MIKROTEKNOLOGI OG FISKEFÔR • Porteføljen til SINTEF TTO inneholder teknologiselskaper innenfor alt fra medisinske sensorer til nyskapende oppdrettsfôr. Mange av selskapene ble født som delresultater i forskningsprosjekter innenfor bærekraft. Et av selskapene som nå er i vekst takket være TTO-en, startet som en demonstrator i et slikt prosjekt. Oppfinnelsen er et digert biologisk «batteri». Nylig ble selskapet, som bærer navnet Cartesian, hedret med to ulike innovasjonspriser, Nordic Innovation Award 2025 og Design Plus 2025, som er en bærekraftspris. I dag er de seks ansatte, og har landet avtaler i Norge, Danmark, Frankrike, Tsjekkia og Midtøsten. IDÉ FØDT I EN RYGGSEKK • Historien bak selskapet startet omtrent i januar 2016. Da pakker det unge og nygifte forsker- paret Alexis Sevault og Maria Justo Alonso seg ut av leiligheten i Trondheim. Ryggsekkene er klare, og billettene som skal ta dem jorden rundt er betalt. Et drøyt år med sparing og en leietaker som overtar parets boligutgifter mens de er borte, muliggjør reisen. – Vi var jo allerede etablerte forskere. Men vi var samtidig unge og nysgjerrige og ville ha en pause for å restarte litt. For min del satte reisen i gang en tanke- reprosess som endte med spørsmålet «hva vil jeg egentlig gjøre nå», forteller Alexis Sevault. Svaret ble noe så enkelt, og samtidig vanskelig, som å bli enda bedre på fag og bruke kunnskapen til noe helt nytt som verden har behov for. Ideen hans var å INNOVASJON • Forskningsmiljøene i SINTEF melder inn ideer og nye tekno- logier fra sitt fagmiljø. • Ideene vurderes opp mot visse kriterier. De viktigste kriteriene er at teknologien kan løse et stort problem, er unik og at det finnes et stort nok marked for den. • Penger til eventuell videreutvikling og kommersialisering hentes fra prosjektmidler fra ulike kilder – hvorav FORNY-programmet til Norges forskningsråd er den viktigste. • SINTEF TTO forvalter investeringsfond som kan investere i de etablerte selskapene. Dette er viktig blant annet for å synliggjøre reell tro på teknologien. • Investorene i disse fondene er både SINTEF selv, samt også andre fondsinvestorer fra inn- og utland. En av Europas største fondsinvestorer – European Investment Fund (EIF) er den største eksterne investoren i disse fondene. Fondene måles kun på avkastning. • I tillegg inviteres også andre investorer til å investere i de etablerte selskapene. Det er viktig både for å kunne ha godt med kapital, kapasitet og kompetanse tilgjengelig for selskapene, og fungerer også som en kvalitetssjekk. • Gründerne og teamet deres investerer også i selskapet. Det skal være attraktivt å delta i en slik nyetablert bedrift. • En gevinstfordelingsmodell sørger for at det er lønnsomt for fagmiljøene å drive med kommersialisering. • Organisasjonen er bygget opp av teknologer og økonomer, kompetanse innen forretnings- utvikling og investeringsvirk- somhet, og av administrativt personell. DETTE ER SINTEF TTO-FORMELEN Asle Hovda (t.v.) og Jostein Bjøndal er begge investeringssjefer i SINTEF TTO. Her er de utenfor ZEB-laben, hvor nye energiløsninger prøves ut. Laboratoriet er selvforsynt med elektrisitet og varme. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen SINTEF TTO har ansvar for SINTEFs egne kommersialiseringer og forvalter investeringsfond. Fondene investerer i oppstartsselskapene som slik får startkapital i ryggen. SINTEFs egne fond har til nå investert 500 millioner kroner i totalt 42 bedrifter. I tillegg har eksterne investorer bidratt med totalt tre milliarder kroner. Flere av bedriftene er solgt til større selskaper. FAKTA gemini • 2025 40
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=