GEMINI 2025

utviklingen fart. I 1995 er første CCSanlegget (Carbon Capture and Storage) i drift av Statoil på Sleipner-feltet. I 2007 får Norge sitt andre fullskala CCS-anlegg når CO₂ renses fra naturgass for LNG-produksjon på Melkøya. SINTEF bidrar til kunnskapsgrunnlaget for både Sleipner og Snøhvit, men CCS blir ikke den «månelandingen» mange håper på, i alle fall ikke på kort sikt. SINTEF er aktiv internasjonalt og tar en lederrolle innenfor CO₂-håndtering i EU. Nye prosjekter utvikles sammen med industrien, og i 2020 vedtar Stortinget å finansiere CO₂-lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights. Offshore-anlegget for lagring av CO₂ åpner i 2025. SPINNER UT NYE BEDRIFTER • Det skjer mye i SINTEF på 1980-tallet. Nye institutter fusjoneres inn, oljeprisene faller og fører til nedbemanninger. Samtidig kommer den første store bølgen av industrielle knoppskytinger. Etter en hektisk politisk prosess fristilles instituttene EFI, IKU og MARINTEK fra forskningsrådet NTNF og fusjoneres inn i SINTEF. Økonomien er vanskelig, men mulighetene desto flere. Dyktige forskere oppdager at livet på utsiden kan være ålreit og velger å starte egne bedrifter. Blant de største er Seatex og Oceanor, som driver med maritim elektronikk og miljøovervåking. SINTEF etablerer på 90-tallet en større satsing på selskapsetableringer, blant annet gjennom FORNY-programmet i Forskningsrådet og kommersialiseringsselskapet SINTEF TTO. Blant de største suksessene er selskapene NACRE, som kommersialiserer en teknologi for støydemping, og SpinChip Diagnostics, som utvikler en teknologi for analyse av blodprøver. Sistnevnte blir i 2025 verdsatt til 1,6 milliarder. SINTEF oppretter egne investeringsfond, som skal bidra med kapital til nyetableringene. Fondet tiltrekker seg internasjonal interesse, blant annet fra det europeiske investeringsfondet. I 2024 har SINTEF Venture mer enn en milliard kroner til aktiv forvaltning. Siden starten på 1980-tallet har SINTEF spunnet ut mer enn hundre bedrifter. SINTEF 75 ÅR Foto: Jens Søraa Forskere i SINTEF har blant annet utviklet varmebekledning for dykkerne i Nordsjøen. Her fra et forsøk ved MARINTEK og Unimed. gemini • 2025 54

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=