Et prosjekt amerikanske forskere hadde gitt opp. En distré professor som mislikte skolen som barn. En god porsjon nysgjerrighet. Sånn begynner historien om de norske Ugelstad-kulene. I dag redder de millioner av liv. Av Ingebjørg Hestvik an Kai Nymoen var 30 år gammel og jobbet som møbelsnekker. – Jeg kom hjem fra jobb og ville ta meg en dusj. Da oppdaget jeg en kul i lysken. Det ble starten på et tjue år langt sykdomsforløp med gjentatte cellegiftkurer og annen type behandling. Å jobbe ble umulig, det sosiale livet forsvant. – Legene sa lite om hvilke fremtids- utsikter jeg hadde. Den krefttypen, follikulær lymfekreft, kan gå over til en aggressiv type, sier Nymoen. Nymoen prøvde ulike behandlinger, og var stadig inne til kontroller. I 2023 gikk kreften over til den aggressive formen. – Jeg hadde flaks, sier Nymoen. Bare kort tid etter begynte Radiumhospitalet å ta i bruk CAR-T- behandling. PARADIGMESKIFTE • Kirurgi, cellegift, antistoff- og strålebehandling. Dette har i mange år vært metodene man har hatt til rådighet for å kurere kreft, men de siste årene har det kommet en ny type behandling på banen. En behandling der Ugelstad-kuler spiller en sentral rolle. – Mange pasienter som i utgangspunktet hadde dårlige leveutsikter, blir helt friske. Det er fascinerende og fantastisk artig å få være med på, sier Unn-Merete Fagerli. Hun er overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital. Høsten 2024 kunne de som første sykehus utenfor Oslo ta i bruk den nye CAR-T-behandlingen til alvorlig syke lymfekreftpasienter. Å bruke immunforsvaret til å drepe kreftceller har vært et paradigmeskifte innen kreftbehandling. Den nyeste og mest avanserte formen for immunterapi er CAR-T («chimerantigen reseptor T-celle»), der pasientens egne T-celler gjøres i stand til å drepe kreftcellene. IMMUNCELLER PÅ TRENINGSLEIR • – Det spesielle med CAR-T er at vi kan hente ut pasientens egne T-celler og bruke dem til å behandle kreften. Men da må cellene trenes opp, bli sterkere og utstyres med verktøy for finne kreftcellene, sier Fagerli. I praksis skjer det ved at man tar ut T-celler av pasienten, som sendes til et laboratorium i Nederland. Der blir de genmodifiserte og multiplisert opp, før de returneres til sykehuset for å gis tilbake til pasienten. Sentralt i denne prosessen står en norsk oppfinnelse. Bitte små magnetiske J Til tross for mange ulike akutte bivirkninger, opplever mange pasienter CAR-T-behandling som mye mindre belastende enn behandling de har fått tidligere, sier overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital, Unn-Merete Fagerli. Foto: Geir Otto Johansen/St.Olavs hospital 27 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=