KORTNYTT Laget for kort levetid? Noen lurer på om hvitevarer er laget for å gå i stykker tidlig, så vi må bytte oftere. NTNU-forsker Kamila Krych finner ikke bevis for at levetiden til hvitevarer generelt går ned. Unntakene er vaskemaskiner og stekeovner, som har henholdsvis 45 og 39 prosent kortere levetid. Hvorfor? I 1960 vasket en norsk gjennomsnittsfamilie klær to ganger i uka, mot åtte ganger i år 2000. Stekeovnenes levetid har krympet siden de flyttet inn i integrerte kjøkkenløsninger og åpne allrom. Nå skrotes 40 prosent av dem, selv om de virker. Kjøleskap og oppvaskmaskiner lever omtrent like lenge. Det er altså ikke maskinene som ryker fortere, men løsningene vi velger som kan gjøre det lettere å kaste alt samtidig når vi pusser opp. Denne kula senker strømregninga Den er like stor som en bowlingkule, full av sensorer og den skal gjøre det mulig å kjøre mer strøm gjennom kraftlinjene. – Det handler om å utnytte nettet vi allerede har, på en trygg måte, ifølge Maren Istad i SINTEF Energisystemer. Skal alle få strømmen de trenger, må nye, dyre og ofte omstridte kraftlinjer bygges. Kulene fra Heimdall Power samler inn informasjon nettselskapene ikke har hatt tilgang på før. De har allerede vist at mange av dagens ledninger har mye større kapasitet enn dagens driftsgrenser. Foto: Heimdall Power Mislykket norsk avfallspolitikk Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Norsk avfallspolitikk mislykkes, mener forskere ved NTNU, som har undersøkt de siste tiårenes avfalls- politikk i Norge. De finner store hull i informasjonen myndighetene henter inn. Enkelte år har vi gjenvunnet 40 prosent mindre enn offentlige statistikker oppgir. – Mangelfulle data, upresise målemetoder og mangel på åpenhet fra returselskapene svekker kunnskapsgrunnlaget avfallspolitikken vår bygger på. Derfor ender vi også opp med planer som ikke virker, sier forsker Kim Rainer Mattson (bildet). Viser raskeste vei fra lab inn i kropp Nanomedisiner redder liv, men når ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Sammen med forskere fra hele verden har SINTEF-forsker og nanomedisiner Ruth Schmid, laget retningslinjer for hva forskerne må tenke på fra starten av for å få medisiner raskere godkjent. Retningslinjene har fått navnet «DELIVER». Hver bokstav innleder en huskeliste: D for definert produktprofil. E for essensiell karakterisering. L for lederkandidat, og så videre. «Hun ba om det» I rettssaker der voldtektsoffer beskrives på en fordomsfull måte, får tiltalte i snitt 16 måneder kortere fengselsstraff enn i saker uten slike beskrivelser. Forskere ved NTNU har analysert drøyt 153 rettsavgjørelser som inneholder såkalte voldtektsmyter, som at offeret var lettkledd, eller ble oppfattet seksuelt inviterende før hendelsen. – Forestillingene om at voldtekt skyldes offerets atferd stikker ganske dypt, sier førsteforfatter Kirsten Rinde. Hun er overrasket over at så mange rettsavgjørelser i Norge hadde med beskrivelser som egentlig skal være irrelevante i vurdering av skyld og straff. Foto: H.A Vedlog Foto: Sølvi W. Normannsen Foto: Adobe Stock 63 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=