Forskning relatert til olje og gass vokser voldsomt i årene som følger og utgjør etter hvert mer enn halvparten av SINTEFs omsetning. Forskningstemaene er brede – fra boring av brønner til produksjon og transport, og videre over mot foredling, miljø og sikkerhet. Norske forskere blir snart verdensledende på offshore- produksjon av olje og gass. Esso og Statoil finansierer store deler av tofaselaboratoriet, hvor forskere fra SINTEF og IFE (Institutt for energiteknikk) studerer transport av ubehandlet olje og gass i rør på havbunnen over store avstander. Gevinsten kommer blant annet i form av færre plattformer. Forskningen ved dette laboratoriet, som senere får navnet Flerfaselaboratoriet, blir av Aftenposten utropt til Norges viktigste innovasjon. TEKNOLOGI MØTER SAMFUNN • Utblås- ingen på Bravo-plattformen og havariet av Alexander Kielland sjokkerer befolkningen. Bør vi slutte med olje? Løsningene ligger i store flerfaglige prosjekter hvor samfunnsvitere møter teknologer. Under vedlikeholdsarbeid på en produksjonsbrønn på Ekofiskfeltet våren 1977 opplever Norge sin første ukontrollerte utblåsing. Spruten av olje og gass står 25 meter til værs før den ender i sjøen og forurenser store havområder. Knappe tre år senere kantrer boligplattformen Alexander Kielland når ett av plattformbeina rives av i høy sjø. 123 mennesker omkommer. Også denne ulykken skjer på Ekofisk. Ulykkene ryster nasjonen. Hva er det vi har gitt oss ut på? Er utfordringene med olje- og gassproduksjon offshore større enn vi evner å håndtere? Granskinger iverksettes, og det blir etter hvert en interesse for sikkerhetsteori. Ligger svarene på systemnivå, heller enn i enkeltelementer? Sikkerhetsteori er et relativt nytt tema ved NTH og SINTEF. Faget kommer fra samfunnsvitenskapelige miljøer, men blir raskt et flerfaglig forskningsfelt. SINTEF oppretter en egen avdeling for sikkerhet og pålitelighet hvor teknologer møter samfunnsvitere. Forskningsrådet NTNF utlyser programmet «Sikkerhet på sokkelen», som snart blir et av rådets største. Bravo-utblåsingen og Alexander Kielland-havariet er de første og siste store ulykkene på norsk sokkel. Det har ikke vært tilsvarende ulykker på norsk sokkel siden 1980. OLJETEKNOLOGI SOM KLIMALØSNING • Brundtlandkommisjonen argumenterer for en bærekraftig fremtid. SINTEF-forskere klekker ut en måte å håndtere utslippene av klimagasser. Fangst og lagring av CO₂ blir en realitet. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN i 1983 med Gro Harlem Brundtland som leder, legger i 1987 frem en rapport som belyser globale miljøproblemer og peker på strategier for å løse dem. Rapporten sier at energiforbruket i rike land må ned og at dekking av dagens behov ikke må gå på bekostning av fremtidige generasjoner. Prinsippet kalles bærekraftig utvikling. Ved Institutt for kontinentalsokkel- undersøkelser (IKU), som er blitt en del av SINTEF, sitter forskerne Erik Lindeberg og Torleif Holt og funderer på hvordan man kan ta hånd om CO₂-utslippene fra oljevirksomheten. De ser en mulighet for å fange CO₂ og pumpe den ned i et reservoar under havbunnen. Ideen blir ingen kioskvelter i starten. Dette kommer til å bli kostbart og oljeselskapene vender tommelen ned. Det gjør også SINTEFs ledelse inntil klima og miljø løftes på den politiske agendaen og selskapene forstår at dette er alvor. Da skyter Kjemiker og forskningssjef Ingrid Gribbestad ved SINTEF Unimed og lege Kjell Arne Kvistad gikk nye veier i forskningen på brystkreft – med MR (magnetisk resonans) som vindu mot kroppens indre. Foto: Jens Søraa 53 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=