, algeoppblomstringer, isbreer som smelter, jordskred, flommer, overfiske og klimaendringer. Det jobbes med saken, men lite tyder på at romfarten selv noensinne blir utslippsfri og grønn. Alle som sender opp ting i verdens- rommet nå, må ha en plan for hva de skal gjøre med det når utstyret slutter å virke. GRAVPLASS I HAV OG ROM • For satellittene i lavere jordbane kan ingeniørene bruke de siste restene av energien i satellitten på å bremse dem, slik at de mister høyde og brenner opp når de når atmosfæren. Satellittene som går i de høyeste banene kan flyttes til egne kirkegårdsbaner. Disse ligger så langt unna at det ikke er noen kollisjonsfare. For større ting, som kapsler eller fartøy, har romfarten valgt seg klodens mest avsidesliggende sted. «Point Nemo» eller «Den oseaniske utilgjengelighetspolen» i Stillehavet, som ligger over 2600 kilometer fra land. Der, på 3 000 meters dyp, ligger verdens største gravplass for romfartøy. Foto: Privat Under doktorgraden jobbet Rannveig Færgestad et halvår hos NASA, Houston Texas. Her traff hun astronaut Sunita Williams, som sammen med Butch Wilmore, strandet 9 måneder på ISS i 2023/24. • Rundt 40 500 søppelbiter større enn 10 centimeter befinner seg i bane • I tillegg finnes det 1,1 millioner biter mellom 1-10 centimeter, og: • Om lag 130 millioner biter mellom 1-10 millimeter Tallene øker hele tiden. Alt suser rundt i vill fart mellom satellitter, sonder og romstasjoner. VÅREN 2025 ANSLÅR ESA AT: 13 gemini • 2025
HVERT GRAM KOSTER • På NTNU er Rannveig Færgestad i innspurten med doktorgraden sin. Hun sier at oppmerksomheten rundt sikkerheten for den ubemannede romfarten øker. Nå skal også satellitter og romsonder beskyttes av skjold. Hvert gram utstyr som sendes opp, koster penger. Derfor handler alt om å krympe vekt. Færgestads forskning bidrar til å gjøre skjoldene så lette – og sikre – som mulig. Bare på ISS alene finnes flere hundre typer og kombinasjoner av skjold. Ulike deler kan bestå av ulike materialer og vil reagere forskjellig om de blir truffet. Derfor trenger de også ulik beskyttelse. LAG PÅ LAG PÅ LAG • Beskyttelses- skjoldene er 10-15 centimeter tykke og består av flere paneler i materialer som kevlar, karbonfiber, glassfiber og skum. Ytterst er det oftest aluminium. Mellom hvert panel er det et luftrom. Hvis en bit romsøppel kommer susende og treffer skjoldet, vil luftrommet mellom panelene ta av for støtet. – Nøyaktig hva som skjer hvis noe smeller inn i skjoldet, kommer an på hastighet, temperatur og materialet, forklarer forskeren. Går det saktere enn tre kilometer i sekundet, brytes søppelet i mindre biter. Ved sju kilometer eller mer, løses alt opp til en sky av smeltede dråper. Luftrommene gir fragmentskyen rom til å bre seg utover. Slik spres energien over et større område på de neste lagene. DETTE ER SJOKKFYSIKK • Fysikken er uhyre kompleks, og utfordrende å beskrive i datamodeller. – Vi snakker sjokkfysikk, slår hun fast. Og sjokkfysikk handler om å forstå hvordan materialene oppfører seg under de mest ekstreme påkjenningene som finnes: som eksplosjoner, meteorittnedslag – og kollisjoner i hyperhastighet i verdensrommet. TESTER I ITALIA OG USA • For å lage datamodeller som kan simulere så nøyaktig som mulig hva som skjer, må forskerne også gjøre fysiske tester. Testene trengs for å sjekke om data- modellene mest mulig nøyaktig gjengir det som skjer i virkeligheten. Rannveig Færgestad har testet paneler ved hyperhastighets-labene til NASA i New Mexico, og Padova-universitetet i Italia. Der har de gasskanoner som kan skyte prosjektiler opptil henholdsvis 7 og og 5,5 kilometer i sekundet. Alle testene ble filmet med høyhastighets- kameraer som tar opptil én million bilder per sekund. Hun er fornøyd med resultatene. Oppførselen i laboratorietestene og simuleringene hennes på datamaskinen ser ut til å stemme veldig bra overens. STØRRE VERKTØYKASSE • Færgestad har valgt seg en smal nisje der hun er nokså alene i Norge. På dette feltet skjer små forbedringer, steg for steg. – Det er nok ikke sånn at «wow, dette blir det nobelpris av», smiler hun. – Men kunnskapen og forståelsen øker. Verktøyene blir bedre. Datamaskinene får mer regnekraft. Vi prøver å gjøre verktøykassen for alle som driver med romfart større, bedre, og så pålitelig som mulig. Når utstyret blir sikrere, vil det også vare lenger før det slutter og virke og blir til skummelt romsøppel. NY JOBB I THALES ALENIA • Helt siden hun gikk på videregående i Drøbak og deltok på European Space Camp på Andøya, har Færgestad vært glødende opptatt av romfart og romteknologi. Høsten 2025 begynner hun som Space Debris Mitigation Engineer i italienske Thales Alenia. Dette er ett av de store romfartselskapene i Europa. De har bygget mye for ISS. For tiden bygger de moduler til romstasjonen rundt månen, de lager fartøy for månelandinger, og for ubemannede fartøy som skal til Venus. – Hvor lenge ville du tenkt deg om hvis du fikk tilbud om å bli astronaut? – Det er ikke noe å tenke på. Får man en sånn mulighet, griper man den. ■ Kontaktinformasjon rannveig.m.fargestad@ntnu.no Tlf: 975 37 122 VERDENSROMMET Foto: ESA/NASA-A.Mogensen Robot-armen på ISS ble truffet av en mikrometeoritt på 1 millimeter i 2021. Hullet var godt synlig. gemini • 2025 14
Illustrasjon: ESA Simulering av romsøppel, størrelse og mengder i baner rundt jorden, 2025. Grønne prikker: Aktive satellitter Røde prikker: 50 000 biter større enn 10 cm Oransje prikker: 1,2 millioner biter mellom 1 cm-10 cm Gule prikker: 130 millioner biter mellom 1 mm-1 cm Foto: Privat Rannveig Færgestad er brennende opptatt av romfart og teknologi. Hun ville brukt omtrent null sekunder på å si ja, om hun fikk tilbudet om å bli astronaut. Foto: King Abdulaziz City for Science and Technology Denne 70 kilo tunge delen fra en amerikansk Delta-2 rakett traff bakken i Saudi Arabia i 2001. Foto: ESA Testblokken i aluminium er 18 centimeter tykk. Prosjektilet på 1,2 centimeter i diameter hadde en fart på 6,8 kilometer i sekundet da det traff blokken. 15 gemini • 2025
De vil ikke, kan ikke, eller får ikke. En av fem står utenfor arbeidslivet eller skole. Maleren Krystyna Donchenko og forskeren Solveig Osborg Ose er blant dem som viser at det er mulig å snu utviklingen. Av Georg Mathisen Ukraina hadde hun vært maler i over ti år. Da hun kom til Norge, fikk hun muligheten til å fortsette i faget og samtidig lære norsk. Krystyna Donchenko flyktet fra Ukraina. Nå arbeider hun som maler hos Risanger & Sønn i Haugesund. Hun er en av dem som det norske arbeidslivet trenger aller mest: Fagfolk i praktiske yrker. Hun er også et av unntakene i en statistikk som ikke ser lys ut. DYRERE UTENFOR • En av fem står nemlig utenfor arbeid eller skole. Da snakker vi om dem som bor i Norge, og som er i det Nav definerer som yrkesaktiv alder, mellom 20 og 66 år. Utenforskap koster milliarder. På én måte er akkurat det et godt tegn for Norge, forklarer Torberg Falch. Han er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. – Norge er et rikt land fordi vi er produktive. Hver enkelt bidrar med mye verdiskapning. Da blir det dyrere å stå utenfor, sier han. Falch har regnet på hvor dyrt det er. Regnestykket er ikke helt enkelt. Når forskerne regner på kostnader, må det sammenlignes med noe. Skal du finne ut hvor mye mer noe koster, må du sammenligne med et alternativ. MILLIARDER • Det betyr at det er enkelt å finne ut hvor mye det koster å være hjemme fra jobben din fordi du er syk. Å regne ut hvor mye det koster om du dropper ut av skolen, er arbeidsledig eller blir ufør, er vanskeligere. Full jobb er ikke et reelt alternativ for alle. Men som et eksempel: Fra 2015 til 2023 opplevde Norge en dobling i antall elever som ikke fullførte grunnskolen. Det betyr 2500 flere ungdommer som faller fra, og de ungdommene koster samfunnet 5,5 milliarder kroner, har Falch regnet ut. Da har han bare sett på rene tall for verdiskapningen i samfunnet I Slik får vi flere i jobb ARBEIDSINKLUDERING 685 000 personer i yrkesaktiv alder, 20 til 66 år, står på utsiden av arbeidslivet. Det viser de siste tallene fra Nav. Det har vært en liten økning de siste årene på grunn av flere flyktninger fra Ukraina. Samtidig har det vært en stor økning i sykefraværet. 111 000 unge mellom 20 og 29 år sto utenfor både arbeid og utdannelse. EN AV FEM STÅR UTENFOR Krystyna Donchenko lærte norsk og fortsatte i faget sitt. Hun hadde over ti års erfaring som maler da hun kom til Haugesund. Foto: Georg Mathisen gemini • 2025 16
Illustrasjon: KI-generert, Adobe Stock Det koster oss dyrt at folk står utenfor jobb og utdanning. Utviklingen går feil vei - samtidig som behovet for arbeidskraft øker. Men litt hjelp kan være alt som skal til. 17 gemini • 2025
– ikke på de personlige ulempene for hver enkelt. Hverken at de får mindre penger, mindre sosialt nettverk eller dårligere psykisk helse. LITEN FORSKJELL • – Det er viktig å hjelpe folk ut i jobb, og vi har et stort apparat som gjør det. Samtidig er det inntektsmessig forholdsvis liten forskjell på det å gå på trygd og det å komme i jobb. Det gjelder for store grupper, sier Falch. Han viser til skatteutvalget fra 2021, som NTNU-professor Ragnar Torvik ledet. – De gikk gjennom en del forskning som viser at det betyr noe hvor stor den forskjellen er. Motivasjonen for å gå på jobb blir større hvis inntektsøkningen blir større, sier han. – Alle er enige om at det må tilrette- legges for at folk skal komme fra utenforskap og inn i jobb, men det går ikke riktig vei, fastslår Falch. STRESS OG PRESS • Mange forsker på hvordan utviklingen kan snus i riktig retning. Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF er en av dem. Hun peker på at det først er viktig å forstå hvorfor det er blitt slik. – Vi er et veldig produktivt arbeidsliv som kanskje ikke gir så god plass til dem som ikke er 100 prosent produktive eller 100 prosent arbeidsføre, sier hun. Det betyr at arbeidsgivere gjerne ikke vil ansette dem som ikke kan produsere for fullt. Samtidig utvikler de fleste yrker seg hele tiden. Det blir mer stress og press. MISTET STØTTE • – Du skal mestre mange flere oppgaver. Før var arbeidslivet mye mer spesialisert. Nå skal du gjøre mye mer. Ser du på en hvilken som helst jobb, så har de mistet støttefunksjonene rundt seg. Hver enkelt fagperson må gjøre mye mer enn bare faget sitt, ifølge Osborg Ose. Da tenker hun på sekretær-, vaske- og ryddeoppgaver, for eksempel. – Støttefunksjonene forsvinner opp til ledelsen og blir mindre tilgjengelige for fagpersonene. Det øker belastningen på fagpersonene, sier hun. – Økt stress og sykefravær er noe vi ser i arbeidslivet i mange land. Høyt stressnivå kan føre til utbrenthet, og da blir det ofte lange sykefravær. Vi må derfor bli flinkere til å forebygge langtidsfraværet på den enkelte arbeidsplass. Ofte handler det om å få til et effektivt og systematisk HMS-arbeid, sier hun. LAVERE KVALITET • Ose mener likevel det er mulig å snu utviklingen. – Det er mye som kan gjøres med organiseringen av arbeidet. Men der jobben handler om å gi tjenester til folk, for eksempel i pleie- og omsorgsyrker og barnehager, der er det vanskelig å få til økt produktivitet uten at kvaliteten går ned. For å få folk til å gjøre jobben må vi kanskje godta at kvaliteten går ned, sier hun. Seniorforskeren innrømmer at det er en trist utvikling hvis vi skal måtte godta en lavere kvalitet på tjenestene. Men det er kanskje uunngåelig, siden Norge ikke har nok mennesker til alle jobbene som må fylles. – Vi må jobbe for å prøve å få mest mulig ut av de ressursene vi har. I de yrkene her innebærer det veldig ofte at den enkelte må gjøre mer. På mange plasser begynner den grensen å bli nådd, sier Solveig Osborg Ose. VIL GJERNE • Også de yngste i arbeidslivet faller utenfor. Syv–åtte prosent av unge under 30 år står utenfor arbeid og opplæring. – Dette er ganske lavt når vi sammenligner oss med andre land, og andelen er stabil. Det er likevel viktig at vi i Norge utvikler metoder for å minimere andelen unge som ikke er i utdanning eller arbeid, sier Ose. Hun understreker at mange av dem som blir værende i den situasjonen – utenfor arbeid og opplæring – har sosiale eller psykiske problemer som gjør at de har utfordringer med å fullføre skolen eller begynne å arbeide. Mange av dem ønsker, men får det ikke til. FELLESSKAP VIRKER • SINTEF-forskerne Mari Gunnes og Kristin Thaulow har forsket på hvordan noen av de unge kan hjelpes. De har sett på et prosjekt der unge voksne under 30 år tilbrakte fire uker i landlige omgivelser i Telemark. De unge i AiR UNG, som prosjektet heter, har gjerne vært sykmeldt mellom et halvt og ett år. I Telemark har de fått alt fra fysisk aktivitet til hjelp med å strukturere hverdagen. Forskerne forteller hvordan det som virker aller best, er fellesskapet – det å møte andre i samme situasjon og utveksle erfaringer med dem. – Da kjenner du deg ikke så alene i prosessen du står i. Mange av de unge har vært i helsetjenesten over lang tid. De har fått mange forskjellige tilbud, men gjerne litt her og der, sier Gunnes. – Så kommer du på et sted hvor alt er samlet. Det er en helhetlig tankegang, og du slipper å reise rundt til lege, fysioterapeut og psykolog annenhver dag, forklarer hun. På fagspråket heter dette «tverrfaglige team». – Når du er borte fra den vanlige hverdagen, får du et annet perspektiv, slår Thaulow fast. ANALFABET BLE FAGARBEIDER • Tove Håpnes har vist hvordan én bestemt gruppe kan komme ut i arbeid. Gjennom det treårige prosjektet Levanger Arena Arbeid har forskeren jobbet sammen med voksenopplæringa ARBEIDSINKLUDERING Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. gemini • 2025 18
i Levanger kommune. Her har hun og kommunen utviklet en ny modell for opplæring av kvinnelige flyktninger. Disse flyktningene har lite eller ingen skolegang. – Prosjektet bygger på en pedagogikk som kombinerer læring og praksis. Vi har tilpasset metoden for yrkesopplæring for personer som er analfabeter eller har svært lite skolegang, og koblet dette med fagopplæring, sier Håpnes. Målet er likevel å kvalifisere dem til å delta i arbeids- livet – samtidig som de lærer språket. En av deltakerne som i dag er i jobb takket være løsningen, er Samira. Hun kom som analfabet fra Afghanistan til Norge. I hjemlandet ønsket hun å gå på skole, men som fattig jente var ikke det et alternativ. Det gjorde henne toppmotivert for sjansen hun fikk da hun kom til innvandrertjenesten i Levanger. På tre år gikk hun fra å være analfabet til å bli fagarbeider i helsefag. Og hun er bare et eksempel av mange. SINTEF har sammen med Levanger kommune og Nav stått for gjennomføringen, og resultatene er så gode at det har blitt et permanent tiltak i trønderkommunen. Forskeren mener dette er en effektiv investering, som ivaretar både ressurser og engasjement hos deltakerne. – Vi kan sammenligne en slik investering med det å bli en mottaker av sosialstønad gjennom et helt voksenliv. Hva er mest lønnsomt for samfunnet? Og hva er mest verdifullt for den enkelte innvandrer og deres barn? – Jeg er ikke i tvil om at veien å gå handler om å utforme mer skreddersydde løsninger som gir flere innvandrere inngangsbillett til norsk arbeidsliv, sier Tove Håpnes i SINTEF. ARBEIDSTRENING • Det får malerne hos Risanger & Sønn i Haugesund også muligheten til. Bedriften har fått kommunens integreringspris for å gi en mulighet til mennesker både med og uten formell fagkompetanse. – En person som vil, men ikke kan, får vi plass til. En som kan, men ikke vil, får vi ikke så stort utbytte av, sier daglig leder Sjur Risanger. Krystyna Donchenko kunne faget alle- rede før hun kom til Norge. Hun hadde over ti år bak seg som maler i Ukraina. Det siste året Nav har ferdig statistikk for, 2023, var det nettopp flyktninger fra Ukraina som gjorde at utenforskapet økte i det norske arbeidslivet. SNAKKER NORSK • Hos Risanger fikk hun først arbeidstrening ved siden av skolen. I fjor fikk hun fast jobb som maler. – Faget er ikke helt det samme i Norge. Her er det mer moderne, andre materialer, og fargene er også veldig forskjellige, forteller hun. Hun lar seg intervjue på norsk, hun holdt en rørende tale på norsk da bedriften fikk Haugesund kommunes integreringspris, og hun arbeider på norsk. – Vi har vært klare på at det er norsk som er arbeidsspråket. Det har bidratt til en god integrering. Når vi snakker ett språk, blir ingen utestengt. Vi får ikke lærlinger som sitter og ikke forstår hva malerne snakker om, sier Sjur Risanger. ■ Kontaktinformasjon solveig.ose@sintef.no Tlf: 907 28 684 SINTEF-forskerne Mari Gunnes, Solveig Osborg Ose og Kristin Thaulow. Vi kan og må gjøre mer for å få de som står utenfor utdanning eller jobb inn i arbeidslivet, er deres hovedbudskap. Forsker Tove Håpnes var ikke tilstede da bildet ble tatt. Nav har tre forklaringer på hva som hindrer folk i å tre inn på arbeidsmarkedet: • Motivasjon, insentiver og vilje: Trygdenivå, inntektsskatt, andre inntekter, inntekter fra andre i husstanden, aktivitetsplikt. • Kvalifikasjoner, situasjon og evne: Utdannelse, ferdigheter, språk, helse, barn og hjem, mobilitet. • Muligheter: Ledighetsnivå, lønnsnivå, bedriftenes situasjon og behov, lærlingplasser, deltidsstillinger. DERFOR ER DE UTENFOR Foto: Karoline Ravndal Lorentzen 19 gemini • 2025
– Det er ikke lenger politikerne, men techaktører som bestemmer hvordan teknologi skal brukes, påpeker Heidrun Åm. Av Idun Haugan – Jeg er utrolig bekymret for at språkmodeller tar helt av FORSKERPORTRETTET Sosiolog Heidrun Åm forsker på hvordan teknologi påvirker samfunnet. gemini • 2025 20
Foto: Geir Mogen gemini • 2025 21
år nye teknologier inntar samfunnet, er hun en av dem som stiller de kritiske spørsmålene: Hva vil vi oppnå med denne teknologien? Hvordan skal den brukes og styres? Hun er opptatt av at både forskere og andre samfunnsborgere skal ta aktive valg om hva slags samfunn vi vil skape. Professor Heidrun Åm (43) er en merittert forsker som leder store prosjekter, som har fått høythengende priser og anerkjennelser, blant annet som Stjerneforsker. Og hun var med i en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. Hun forsker på hvordan teknologi påvirker samfunnet. Åm analyserer makten de store teknologiselskapene besitter, og ser også på politisk styring av nye teknologier – som nanoteknologi, bioteknologi, sosiale medier og kunstig intelligens. Heidrun Åm snakker fort og energisk, med en ganske mild, men veldig tydelig stemme, ispedd østerriksk aksent. Når hun formidler fra sin forskererfaring, er det en stor portefølje å hente fra. ET STED Å BLOMSTRE • At nettopp hun skulle komme til å jobbe med teknologi sier hun er et paradoks, for hun synes egentlig teknologi i seg selv er ganske kjedelig. Men det å analysere teknologiutviklingen fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, det engasjerer henne enormt. Hun har vært pådriver for å få teknologiperspektivet inn i sosiologi og statsvitenskap som er hennes fagfelt. – Så det passet veldig godt å havne på NTNU, i og med at det er et teknisk universitet som samtidig har en stor samfunnsvitenskapelig del. Dette er et sted å blomstre for sånne folk som meg! Da ChatGPT ble lansert i 2022 opplevde hun at studentene hennes med ett fikk mye større interesse for hva nye teknologier gjør med samfunnet. – En av de tingene jeg har prøvd å vise de siste årene er nettopp hva teknologi betyr for makt og demokrati. Så det var litt sånn at virkeligheten innhentet forskningen min. ARVEN FRA ØSTERRIKE • Interessen ble vekket i ungdommen i Østerrike. – Det å være kritisk til store teknologier har kanskje litt med østerriksk identitet å gjøre. Et par eksempler: Østerrike bygde på 70-tallet et stort atomkraftverk, Zwentendorf. Det ble aldri tatt i bruk fordi protestene mot det ble så store. Og på 90-tallet var det et stort engasjement mot genmodifisert mat. – Østerrikes teknologipolitikk og kultur er preget av en viss skepsis. Dette har sikkert vært med i å utvikle min samfunnsvitenskapelige interesse for teknologi – og et kritisk aspekt som alltid har drevet meg. FORFENGELIGHET • Den opprinnelige planen var å bli journalist. – Jeg hadde ikke sett for meg selv på et universitet egentlig. Begge mine foreldre droppet ut av skolen da de var 15 år. Da er det ikke så vanlig at man blir akademiker. For å bli journalist studerte hun statsvitenskap på Universitetet i Wien. – Jeg kom fra en liten by, og opplevde andre studenter fra privatgymnaser i Wien som mye mer artikulert enn det jeg følte meg i diskusjoner i kollokvie- grupper. Men hun gjorde seg faglig bemerket, og en professor fanget opp talentet hennes. – Dette var en professor på universitetet som vi beundret stort, og han ringte meg og lurte på om jeg ville søke på doktorgradsstipend. Jeg syntes det var veldig ærefullt å bli ringt opp av en professor, så det var litt sånn forfengelighet som gjorde at jeg gikk videre i akademia. NANOTEKNOLOGI • Parallelt med studiene jobbet hun som journalist i universitetets avis. En fysikkforsker hun intervjuet tipset henne om å se nærmere på nanoteknologi: «Det er den nye atomenergien». – Da ble min interesse for den revolusjonerende nanoteknologien tent, sier hun. Og nanoteknologi skulle føre mer med seg. Det som brakte henne til Norge og Trondheim var kjærligheten. Den møtte hun på et tog i Tyskland på vei til en sommerskole i Alsfeld. På samme tog, på vei til samme sommerskole, var også Trond Åm. Han studerte temaet tillit og nanoteknologi ved NTNU, og hun studerte temaet styring av nano- teknologi ved Universitetet i Wien. De to kom raskt i prat. – Jeg merket med én gang at Heidrun utstrålte en helt egen vilje- styrke og integritet, som jeg ikke hadde støtt på tidligere, og som jeg tror jeg har til gode å møte seinere også. Det blikket hun møtte meg med, var både frekt, utfordrende, nysgjerrig og dedikert, og – i hvert fall ganske snart – kjærlig. Heidrun rommer veldig mye, sier ektemannen Trond Åm. I tiden etter sommerskolen ble det daglige samtaler på Skype. Og ganske snart var de et par. Da de skulle ha sitt første barn, valgte de å bosette seg i Trondheim, blant annet fordi Skandinavia har gode ordninger med barnehager. Siden har de blitt værende, med bostedsadresse på sentrumsnære og sjarmerende Bakklandet. De har to barn, Tormod på 15 og Matilde på 12 år. ENGASJEMENT • Forskningen hennes bidrar til debatter om vitenskap og samfunn, ansvar innen forskning, risikoregulering og demokratisering av teknologi. Hun har også engasjert seg i temaer som ultraprosessert mat, norsk skole og bærekraftig fiskeoppdrett, blant annet. – Jeg har aldri vært aktiv i noen politiske organisasjoner, men jeg har alltid vært engasjert. Og jeg tenker noen ganger at jeg burde gjort mye mer, sier hun. Hun ønsker å bidra til endring og forbedring. – Det å bidra til forbedring er alltid aktuelt, men vi kjenner at det er ekstra aktuelt nå fordi det er så utrolig mye som skjer av viktige ting. Og at det skjer så fort, både innen teknologi og politikk. – Heidrun sier det hun mener og er fortvilt over hvor unnvikende nordmenn er, sier ektemannen. Han er selv engasjert i samfunnsdebatten, som byråd for kultur, idrett og friluftsliv og tidligere som leder for Litteraturhuset i Trondheim. N FORSKERPORTRETTET 22 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=