kollisjoner som igjen kan føre til kjede- kollisjoner. Mye kan settes ut av spill. Som kommunikasjon og navigasjon, TV-signal, banktjenester, klima- og værvarsel. I verste fall kan krasj ødelegge hele baner. – Det kan rett og slett bli vanskelig å bruke banene til noe fornuftig, sier Rannveig Færgestad. Kollisjonsmodellene til ESA viser at selv om alle oppskytinger slutter brått i år, vil tallet på kollisjoner allikevel fortsette å øke de neste 200 årene. Mange selskaper har allerede et stort apparat med ingeniører som jobber for å holde satellittene trygge og styre dem unna kollisjoner, forteller NTNU-forskeren. FLYTTER ISS ÅRLIG • På ISS og den kinesiske romstasjonen er det mennesker hele tiden. Dersom det er risiko for at stasjonen blir truffet, kan stasjonen flyttes nok til å unngå kollisjon. ISS- astronautene gjør faktisk en slik unnamanøver minst én gang i året. – Det mest katastrofale er at noe treffer deler av romstasjonen hvor det er folk. Går det hull, forsvinner trykket, og astronautene dør tvert, sier Færgestad. De centimeter-store bitene er særlig skumle. De har ennå ikke truffet de delene av romstasjonen der astronautene oppholder seg, men har laget et godt synlig hull i en robot-arm på ISS. ELEFANTEN I ROMMET • Elefanten i verdensrommet er Elon Musk. Han er verdens rikeste mann, og kontrollerer satelittnettet Starlink. Målet er å levere internett til hele planeten. Ukraina er for eksempel helt avhengige av Starlink i sin militære kommunikasjon og i droneoperasjoner i krigen mot Russland. Starlink alene har skutt opp sju tusen satellitter siden 2018. De har grønt lys for å sende opp 40 000 totalt. Andre slike megakonstellasjoner, altså store private grupperinger, har lignende planer. 28 april 2024 skjøt Amazon opp de første 27 av sine over tre tusen planlagte Kuiper-satellitter. Kommunikasjonsnettverkene som OneWeb, Telesat, og kinesiske StarNet står i kø, Det betyr, bokstavelig talt, at tallet på satellitter går til himmels. SVEKKES OZONLAGET? • I en Natureartikkel fra 2021 advarte forskere fra University of British Columbia i Canada om at Starlink-satellittene kan true ozonlaget som beskytter oss mot UV-stråling. Siden har flere forskningsmiljø fulgt opp. En vanlig satellitt kan veie rundt 250 kilo. Før eller siden slutter de å virke, akkurat som TV-en eller vaskemaskinen din. Da returnerer de til atmosfæren, brenner opp, og utvikler rundt 30 kilo aluminiumstøv som kan svekke ozonlaget. Dumpingen kan gi en storstilt, ukontrollert endring av den naturlige kjemien i atmosfæren, advarer forskerne. OPPDAGES SENT • Mange av de første StarLink-satellittene har allerede nådd pensjonsalder. Bare i januar 2025 hadde 120 av dem mistet så mye høyde at de falt ned i atmosfæren og brant opp. Det er helt etter planen, og hver dag skjer dette med 4-5 utrangerte StarLink satellitter, ifølge satelitt-sporere ved Harvard Center for Astrophysics. Scenarier fra amerikanske forskere sier at megakonstellasjonene til sammen kan tilføre atmosfæren 360 tonn aluminiumoksidforbindelser hvert år, når satellittene deres tas ut av drift. Partiklene faller langsomt, så det kan ta 30 år før de når ozonlaget – og vi oppdager det. – Det er bekymringsfullt, sier Rannveig Færgestad. MÅ RYDDE OPP • Satellittene benyttes mye til å overvåkning av miljø og klima. De følger med på havnivåer, algeoppblomstringer, isbreer som smelter, jordskred, flommer, overfiske og klimaendringer. Det jobbes med saken, men lite tyder på at romfarten selv noensinne blir utslippsfri og grønn. Alle som sender opp ting i verdens- rommet nå, må ha en plan for hva de skal gjøre med det når utstyret slutter å virke. GRAVPLASS I HAV OG ROM • For satellittene i lavere jordbane kan ingeniørene bruke de siste restene av energien i satellitten på å bremse dem, slik at de mister høyde og brenner opp når de når atmosfæren. Satellittene som går i de høyeste banene kan flyttes til egne kirkegårdsbaner. Disse ligger så langt unna at det ikke er noen kollisjonsfare. For større ting, som kapsler eller fartøy, har romfarten valgt seg klodens mest avsidesliggende sted. «Point Nemo» eller «Den oseaniske utilgjengelighetspolen» i Stillehavet, som ligger over 2600 kilometer fra land. Der, på 3 000 meters dyp, ligger verdens største gravplass for romfartøy. Foto: Privat Under doktorgraden jobbet Rannveig Færgestad et halvår hos NASA, Houston Texas. Her traff hun astronaut Sunita Williams, som sammen med Butch Wilmore, strandet 9 måneder på ISS i 2023/24. • Rundt 40 500 søppelbiter større enn 10 centimeter befinner seg i bane • I tillegg finnes det 1,1 millioner biter mellom 1-10 centimeter, og: • Om lag 130 millioner biter mellom 1-10 millimeter Tallene øker hele tiden. Alt suser rundt i vill fart mellom satellitter, sonder og romstasjoner. VÅREN 2025 ANSLÅR ESA AT: 13 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=