stor forskjell, sier Leira. Han trekker frem konkrete situasjoner der teknologien har endret behandlings- forløpet. – Når vi finner en liten forandring ute i lungene, kan vi ikke si om den er god- eller ondartet uten vevsprøve. Hvis vi ikke får tatt prøve, må vi enten vente, noe som er belastende og risikabelt, eller gå rett til kirurgi eller stråling. Da risikerer vi å behandle godartede svulster unødvendig. Vi har hatt pasienter i prosjektet hvor systemet har hjulpet oss å få prøver vi ellers ikke ville fått. De slapp både venting og unødvendig behandling, sier han. ET DIGITALT VEIKART FOR LUNGENE • Systemet gir en «virtuell flyreise» gjennom lungene, og kan på sikt kombineres med navigasjonssystemer, robotikk, posisjonssporing og andre hjelpemidler. Allerede nå har slik teknologi vist seg å kunne doble treffsikkerheten ved bronkoskopi. – Bare det å planlegge inngrepet med en 3D-modell gir markant forbedring, sier Hofstad. – I noen studier har treffprosenten gått fra 30 til nesten 60 prosent, uten at man gjør annet enn å forberede seg bedre med 3D-modeller og en virtuell planlegging av veien frem til målet i lungene. Fraxinus springer ut av et langsiktig samarbeid i Trondheim, der teknologer og klinikere har jobbet tett sammen i 30 år. Teknologien bygger på erfaring fra tidligere medisintekniske prosjekter, og illustrerer bredden i Trondheims medisinske innovasjonsmiljø. – Dette er et skoleeksempel på tverrfaglig forskning, utvikling og innovasjon, sier Langø. – Her kombinerer vi bildeanalyse, programvareutvikling, kunstig intelligens og klinisk forståelse, og målet er hele tiden det samme: Å finne ut om en mistenkelig lesjon er kreft, så raskt og riktig som mulig. De nyeste funksjonene er under utprøving i samarbeid med norske sykehus, og veien mot klinisk bruk er kortere enn mange tror. – Vi tror dette blir et viktig verktøy når Norge nå vurderer å innføre screeningprogram for lungekreft. Da trenger vi både kapasitet og treffsikkerhet, og det er akkurat det Fraxinus kan bidra med, sier Hofstad. SER FREMOVER • I neste fase av prosjektet jobbes det også med å utvikle en ultralydprobe som er liten nok til å nå helt ut i lungens ytterste forgreninger, de «siste tre centimeterne» der svulster ofte gjemmer seg. Dette er fortsatt på utviklingsstadiet, men kan på sikt gi legene mulighet til å se og navigere helt frem til målet, og kanskje også gjennomføre prøvetaking enda mer presist. – De ytterste områdene i lungene er de vanskeligste å nå, men også der over halvparten av svulstene sitter, sier Langø. – Å kunne se og manøvrere helt dit vil være et viktig neste steg. Tilbake på skjermen ser vi bronkoskopet bevege seg sakte, styrt med millimeter- presisjon mot en liten, mistenkelig flekk langt ute i lungene. Noen vevsprøver tas, og deretter er undersøkelsen over. Vi blir vist ut av undersøkelsesrommet. Et rom der teknologi ikke bare forsterker legens blikk, men gjør det mulig å se, forstå og handle før det er for sent. ■ Kontaktinformasjon thomas.lango@sintef.no Tlf: 909 62 913 Kunstig intelligens og CT-bilder genererer en anatomisk 3D-modell av pasientens lunger. Modellen viser luftveier, blodårer, svulster og kritiske strukturer, og gir legene et presist kart før bronkoskopien starter. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen 61 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=