Da blir SINTEF et av Europas største og viktigste forskningsinstitutter. DIGITALE PIONERER • Digitaliseringen av samfunnet anses ofte som et produkt av vår tid. Vi snakker om kunstig intelligens som noe nytt og skremmende som vil snu opp ned på tilværelsen. Men da glemmer vi Nusse og Diana. Etter krigen søker norske forskere inspirasjon og faglig støtte internasjonalt. De plukker opp nye trender og bruker kontaktene sine til å skaffe hjelpemidlene de trenger. Arbeidet med å bygge Norges første digitale datamaskin starter allerede i 1950 og resulterer i maskinen Nusse, som står klar ved SI i 1954. Samtidig får NTH/SINTEF en analog datamaskin, med navnet Diana. Prosjektene knyttet til Nusse og Diana bidrar til å revolusjonere norsk industri. Oppmerksomheten rettes særlig mot automatisering av arbeidsprosesser. Professor Jens Glad Balchen sier i et intervju med Aftenposten at «ingen mennesker er tjent med å gjøre slavearbeid. Det er ikke interessant, det er slitsomt og betalingen er lav». Slavene som bør settes fri, finner Balchen i prosessindustrien. En rekke oppgaver vil etter hans mening løses både bedre og mer effektivt av maskiner. «Så kan alle disse menneskene heller gjøre noe meningsfylt et annet sted.» Men digitalisering er ikke bare et verktøy. Den kan også bli en industri. Datamiljøet ved SI og SINTEF bidrar til at datateknologi, elektronikk og telekommunikasjon blir norske styrkeområder. Norsk Data, Kongsberg Våpenfabrikk og Televerket er pionerer og sørger for tidlig industrialisering. Dessverre klarer vi ikke bevare fortrinnene når markedene blir globale. Norsk Data bukker under mens Televerket går tilbake på sine ambisjoner om å utvikle en egen internasjonalt ledende teknologi. Men forskningsmiljøene i Trondheim og Oslo gir seg ikke og løfter snart frem nye innovasjoner innenfor blant annet mikroelektronikk. SJAKKTREKK I SORT GULL • Høsten 1969 annonserer Phillips Petroleum at de har funnet olje på norsk sokkel. Nordmenn ser konturene av en søkkrik fremtid finansiert av sort gull, men så enkelt er det ikke. Phillips forsøker å få eksklusive rettig- heter til norsk sokkel. Heldigvis ser fremsynte politikere annerledes på saken og sørger for at oljen og pengestrømmene kommer fellesskapet til gode. Stikkord- ene er nasjonal styring og kontroll. Men Norge kan lite om olje. Vi må bygge egen kompetanse. NTH og SINTEF blir viktige medspillere. Ved NTH er Johannes Moe rektor. Han er professor i skipsbygging og skjønner at Norge har gode forutsetninger for å bygge kompetansen som kreves. Men vi trenger hjelp. Han finner fagfolk i USA og stokker om på NTHs byggeprogram for å få bygd relevante fagmiljøer og laboratorier raskt. Men det trengs mer. Ikke minst trenger Johannes, som etter hvert blir SINTEFsjef, penger til forskning. Han får med seg myndighetene på å pålegge internasjonale selskaper å legge deler av sin olje-rettede forskning til norske miljøer. Sjakktrekket får navnet Teknologi- avtalene. SINTEF 75 ÅR Foto: SI/ SINTEFs historiske bildearkiv. Superdatamaskinen Nusse. Maskinen fikk et bredt spekter av vitenskapelige anvendelser. Dette omfattet tekniske beregninger både for SIs egne ansatte og eksterne brukere. Foto: SINTEFs historiske arkiv. Holy smoke: SINTEFs kjemiavdeling bygget og tok i bruk denne maskinen i 1968, for å undersøke de kjemiske forbindelsene og mengden av dem i tobakksrøyk. gemini • 2025 52
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=