TØFF INTERNASJONALISERING • Etter Berlinmurens fall akselererer globaliser- ingen. SINTEF utforsker nye markeder utenfor landets grenser. Det viser seg lettere sagt enn gjort. Utekontorene stenges raskt ned, men i EU vinner vi frem. På 80-tallet begynner SINTEF å se mot det svenske markedet. Men felttoget mislykkes: Svensk industri har tradisjon for å orientere seg mot universitetene, og de svenske industrilokomotivene har store forskningsavdelinger i eget hus. SINTEF lykkes bedre overfor den europeiske romfartsorganisasjonen. ESA er på offensiven og NTH/SINTEF har interessant kompetanse for satellittutvikling. Etter hvert får vi også oppdrag fra amerikanske NASA. Samtidig gir EØS-avtalen Norge tilgang til de europeiske forskningsprogrammene. Etter en famlende start forsyner vi oss godt av fatet. Vi etablerer eget kontor i Brussel og arbeider med å forme utlysningene. Snart er SINTEF blant de ledende oppdragsinstituttene i Europa. Suksessen i EU gir blod på tann. Etableringer i andre land kommer igjen på agendaen, og vi prøver oss i USA (Houston), Brasil og Chile. Forsøkene blir kortvarige. Vi får ikke tilgang til nasjonale forskningsmidler i landene det gjelder. Egentlige burde ikke det overraske noen. Slik er det jo også i Norge. DINOSAURENES HEVN • På 1990-tallet er troen på regnekraft og modellering grenseløs. Alt kan gjøres på datamaskiner. Store laboratorier har utspilt sin rolle og anses som dinosaurer. Men så sprekker dot.com-bølgen. Superdatamaskiner er det nye store. Nye bedrifter dukker opp og tiltrekker seg horder av investorer på jakt etter neste generasjons suksesser. Underveis mister mange troen på den gamle prosessindustrien. IKT-bedrifter blir vinnere på børsen, mens prosessbedriftene faller. Forskningsrådet dreier sine virkemidler mot den nye industrien. Våren 2000 sprekker dot.com-bølgen. Store verdier fordamper når stemningen på børsen snur. Ikke bare er de nye bedriftene priset for høyt, de klarer heller ikke levere det de lover. Digitaliseringen har sine begrensninger. I kjølvannet svikter også troen på modellering og regnekraft som kjerneverktøy. Dinosaurene kommer tilbake og bidrar til at industrien viderefører sin ledende internasjonale posisjon. Samtidig er digitalisering blitt et viktig verktøy for kvalitet og produktivitet (Industri 4.0). Det viser seg snart at også IKT trenger store laboratorier. MiNaLab, et samarbeid mellom SINTEF og Universitetet i Oslo, står klart i 2004 og adresserer nye store problemstillinger i grenselandet mellom mikroelektronikk og nanoteknologi. Laboratoriet blir en av SINTEFs største investeringer og åpner for nye industrielle satsinger. KAMP OM FORSKNINGSPOLITIKK • Norske institutter har alltid hatt lavere grunnbevilgning enn konkurrentene i Foto: Karoline Ravndal Lorentzen Regjeringen vender tilbake fra London. Inspirert av USA etableres en serie forskningsinstitutter. De skal bistå ulike bransjer med kompetanse. Oljevernmiljøet SINTEF har et stort «oljebibliotek» som gjør det mulig å forutse miljø- konsekvenser ved oljeutslipp. Her gir forsker Mimmi Throne-Holst styreleder Tore Ulstein en omvisning i «biblioteket». 55 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=