det er de selv som må knekke koden, sier Eirik Hegdal. – Det er viktig å få med seg studentene på at prosessen tar tid. For så, når det plutselig løsner og de knekker koden, er det helt fantastisk. Da skjer det mye, sier Kirsti Huke. PREGER BYEN • Studentene er ikke bare inne i nerdebobla i lokalene til Jazzlinja, de setter også tydelig preg på byens musikkliv. Trondheims musikkscener er en slags forlengelse av klasserommene. – Det er lett å få til ting her. Størrelsen på Trondheim er akkurat passe, det blir tette miljøer i en by som ikke er for stor. Jazzmiljøet i byen er aktivt, og det er et romslig, varmt og åpent miljø. Scenene i byen er et fantastisk eksponerings- vindu for studentene og studentene er synlige i byen, sier Hegdal. Studentene spiller konserter, og lærerne og studenter spiller konserter sammen. – Og jazzannekset på NTNU der vi holder til, er såpass lite at lærere og studenter støter på hverandre hele tiden, forteller han. UT PÅ TURNE • Hvert år drar Jazzlinja ut på turne i Norge. Her gjør studentene alt selv: de lager musikken, booker spillesteder, tar ansvar for økonomien, planlegger reiseruta med transport og overnattinger, lager konsertplakater etc. – Turneen gir dem mye yrkeserfaring. Det er viktig at musikere som går ut herfra er selvstendige individer fordi de må skape seg sine egne jobber og sitt eget marked, med sine ulike porteføljer, sier Hegdal. I oppstarten i 1979 var det bare menn som søkte jazzlinja. Fra høsten av blir det for første gang 50/50 kvinnelige og mannlige studenter. Den første kvinnen som ble uteksaminert, i 1994, var Eldbjørg Raknes. Hun er i dag professor ved linja. 50/50 • – Jazzlinja har vært en del livet mitt siden jeg var student. Jeg begynte å Mange kjente jazzband og etablerte musikere har funnet hverandre allerede i studietiden, som Cosmic Swing Orchestra. Foto: Thor Egil Leirtrø 47 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=